Selv sentrale folk i Arbeiderpartiet og AUF var på vakt mot “misbruk” av sovjetiske dissidenter, som her ved nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen:

“Det som fremdeles blir slått hardt ned på, er såkalt ondsinnet propaganda mot sovjetstaten. I den forbindelse er det forstemmende å notere hvilken rolle Solsjenitsyn har spilt for reaksjonære krefter i vårt eget land når det gjelder ensidig å trekke fram negative sider ved det sovjetiske samfunn. Særlig når en har notert hvilke syn den samme Solsjenitsyn har på visse utenrikspolitiske spørsmål. … Imidlertid virker det som om Solsjenitsyn – som har vært dyktig til å skaffe seg presse i vesten – har meget begrenset støtte i det sovjetiske folk.”

Sitatet er sakset fra Sigbjørn Johsens reisebrev etter at en AUF-delegasjon hadde besøkt Sovjet i 1976. Med på turen var også Anne Lise Bakken. Det kan være på sin plass å lure på hvordan Johnsen kunne være så sikker på at Solzjenitsyn mangler støtte i folket. Kunne han diskutere dette fritt med russiske borgere i Moskvas gater? Uttalelsene vitner om mangel på forståelse for det sovjetiske systemet (eventuelt manglende vilje til å forstå). Og på dette tidspunktet var Johnsen 26 år og ingen uvitende jypling – snarere en ung mann som så det han ville se, guidet av representanter for russiske myndigheter.

- Bård Larsen, Idealistene (2011)