Men far, hva har du tenkt å gjøre i morgen, da?

Jeg er en gretten bokleser for tiden. Etter En nødvendig død har jeg lagt bort Richard Sennett's The Craftsman, fordi han begår de vanlige journalist-tabbene om Linux og Wikipedia, Jack Vance's The Demon Princes, fordi jeg vet han kan bedre enn uinspirert Batman in space, og nå kom jeg bare 60 sider i Thomas Hylland Eriksen's Storeulvsyndromet før jeg begynte å bla.

I dette tilfellet skilles bok og leser uten stor bitterhet. Emnet er interessant: Hvordan kan mennesker i verdens rike samfunn finne lykken, og slutte å syte?

Men jeg har vært gjennom dette før, tenkt ca de samme tankene. Og da gjenstår det bare å irritere seg over filleting, som at Eriksen tror at nydarwinisme er en moralfilosofi som forteller oss at vi skal la genenes interesser bestemme, og de forventede sparkene mot kapitalisme og forbrukersamfunn.

Dette er ikke dermed feil bok for alle. Men jeg konkluderte på dette området for noen år siden, ca på følgende måte: Velstand gjør oss ikke lykkelige, men det legger til rette for at du selv kan velge lykke. Dette krever selvinnsikt, bl.a. kjennskap til hedoniske tredemøller og relative lykkebegreper, som Eriksen tar opp, og vilje til utforskning, til å prøve og feile med sitt eget liv.

Dermed er også erfaringene jeg gjør lite verdifulle for andre, fordi de er knyttet til mine evner og egenskaper. Det nærmeste jeg kommer er å anbefale stoikeren Epictetus, (hos Eriksen ikke engang nevnt), men ikke alle er egnet til å få noe ut av ham.

Men hva så? Din lykke, ditt ansvar.