Pakistanske storfamilier, hipstere med engangsgriller, solbrune trygdemisbrukere og omstreifende ungdomsgjenger

Aslak Nore - Ekstremistan (2009)

Jeg har gått rundt med deja vu i forhold til tittelen på Aslak Nores Ekstremistan.  Det slo meg faktisk ikke at han hadde hentet den fra Nassim Taleb, mannen bak min favorittbok fra 2000-tallet, The Black Swan.  Jeg innrømmer det: Jeg er en fordomsfull snobb, som tenker at norske skribenter stort sett sitter og gruppeonanerer på ett eller annet kulturhus.  Inntil det motsatte er bevist.

Nore skriver at Norge er i endring, og kanskje er denne boken en del av den endringen, dette at nordmenn nå sitter og tenker på ting som tillitsdynamikk i flerkulturelle samfunn og evolusjonsbiologiske tilnærminger til rettsvesenet.  Ideer beveger seg kjappere, og vi blir mindre like.  Jeg sier ja takk til et slikt Norge, fordi det er mye bedre enn det forrige.

Og jeg sier ja takk til denne boken.  Den er ærlig og nyansert og fri for ekstreme forenklinger.  Ekstremistan er ikke et partsinnlegg fra en Kulturkriger i den bitre debatten vi alle kjenner og hater, men snarere et utgangspunkt for en ny debatt om det flerkulturelle Norge.

Boken overlapper delvis med Harald Eias serie Hjernevask i innhold og stil, og har blitt møtt med noe av den samme syrlige, nedlatende kritikken.  Den tonen er jeg så forbannet lei av.  Selvsagt er svarene Nore kommer med diskuterbare, i den grad han leverer noen svar. Men han leter på interessante steder. Hva i all verden er alternativet?

Jeg gir ikke helt opp fordommene mine om norske skribenter. Fordommer er gøy. Men det er enda gøyere å få dem motbevist.

3 thoughts on “Pakistanske storfamilier, hipstere med engangsgriller, solbrune trygdemisbrukere og omstreifende ungdomsgjenger

  1. Magnus Itland

    Det er ikkje innvandringa som har opna Norge, men film, fjernsyn og Internett. Om vi alle hadde vore vinterbleike og norsktalande, hadde vi likevel ikkje vore fanga i femtitalet for alltid. Sjå Island og Japan.

  2. Bjørn Stærk

    Jepp, det også – og spesielt internet. Det er en helt utrolig endring vi har gjennomgått innen medier de siste 30 årene, fra partipresse og kringkastingsmonopol til det fantastiske kaoset vi har nå.

    Ellers kan du godt si at innvandringen ikke har “åpnet” Norge så mye, men _fraværet_ av innvandring ville forutsatt en kulturell lukking som neppe kan være sunn. “Rare mennesker fra andre land som flykter fra undertrykking? Ikke vårt problem!” Tanken på et etnisk homogent samfunn framstår for meg uansett som ganske merkelig. Og det er også noe av det Nore er inne på i boka – det nytter ikke å være for eller mot det flerkulturelle samfunnet, og for oss som er født inn i det er det ikke aktuelt å lete etter noe alternativ. Vi vil bare få det til å fungere.

Comments are closed.