Tuesday, September 22, 2009

Inn i skjærgården hjemme og takke tyskerne for sist

Mannskapet ombord var unge folk, må være det. Denne båten som er skapt for fart og dristighet, krever menn som er i slekt med den selv. De minner vel mest om flygere, utsatt for omtrent samme psykiske og fysiske påkjenning: uke etter uke er de i beredskap av første grad, sover med klærne på, ferdig til å gå ut. Den dirrende hastigheten gjør det uråd noensinne å slappe av under fart; er det sjø, blir de dyvåte på et blunk. I jaget og sprøyten står det vesle mannskapet på dekket, i hvite gensere og stålhjelmer. De er utålmodige som skipet sitt, de er mennesker skapt for offensiv. De har ansiktene vendt framover. De omfatter båten sin med nidkjær lokalpatriotisme, og omtaler bekvemmelighetene på den øvrige norske marine (som sannelig ikke er overdådige) med hoderystende skepsis, de liker sine innsmett hvor det er utrolig at så mange mann kan sove, der er ikke til å være, bare til å hvile det aller nødvendigste. De vil brukes, brukes opp i denne desperate frihetskampen som nå er brutt løs i verden. Handling får de; men det de drømmer om er å gå - snart - med båtene sine, mange båter, inn i skjærgården hjemme og takke tyskerne for sist mellom øyer og skjær som de kjenner som lommen sin.
- Nordahl Grieg, Flagget

Labels:

0 Comments:

Post a Comment

<< Home