Valgkamp 2009 - Miljøvern

I valgkampåpningen foretok jeg en kjapp og usaklig oppsummering av partiene det er uaktuelt at jeg stemmer på i år. Kun Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet står igjen. Jeg er en vingler, og har sjelden stemt på samme parti to valg på rad, men det har som regel vært ett av disse tre. Det er de jeg nå vil fokusere på, ett emne om gangen. I dag: Miljøvern.

Jeg har et ambivalent forhold til miljøvern. Jeg er for miljøvern, men skeptisk til miljøvernere. De framstår ofte som dogmatiske, med en naturmystisisme jeg ikke deler. Miljøvern er til for mennesket. Ingen skal leve i fattigdom for å bevare utrydningstruete dyrearter eller lette på rike idealisters samvittighet. Samtidig er det først og fremst verdens fattige som lider av miljøproblemer og klimakaos.

FrP har liten troverdighet i dette spørsmålet. De har tonet ned klimaskepsisen, (en skepsis jeg ikke deler lenger), men det er tydelig at for FrP er miljøvern en pliktsak. Lyspunktet er at de er åpne for kjernekraft. Kanskje er det et blindspor, men isåfall et forfriskende udogmatisk blindspor.

Høyre står litt sånn midt i mellom.

Venstre kommer klart best ut. Jeg liker ambisjonene, og selv om jeg tror mange av de foreslåtte tiltakene vil være dyre og/eller meningsløse, så må noen gå i front for å eksperimentere med løsninger, for å finne ut hva som fungerer, og gjøre nye oppdagelser. Hvis ikke Norge, hvem?

Oppsummert i blogbite-vennlig logoform: