Wednesday, July 15, 2009

Valgkamp 2009 - Skatt og økonomi

Jeg vil ikke ha skattelette for meg selv. Jeg tjener over gjennomsnittet, og har nok til mine behov. Det blir merkelig når, desto mer folk tjener, desto mer opptatt blir de av å redusere skatten sin. De som trenger skattelette er jo de med middels eller lav inntekt, og huslån og familie.

Man bør ikke ta pengene til folk uten å ha en veldig god grunn for det. Staten drives i dag etter Kjekt å ha-prinsippet. La oss iallefall kutte bort de mindre viktige offentlige utgiftspostene, og gi disse pengene tilbake til innbyggerne. Det er f.eks. 12 milliarder å hente i å oppheve jordbruksavtalen.

Samtidig bør vi effektivisere de nødvendige utgiftspostene. Staten er et tungrodd firma, og som eiere bør vi stille krav til hvordan den løser oppgavene vi gir den.

Ut over dette er jeg mer opptatt av ryddig skatt enn av lav skatt. La oss forenkle skattesystemet. Skattesatsen behøver ikke være flat, men jeg vil fjerne alle særunntak og særavgifter. Dette vil det bli bråk av, men det burde være et langsiktig mål.

Venstre bryr seg lite om skatteletter. Høyre og FrP står for mye av det samme, ikke så langt fra meg. Forskjellen mellom dem er at FrP vil bruke mer oljepenger, noe jeg ikke har noen mening om. Men Høyre gjorde bare småjusteringer på dette området sist de satt i regjering. Da hjelper ikke gode prinsipper. Andre folk må til. I denne saken lander jeg derfor på:
Tidligere i denne serien: Uaktuelle partier, miljøvern, samferdsel, narkotika, kultur, utenrikspolitikk, skole, innvandring/integrering/Islam og helse.

Labels: ,

3 Comments:

At 24 July, 2009 15:18 , Blogger Konrad said...

Høyt skattenivå er problematisk av flere grunner. En er vridninger i folks valg (henger mest sammen med lite nøytral skattlegging). En annen er det prinsippielle, at folk må få bestemme over egne penger. En tredje er staten er en dårligere beslutningstaker enn enkeltpersoner (som "har skoen på"). Osv.

Men: En stadig voksende stat/offentlig sektor er den økonomiske vekstens iboende faenskap fordi produktiviteten stiger mye mer i landbruk og industri enn i tjenesteyting (som staten driver med), dermed vil stat og kommune få stadig mer av BNP. På enkelte områder er faktisk staten en bedre beslutningstaker enn individene.

 
At 24 July, 2009 18:23 , Blogger Bjørn Stærk said...

Det er gode grunner til å ha lavere skatter enn vi har. Men jeg forstår venstresidens skepsis når de peker på at det er de rike som bryr seg mest om dette. Mange gjør det nok fordi de er tungt inne i næringslivet, og ser effekten skattekutt kunne ha. Men det må formidles bedre.

 
At 24 July, 2009 18:40 , Blogger Konrad said...

Vel, det er minst to diskusjoner. Det ene er omfanget av skattene totalt sett (dermed statens andel av BNP). Det andre (og kanskje viktigere per i dag) er profilen på skatter og avgifter, dvs hva som skattlegges og hvilke effekter dette har på bedrifters og husholdningers atferd. En mer balansert profil kunne også økt aksepten for skatt, f.eks. fjerning av toppskatt og formuesskatt kombinert med full beskatning av kapital.

 

Post a Comment

<< Home