Valgfri meningsbredde

Jeg har ikke tenkt å skrive noe om den israelske bordingen av hjelpekonvoien til Gaza, fordi Midtøsten-konflikten er enda en sak jeg er lei av at nordmenn later som om de er eksperter på.  (Vær litt originale: Velg side i Thailand-konflikten eller noe!)

Men det slo meg akkurat hvor mye bredde det er i meningene om denne hendelsen blant nordmennene jeg følger på Twitter.  Alt fra total fordømmelse til forståelse.  Det rare er ikke at nordmenn har delte meninger om Midtøsten-konflikten, men at det var så lett for meg å få oversikt over bredden.

Jeg er bekymret for at internet gjør det lettere for oss å stenge ute alle andre kilder med informasjon og meninger enn de vi er enige med.  Men dette går begge veier: internet gjør det også lettere å følge med på mange ulike kilder.  Hvis du vil.  Valget ligger hos hver og en av oss.

Midtøsten-dekningen i mediene har litt bredde, men ikke mye, og er for det meste ganske forutsigbar.  Og aller viktigst: Det er lite du som TV-seer eller avisleser kan gjøre med det.  På nettet bestemme du selv hvor mange alternative virkelighetsforståelser du vil bli eksponert for.  Det er farlig, for du kan lett velge kun én, men også spennende.

Det som overrasket meg litt var at det var nettop på Twitter jeg fant bredden i denne saken.  Dekningen i bloggene jeg leser har vært smalere.  Årsaken er kanskje at det er lettere å beslutte å følge noen på Twitter enn det er å abonnere på en blogg.  Lovende!