En koalisjon med FRP ville ikke betydd at Venstre støttet FRPs politikk. Det er alltid avstander mellom partier i en koallisjon, det er jo derfor partiene ikke slår seg sammen og blir ett parti.

Jeg våger den påstand at det er større reelt politisk sprik innad i den rødgrønne koalisjonen. Partiene er uenige om NATO, Afghanistan, EU, Formueskatten, Kontantstøtten, Oljeboring i Lofoten og mange andre rene JA/NEI-saker.

I mangel av reel politisk avstand mellom Venstre og FRP falt Sponheim til slutt for en av de styggeste og mest udemokratiske av alle fristelser. Han omtalte FRP og dermed 20% av velgerne som individer med et “menneskesyn” som ikke kvalifiserte til å samarbeide med han.

Jeg tar avstand fra Carl I. Hagens skadefryd på valgnatten. På den andre siden mener jeg at Sponheims indirekte skittkasting på 20% av velgerne både er feigere og mer udemokratisk.

I denne stund hvor det ligger “farvel-protokoll” ute på VG Nett minner jeg om: Det at Sponheim må ta konsekvensene av at han feilet, gjør han ikke til en stor politiker. Han blir verken bedre eller dårligere av å gå av.

Min nekrolog over Sponheim er at det er oppsiktsvekkende at en person som i mange år har vært så opptatt av nyanser i samfunnet, maler et så sort/hvitt bilde av et borgerlig parti som ikke engang var hans motstander. Jeg skulle gjerne overhørt noen av samtalene han hadde med Stoltenberg på fisketurene.

I en koallisjon av partier må man forhandle og hestehandle med hverandre. I en mindretallsregjering må man også forhandle og hestehandle med partier som er i oposisjon til sitt eget regjeringsprosjekt. Og det er langt vanskeligere å forhandle med noen man ikke har regjeringsansvar sammen med.

Skal vi få en levedyktig ikke-sosialistisk regjering må partiene på borgerlig side innse at sosialistene har vunnet stort på flertallssamarbeid. Det blir ingen handlekraftig ikke-sosialistisk regjering hvis en slik koalisjon skal utelukke sine egne.

Dessverre fikk vi ikke det en gang.

Om Frp ønsker å komme i posisjon må det lære seg å dyrke enighet, bygge gode personlige forhold og unngå personfokuserende konflikter. Sammen med de andre partnerne må de finne ut hva som er viktigst for Frp, prioritere det og la andre partier gjøre det samme. Pluss å huske at kjøttvekta er ikke det eneste som teller, i politikken har man det motsatte vektstangprisippet…

Forøvrig kan det jo hende at Venstre bør gå mot venstre, og overlate høyresiden til FrP og Høyre. Da får de aldri stemmen min, men det vil være ryddigere enn oppførselen i år.

Venstre har mye bra innenfor miljø og næringsliv. Men istedenfor å fokusere på dette – og alle skandalene i regjeringen – kom fokuset på garantiene og samarbeidet.

Venstre kunne utmerket brukt en evt. vippeposisjon etter valget. Frp har ikke flertall, så politikken deres ville uansett ikke kunne gjennomføres uten etter avtale med Venstre. Men å fokusere på konfliktene først… så utrolig dumt.

Det store problemet på borgerlig side, er at Frp er umodent, konfliktskapende og svært dårlige til å bygge personlige relasjoner. Hvor godt forholdet til de potensielle samarbeidspartnerne var, demonstrerte de selv i går med skadefryden mot Sponheim.

Om Frp på sikt vil med i regjering, må de lære seg å bygge personlige relasjoner med andre. De må også lære seg å finne sammen om ting man er enige om, og hestehandle om andre ting – og ikke lage personfokuserte konflikter overalt. Ta Sp, f.eks. – de vet hvilke alternativer de har, de prioriterer sakene sine. De får gjennomslag for noen av dem, og lager ikke konflikt om alt annet til gjengjeld. Et veldig langt steg fra et selvbevisst, umodent og flankeplassert Frp…

Frp og Venstre tapte valget for oss fordi de gjorde det mulig å fokusere på sine svakheter istedenfor å konsekvent snakke om sakene de brenner for. Begge tapte på meningsmålingene, Frp hadde bare et mye høyere utgangspunkt.