En plirende smilende jøde bak disken
Konrad har samlet rasistiske og antisemittiske uttalelser fra Norge i mellomkrigstiden.
«. . . overstrømmes vi av alle lands jøder, kanskje mest russiske. De kommer inn som sildestim. De setter sig fast over hele byen. Det er snart ikke en fruktbutikk (. . .) uten at det står en plirende smilende jøde bak disken. (. . .) Men bare vent, om noen tid finder vi dem som smarte eiere av villaer paa Vestkanten... snart har de foten innenfor en avis, en bank, universitetet, Nasjonalgalleriet!»Lite er nytt i retorikken mot utlendinger som skal oversvømme landet. På 1800-tallet fantes det skandinavere som var redde for "den gule fare", tross at det ikke bodde noen kinesere her. Ordene endrer seg, ("rase" er ut, "kultur" inn), men budskapet er ofte det samme.
«Vi har ingen forpliktelse til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter, vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelse til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier. » og «En god del av disse utlendingene som kommer hit til landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet.»
«Arvelæren har allerede i høi grad rasjonalisert avlen av husdyr og kulturplanter. Den bør også bli grunnlaget for rasjonell menneskeavl. Ellers vil vi mennesker fra en fin rasehunds synspunkt være kjøtere.»
Labels: Quotations, Valg 2009
posted by Bjørn Stærk @ 10:12 PM
2 Comments
2 Comments:
Takk for den!
Det er ikke tvil om at vi i mellomkrigstiden var både mindre opplyste, mer isolerte, mer religiøse og mer redd for folk som er annerledes enn det vi er nå. Går vi lenger tilbake i tiden brente vi hekser og satte barn med funksjonshemninger ut til ulvene.
Siden mellomkrigstiden har Norge forandret seg fra et luftattig religiøst ensartet land langt fra resten av verden, til et land med åpen økonomi og stor aksept for individuelle forskjeller hva angår tro og seksuell legning, og vi har ikke minst fått likestilling mellom kjønnene.
Dersom innlegget om "En plirende smilende jøde" var et forsøk på å sette dagens integrerings- eller asyldebatt i et historisk perspektiv, overrasker det meg veldig. Fordi det rammer de svakeste.
Det er interessant å lese hvor skeptisk noen i mellomkrigstiden var mot fruktselgende jøder. Historien er nødvendige rekvisitter i vår samtids teater. Slike rekvisitter kan gi kunnskap, men kan også som alt annet misbrukes.
Det er nettopp den positive endring fra mellomkrigstiden til i dag vi ønsker å ta vare på og å fortsette. Ingen ting er bedre enn å inkludere fremmedkulturelle i samfunnslivet. Jødene ble holdt utenfor, og fikk i mange land ikke engang lov til å eie fast eiendom. I dag er alle enig om at inkludering og integrering er nødvendig for at mennesker med forskjellig bakgrunn skal leve i gjensidig forståelse, toleranse og sameksistens.
Å få integrering til i dag hindres imidlertid ikke av vår frykt for utlendinger. Det er jo derfor vi ler når vi leser om jødefrykten i førkrigstiden. Jeg vil påpeke at det heller ikke er innskrenkninger i friheten i Norge for de som kommer hit som vanskeliggjør integrering. Det er heller ikke fordommer mot folk av andre raser som står i veien. I Norge har vi et ekstremt avslappet forhold til religion, og det er like naturlig å ha Barrac Obama eller Nelson Mandela som sitt største forbilde som noen som helst hvit europeer.
Vår utfordring i integreringspolitikken er at vi har overrepresenterte segmenter fra enkelte kulturer hvor mennesker dessverre behandler hverandre ganske likt det vi gjorde for to tre hundre år siden.
Vi har valgt å ta inn mange mennesker fra kulturer hvor voldtektsofre steines til døde, eller hvor det å vise en hårlokk er en uanstendighet som krever offentlig fysisk avstraffelse.
I Norge i dag har vi innenfor store miljøer en massiv kvinneundertrykking, kjønnslemlestelse, kulturbetinget vold mot barn, tvangsgifte, fundamentalisme og en del æresbegreper og blodhevn som tilsvarer den kultur vi selv hadde i middelalderen. I store deler av verden er det faktisk fremdelses slik at kvinner og barn regnes som en vare omentrent på linje med kyr og geiter.
Det er nok komfortabelt å tro at virkeligheten er vakrere enn det som fremkommer i offentlige statistikker og vitnesbyrd fra undertrykte enkeltkvinner i innvandrermiljøer. Det er fristende å lulle seg inn i en slik oppfatning for å slippe både å se og å ta tak i den store utfordingen integrering og inkludering er i dagens Norge.
Vi har reelle utfordringer i vår tid, men som absolutt kan løses. Slike problemer forsvinner imidlertid ikke av å ignorere, bortforklare, fortie eller av å latterliggjøre de som peker på problemene. Da gjør vi de svakeste av de svake stor urett.
Post a Comment
<< Home