I september 2003 ble det sprengt en bombe utenfor lokalene til menigheten Sannhetens Ord i Slemmestad. Vinduer 100 meter unna ble blåst ut, og bare tilfeldigheter gjorde at ingen kom til skade. Bak angrepet stod et søskenpar med nære forbindelser til menigheten. De anklaget Sannhetens Ord for å være en sekt, som drev med hjernevask og streng kontroll av livet til medlemmene.
Mediedekningen etter angrepet var sympatisk for søskenparet, og fokuserte på sektbeskyldningene mot Sannhetens Ord. Eksmedlemmer ble sitert på at de hadde full forståelse for angrepet, og sekteksperter brukte anledningen til å advare mot det omfattende sektproblemet i Norge. Angrepet ble ikke vinklet som et terrorangrep på uskyldige, men som et tragisk resultat av en fanatisk sekts overgrep mot egne medlemmer.
Men var angrepet egentlig så forskjellig fra det å kaste en bombe mot en synagoge? Det er et av spørsmålene Audhild Skoglund stiller i boken Sekter.