Mens jeg skrev anmeldelsen av Under en hårdere himmel fant jeg noe alldeles fantastisk: Alle årgangene av Folk og Land fra 1948 til 2003.

Folk og Land var tidskriftet for tidligere NS-medlemmer. Her fremholdt de sin versjon av okkupasjonshistorien, jevnt og trutt gjennom 55 år, inntil både lesere og skribenter hadde dødd bort.

Mange artikler handler om rettsoppgjøret etter krigen. Andre om hvordan den offisielle krigshistorien er feil. Mye handler om å finne en balansegang mellom det å rettferdiggjøre seg selv og å ta avstand fra nazistene. NS-veteranene vil både unskylde tyske overgrep og unngå å bli assosiert med dem.

En interessant artikkel er Da jødene skulle forsvares var det lite futt i de “gode nordmenn”! Her forteller en NS-mann om hvordan han nektet å stemple J i jødiske pass.

I en annen artikkel benektes imidlertid hele jødeutryddelsen. Skribentene er iallefall enige om at det ikke var NS sin skyld, hva det nå enn var som hadde skjedd.

Det aller morsomste er artiklene til en hr Anders Lange. Det kan da ikke være ..? Joda. Lange skriver som selverklært jøssing, og kritiserer både NS og Folk og Land (“hvorfor holder De på med å late som om gasskamre ikke eksisterte i Tyskland?”), men også rettsoppgjøret. Noe ideologisk sympati kan jeg ikke spore. Motivasjonen ser ut til å være forsoning med motparten, ikke ulikt Bjørneboe.

Les f.eks. “Erkjennelse fra begge sider – er den umulig?” Del 1, 2, 3, 4.