Jævelskap blir liksom rutine når du lever som gangster
I del 1 av denne serien satte jeg meg fore å se alt jeg kan få tak i av nyere norsk film, i et forsøk på å konfrontere mine utdaterte Vibeke Løkkeberg-baserte fordommer. Seks tilfeldige filmer ble forsøkt sett, en slapp såvidt igjennom. I dag fortsetter jakten.
Amatørene (2001) - Spredte tilløp til munnvikhevelse. Min mistanke om at nyere norsk film anser stakkarslige mennesker som en gullgruve for ettertenksom humor styrkes. Ga opp etter: 10 minutter.
Gymnaslærer Pedersen (2006) - Stort tema, liten film. Gymnaslæreren gjennomgår 70-tallets kanskje raskeste kommunistomvendelse, fra småborger til AKP(ml)'er på to minutter (jeg målte). "Neimen jøss, er jeg en kapitalistisk utsuger? Okey!" Arkivopptakene er interessante. Ga opp etter: 24 minutter.
Izzat (2005) - Jeg sier ikke at man ikke kan lage gangsteroppvekstfilm fra pakistanermiljøet i Oslo på 80-tallet, bare at det er en vanskelig oppgave for viderekomne. Sikt lavere! Ga opp etter: 12 minutter.
Jenter (2007) - Huh..? Tittelen er iallefall beskrivende. Ga opp etter: 7 minutter.
Kill Buljo (2007) - Her er det mye kløning og dårlig skuespill, men du verden hvor gøy det er. Teite vitser som ikke irriterer, jevnlige latterbrøl og stort sitatpotensiale. ("Jompa, det e en ting du skal vite. Det e æ som e far din. Nææ, æ bare tulle. Men æ ha pult mor di.") Så hele.
Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet (2008) - Privatetterforsker blir ikke trodd av dumme politifolk. Åjøjemeg. Ga opp etter: 10 minutter.
12 filmer så langt, og minst like mange igjen!
Labels: Movies and TV, Norsk film, Random Movies
2 Comments:
Så kan man jo spørre seg hvorfor noen vil seg selv så vondt at de vil se norsk film.
Skjønt, greit nok når du har guts til å innrømme at du ikke gidder å se ferdig.
Vibeke Løkkeberg har vel skremt mange talentfulle fra å prøve å lage gode filmer (i tillegg til å legge beslag på store deler av støtte-kronene).
:-D
Tja, av samme grunn som jeg ser andre filmer, i håp om å finne gullkornet i komposthaugen. Det gjelder bare å tørre å skru av når man mister interessen, og ikke tvinge seg selv til å se en film ferdig fordi den er bra til å være norsk eller av pliktfølelse.
+ jeg har lyst til å kunne erklære meg selv som ekspert på norsk film. ;)
Post a Comment
<< Home