Friday, September 19, 2008

Du er en arrogant, selvopptatt, jævla idiot

Etter en uke med intens seing av nyere norsk film begynner jeg å få et anstrengt forhold til ettertenksom humor om stakkarslige mennesker, grøsserklisjeer i norske naturomgivelser, og generelt scener hvor karakterer snakker sammen, (monologer går greit). I dag skal forholdet anstrenges ytterligere.

Jeg er Dina (2002) - Narm: Et filmøyeblikk som er ment å være dypt alvorlig, men er så klønete utført, overdrevet sippete, eller totalt absurd at det bare blir morsomt i stedet. Ga opp etter: 5 minutter.

Mors Elling (2003) - Nei interessant er ikke Elling at jeg vil se forhistorien hans også. Ga opp etter: 7 minutter.

Mannen som elsket Yngve (2008) - God musikk, troverdig dialog. Begynner langsomt, men dette er jo faktisk ordentlig bra. Så hele.

Rovdyr (2008) - Hvorfor måtte de begynne å snakke? Ga opp etter: 10 minutter.

Kunsten å tenke negativt (2006) - Optimist vs pessimist er et fint konsept, men det blir ikke ekte, bare en enkel karikatur. Ga opp etter: 12 minutter.

Den brysomme mannen (2006) - Dårlig på en rar og sjarmerende måte, bare ikke rar og sjarmerende nok. Ga opp etter: 15 minutter.

Ulvenatten (2008) - At tsjetsjenske terrorister skulle gidde å holde deltagerne i et debattprogram på norsk TV som gisler er et latterlig selvopptatt filmkonsept. På den andre siden er terrorist-actionthrillere en latterlig selvopptatt sjanger. Ga opp etter: 14 minutter.

Sånn .. da kan jeg la det gå ti år til neste gang. Neste: Oppsummering og endelig dom, av en nå ferdigutlært (eller iallefall selverklært) ekspert på nyere norsk film.

Labels: , ,

0 Comments:

Post a Comment

<< Home