Dette er ganske fundamentalt og krever dyptstikkende spørsmål.
Om din død vil redde to andre liv. Villle du da valgt å dø ?
Om ja : Du ser at døden er en nødvendighet og går på kompromiss med respekten.
Om nei : Du setter degselv fremfor to andre liv, og det er heller ikke respekt for liv.

Det jeg prøver å si er at passifisme ikke er reellt i alle situasjoner.

Slik er det med krig også.
Tyskland rullet inn i Sudatenland, Østerrike og Polen. Så kom krigen og Frankrike, Skandinavia m.fl. for tur.
Om man der og da ikke hadde tatt standpunkt og sagt : Disse jødene får bare dø. Det er ikke verdt å krige for.
Hva slagt moral har man da ?
Eller det norske folks frihet og demokrati er verdt så lite at jeg skyter ikke på noen for det ?

Nei – passifisme er lett å ty til når man ikke står ovenfor situasjonen. Og ikke minst er det lett å ty til når man er ung og tror at militæret er et år med krabbing i gjørma.

Men, når andre faktisk er ute etter å ta en så må man forsvare seg. Ikke se på eller re opp senga til de eldre.