Høyre, AP, SP, KRF, ja til og med kommunistpartiet Rødt har tilgang på sympatiserende talerør i det norske mediebildet. Men et parti som har 20-25% av stemmene har det ikke. En rekke undersøkelser viser at ca. 2% av journalistene sympatiserer med FRP. Eliten i media, politikk og offentlig samfunnsliv lar det jo også gå sport i å “avsky” partiet. Man kan da tenke seg til hvor mange saklige og objektive lederartikler som skrives om FRPs politiske løsninger i løpet av et valgår. Altså artikler hvor FRP imøtegås med saklig argumentasjon. Man må være hjerteskjærende naiv for å tro at de positive sidene ved FRPs praktiske politikk noen sinne har blitt løftet fram av den 4. statsmakt.

Hva er for eksempel aggressivt eller usaklig ved å internere identitetsløse asylsøkere? Dette er gjeldende politikk i flere og flere europeiske land. Vi har i Norge i dag 32.000 asylsøkere som vi ikke vet hvor er, og i mange tilfeller vet vi heller ikke hvem de er.

Er det virkelig usaklig eller aggresivt å peke på at massiv kvinneundertrykking, tvangsgifte, kjønnslemlestelse, kulturelt betinget familievold og religiøs fundamentalisme utgjør det definitivt største hinder for integrering av både asylsøkere og andre fra den ikke-vestlige kultur.

Er det veldig radikalt å mene at helse og omsorgstjenester skal finansieres av staten, men at de allikevel delvis kan produseres av private aktører (ref. slik som private barnehager)?

Bilister i Norge betaler dobbelt så mye som veiene koster. Inkludert bilulykker, støyskjermer og tiltak for myke traffikanter. Er det radikalt å være motstander mot at statens melkeku ihvertfall skal fritas for bompenger og rushtidsavgifter i tillegg?

Blir den økonomiske politikken i Norge satt over styr om vi bruker 30 milliarder (FRPs forslag til statsbudsjett for 2009)mer oljepenger hvert år av et overskudd på 200-400 millarder per år? Kommer ikke det an på hvordan pengene brukes (investering/forbruk)?

I de aller fleste land som vi liker å sammenligne oss med er det medias oppgave å kontrollere makta. Herunder hvordan staten bruker penger og hvor effektivt samfunnsoppgaver løses. I Norge virker det som om det er medias oppgave å undergrave det største opposisjonspartiet.

Hvis man løfter blikket ut i resten av vesteuropa vil man finne så godt som hele FRPs partiprogram hos sentrumspartier og sågar sosialdemokratiske partier i disse landene. Så det er ihvertfall ingen grunnlag for å si at FRP er et veldig radikalt parti som søker ytterliggående eller ekstreme løsninger.

I mangel av å imøtegå FRP med saklig argumentasjon ser vi en elite innen politikk, kultur og media som kappes i å stigmatisere et parti som har reell kontakt med grasrota.

Dette lett hysteriske forhold til sin egen befolkning kan blant annet oppsummeres i at effekten av FRPs enkelte løsninger ikke diskuteres. Media oppgir kun en sluttsum, der det konkluderes med at dette er FY. Og definitivt alltid uten å trekke frem en eneste enkelt løsning hvor som det kan sies noe som helst positivt om. Man finner det, som Konrad skriver, meningsløst å møte FRP med saklig argumentasjon…

Men dessverre (for Frp) ikke nok til å overbevise (sånne som) meg. Mine innvendinger mot Frp (økonomisk politikk, samferdsel, aggressive/usaklig innvandringsretorikk) er så vesentlige at alle de gode sidene ved partiets politikk aldri kan veie opp for dette. Derfor kommer Frp ikke i regjering før det blir et reelt liberalt parti med en ansvarlig økonomisk politikk, i dag posisjonerer partiet seg motsatt.

Innvandring og asyl er langt i fra uproblematisk, men Frps tilnærming (iallefall når f.eks. Ellingsen, Amundsen eller Sandberg snakker) legger så håpløse premisser til grunn at jeg synes det blir meningsløst å møte den med saklig argumentasjon. Jeg har stor respekt for Stærks sympatisk tilnærming, men jeg klarer det bare ikke.