Horrible, evil music

Oh god, I had forgotten that this horrible horrible tune existed. You may have, too, but misery is better when shared.

Richard Clayderman - Ballade pour Adeline



This is one of the most idiotic, pretentious songs ever made. I hates it, I hates it, (and like it).

Gerry Rafferty - Baker Street



It's not just this track, I hate everything about OK Computer, that truly great and truly awful album. To me, OK Computer stands for everything that's wrong about people, in general. Whenever somebody says "well, people aren't so bad", I reply: "Then how do you explain OK Computer?" And that settles it. Among this album's many crimes, it inspired Coldplay.

Radiohead - Fitter, Happier



To prove I don't live entirely in the past, here's a song I heard from a cellphone the other day. I play it here in the hope of preventing it from becoming some sort of monster hit that eats everything in its way.

Alexander Rybak - Fairytale (Cthulhu version via Dodofuglen.)

But never mind whether you deserve the attention

Seth Godin talks about promoting ideas and products by standing out and finding a "tribe" to lead:





Via Raymond M. Kristiansen, who finds this inspiring in his political activism.

I'm ambivalent. On one hand, Godin is no doubt correct that this is a good way to do marketing today. Stand out, be noticed, even at the risk of failure. Aim to be loved or hated by a few, avoid being merely tolerated by the many. Don't be "very good", be brilliant or terrible. Safe is risky.

On the other hand, this is just yet another variation on traditional branding, and how is that supposed to inspire us? Stand out .. by placing your product in a clever way at the store. Be noticed .. but never mind whether you deserve the attention.

Good marketers are always at the forefront of mass psychology. Instead of copying the masters of manipulation, we should ask: What does it say about me that this is how I'm being marketed to? Is that who I want to be?

I imagine a world where everybody listens to Seth Godin, and it depresses me.

Godin asks us to change the world. For me that change involves not being afraid of being boring, if that's what the message deserves. It involves doing things that are genuinely new and genuinely worth doing, not repackaging worthless things in a more noticable way.

This desire is exactly what marketers today are trying to manipulate. And for that, I despise them.

Funnet på partinettsidene

FrP er mer liberalistiske enn jeg trodde:
Venstre appellerer i år til psykotiske småbedriftsledere:


"Se barsk ut nå, Erna, men samtidig ansvarlig og landsmoderlig. Sånn ja. Og øynene litt mer igjen. Jess!"


Alt er til salgs, for den som har penger:


Bruk og kast hos miljøpartiet Venstre:

Nå også i gullforgylt utgave, for den kresne AP-ordfører:


Frels dine barn! Europa brenner!


SU har siden 2003 kjempet for neque porro quisquam est qui:


Å nei ju diddnt:

En prosess av kontinuerlig prøving, feiling og tilpasning

Den viktigste, underliggende antagelsen bak teorien om spontan orden (som en moderne, institusjonsbasert markedsøkonomi er et eksempel på) er Hayeks teori om kunnskapens natur. Ikke bare er mengden kunnskap i et moderne samfunn for stor til at noen sentral instans kan få oversikt (informasjonsproblemet), men mye av kunnskapen er lokal, den eksisterer bare hos konkrete mennesker på konkrete steder; eller den er «taus», ikke-artikulert og tar form av skikker, normer og tradisjoner – som kjemikeren og filosofen Michael Polanyi sa: «Vi vet mer enn vi kan sette ord på». For Hayek har dette en klar politisk konsekvens: Vi bør være skeptiske til sosial ingeniørkunst, til politikere som tror det er mulig eller ønskelig å styre hele samfunnet mot et bestemt mål.

Politisk sverger Hayek til en klassisk liberal orden. I et fritt samfunn administrerer ikke staten menneskers affærer. Den «administrerer rettferdigheten mellom mennesker som selv styrer sine affærer», skriver han. Markedet spiller en sentral rolle, ikke som arena for atomiserte økonomiske agenter, men som en prosess av kontinuerlig prøving, feiling og tilpasning. Han er direkte fiendtlig til teorier om sosial rettferdighet, som han anser som luftslott, men ingen motstander av statlige ordninger. Snarere kan Hayeks innfallsvinkel oppsummeres som pragmatisk: Staten har noen sentrale oppgaver i ethvert samfunn, men kan også påta seg langt flere så sant disse ikke forstyrrer selve den spontane orden for eksempel ved å regulere den frie prisdannelsen.

- Torbjørn Røe Isaksen, i en god oppsummering av Hayek's politiske filosofi i Morgenbladet

Drømmen om nettdialog med politikerne

Mange ber om tettere relasjoner mellom politikere og velgere. De vil at politikerne skal blogge og kvitre og være tilstede på sosiale nettsteder, og at de skal bruke disse teknologiene slik du og jeg gjør. De skal linke til andre blogger, svare på kommentarer, og lytte til innspillene vi kommer med.

Når politikerne så tar i bruk nettmediene blir det ofte flaut. Dårlige videoer, døde blogger. Men er det egentlig bedre når de bruker nettmedier på en smart måte? Denne fyren dukker opp i reklamebannere overalt på nettet nå:

Jens vil at du med seks ord skal beskrive hva som er viktig for deg, og så dukker budskapet ditt opp på en vegg av plakater. Snedig, og profft. "Vi lover å lese alle sammen, enten vi er enig eller uenig. Det viktigste er at du bryr deg."

Arbeiderpartiet har skjønt at når nettbrukere ber om dialog med politikerne, så mener vi egentlig: Lytt til meg! Se meg! Gi meg oppmerksomhet!

Ja, så får vi oppmerksomhet da, i form av en klem fra en Flash-applikasjon på en server et sted. Men ingen partier tar politikken sin fra enkeltvelgeres enkeltslagord, iallefall ikke nå som partiprogrammene er vedtatt. Dette er juks.

Problemet er ikke denne websiden, men at drømmen om nettdialog med topp-politikere er forfeilet. Det blir enten flaut eller falskt. Toveiskommunikasjon på nettet tilhører oss velgere, og det er opp til oss å gi det politisk betydning. Det oppnår vi ikke ved at partier besvarer spørsmål på Facebook, eller lar oss tagge på en nettvegg.

She's doing the evil voice

From the third season of That Mitchell and Webb Look.

Neither a grantor of favor or gifts, nor a master or god

To the free man, the country is the collection of the individuals who compose it, not something over and above them. He is proud of a common heritage and loyal to common traditions. But he regards government as a means, an instrumentality, neither a grantor of favor or gifts, nor a master or god to be blindly worshipped and served. He recognizes no national goal except as it is the consensus of the goals that the citizens severally serve. He recognizes no national purpose except as it is the consensus of the purposes for which the citizens severally strive.

The free many will ask neither what his country can do for him nor what he can do for his country. He will ask rather "What can I and my compatriots do through government to help us discharge our individual responsibilities, to achieve our several goals and purposes, and above all, to protect our freedom?" And he will accompany this question with another: How can we keep the government we create from becoming a Frankenstein that will destroy the very freedom we establish it to protect?

- Milton Friedman, Capitalism and Freedom

The (near-)future of toy movies

Via Cartoon Brew. Made by Dan Meth, who writes:

You can tell you are an adult when Hollywood is producing movies based on your childhood shows and toys. It means people your age are directing and financing blockbusters.

A chess game played by Aesir and Jötuns

Why don't Scandinavians make better artistic use of our norse heritage? We treat our sagas as historical relics, when they should be an inspiration for living myths. The only locals who use it well are metal bands, and the odd novel or movie. For more we must go abroad: Neil Gaiman has made good use of norse mythology in Sandman and American Gods, and he also wrote the script to Beowulf.

And here's Poul Anderson's The Broken Sword, a tragic epic written like a norse saga. Anderson's mythology is inclusive - even Satan and his witches play a part - but the norse myths dominate, and especially the Icelandic family saga style, where an axe-murder may begin and end within a sentence.

Orm is a Danish viking who settles in England. Because he worships neither the old gods nor the White Christ of his wife, their thus unproteced firstborn is stolen by an elf and replaced with a changeling, (it happens). The true child grows up a hero in the world of soulless elves, while his changeling twin becomes a berserker. Outside forces find it convenient that the two should meet, and plot their confrontation.

Published the same year as the Lord of the Rings, The Broken Sword is the more faithful reinvention of Northern European mythology. Good does not defeat evil, victory is not glorious. All creatures are the pawns of the gods and the fates, and what their purpose is with all this bloodshed who can say?

(Btw: I read the original version.)

And a wanderer by trade

This touches my programmer's heart. Kraftwerk - Die Roboter:



My favourite Dylan song, sung by some guy in a weird hat. Bob Dylan - One More Cup of Coffee:



This is why MTV doesn't play music videos any more. Jethro Tull - Steel Monkey:

Are Jews electric?

I find it difficult to review audio books. The voice interferes with my internal monologue, and I can't mark quotes to use in the title. But I'm going to try, from now on, because why not?

Thomas Sowell's is the kind of political incorrectness I like. Not the kind that hides dumb prejudice behind smart words, but the kind that thinks freely and soundly in uncomfortable and unpopular ways.

The essays in Black Rednecks and White Liberals deal with slavery, privilege, and the causes of cultural success and failure. In one essay, Sowell argues that black American ghetto culture is an inheritance from Southern rednecks, who inherited it from the English-Scottish border region. Far from something to preserve for its African authenticity, it is something to rise above.

Elsewhere he emphasizes that slavery was not uniquely American, but a common factor in all parts of the world. What was unique to America (and Britain) was that somebody eventually objected to it on moral grounds.

The common theme of these essays is one I agree with, that we should not abuse history as a source of moral myths for our time, but accept it for the ugly mess that it is. Disadvantaged groups should not look to the past for excuses, but focus on self improvement in the present.

Some ideas here are uncontroversial, others speculative, but I'm beyond the need to fully agree or disagree with a book like this. I value it for being interesting and well argued, and reserve judgment for later.

What do you mean, "no lyrics"?!

Justice - Stress



(Then watch the parody.)

Justice - Planisphere part 1



Justice - Planisphere part 2



Justice - Planisphere part 3



Justice - Planisphere final

The Science of a Good Beer

Grab a (good) beer, and watch Dave McLean explain how he brews.



I love listening to experts explain their field in their own words, without having to conform to news conventions.

Den farlige Islamdebatten

Dagbladet spurte nylig synsere om muslimer kan komme i flertall i Norge, og hva dette isåfall vil medføre. Begge sider ble invitert, og artikkelen gjorde ikke mer enn å videreformidle ulike synspunkter.

Mange ble mer provosert av at spørsmålet ble stilt enn av svarene på det. Konrad kalte hele artikkelen illeluktende, og anklaget Dagbladet for å ville melke en lukrativ islamfobi-trend.

Jeg forstår kritikken. Spørsmålsformuleringen setter feilaktige premisser, så som at norske muslimer er og vil forbli en enhetlig gruppe.

Men debatten var i gang lenge før Dagbladet plukket den opp. Å starte en debatt på dårlige premisser er uansvarlig, men å oppsummere en debatt som allerede pågår er ikke bare ansvarlig men verdifullt. Og det er nettop den hånlige "æsj så ekkelt!"-tonen som er årsaken til at debatten kom slik på villspor i utgangspunktet.

Skal avisene nå spørre hva som skjer hvis det blir for mange jøder i Oslo?

1) Hvis dette ble diskutert av mange nordmenn burde avisene absolutt plukke det opp. Hvis en avis velger feil side kan man kritisere den for det, men ikke for å oppsummere debatter som allerede pågår.

2) Ja hvorfor ikke? Hva er vi redde for? En avisartikkel er det ikke verdt, men jeg håper at flere enn jeg kan besvare et slikt spørsmål om vi skulle møte det, og ikke løper avgårde i vill panikk. Hvis ikke, hva hindrer en ny fremvekst av jødehat?

Islamdebatten i Norge trenger en opprydning, men ikke av folk som er redde for å få skitt under neglene.

40's movies marathon - part 14

The Lady Eve (1941, USA) - Barbara Stanwyck goes on the prowl on a cruise ship, looking for a sucker to swindle, and finds Henry Fonda, a naive millionaire. The production code means that no matter how delightfully crooked Stanwyck is, she and Fonda must eventually fall in love and get married and settle down forever and ever until death does them apart, but the route by which the movie fullfils that obligation is rather clever. Watched it all.

The Ghost Train (1941, UK) - Arthur Ashley tries to be a Marx brother. Watched: 8 minutes.

Spare a Copper (1941, UK) - George Formby tries to make a comedy. Watched: 6 minutes.

Shadow of the Thin Man (1941, USA) - I'm tired and sick of Nora and Nick. Watched: 13 minutes.

Road Show (1941, USA) - Seems I'm getting all the bad comedies today, or maybe I'm just cranky. There's possibly a marriage, or whatever. Watched: 5 minutes.

Sun Valley Serenade (1941, USA) - Sonja Henie is an implausibly affectionate refugee from Norway who is sent to live with American jazz musician John Payne. They go to a ski resort, where she steals him away from his girlfriend with her downhill skills. Bad, but charming, and Glenn Miller's music is excellent. Weirdest / saddest scene: On arrival in New York, Henie hears a siren, and throws herself down on the floor, screaming "air raid!" Watched it all.

Om å få gjøre hva du vil med eiendommen din

FrP kastet ut liberalistene sine i 1994, men det har kommet til nye liberale stemmer siden. En av dem er Hanne Blåfjelldal, som skriver om byggeregulering og jordloven:

Jeg husker første gang jeg hørte om Jordlova. Jeg trodde det var en spøk. Var det virkelig en lov som bestemte at de som eier en eiendom ikke får dele opp eiendommen i to, og selge den andre delen? Jeg ble skikkelig sint da jeg fant ut at loven var ment alvorlig, og dette er nok den loven som fortsatt får meg til å bli mest illsint.

Dette er vanskelig å forklare, men jeg blir også oppriktig sint av lover som begrenser hva du kan gjøre med eiendommen din. Ikke fordi dette er et stort overgrep i seg selv. Det skjer annet i Norge som er verre. Det som provoserer er arrogansen. Det at myndighetene går inn på din eiendom og forteller deg hva du kan og ikke kan bruke den til.

Det er som å si hvilke bilder jeg skal henge opp på veggen. Ikke en voldsom forbrytelse, bare voldsomt frekt.

I fjor var det flere bloggere på høyresiden som syntes det var gøy å kunne ta Åslaug Haga på at hun hadde bygget brygge ved hytta si uten tillatelse. I stedet burde de sagt: "Dette er en fillesak. La henne være i fred - og forresten, la oss fjerne disse lovene."

Blåfjelldal ligger an til å komme på Stortinget. Men reguleringsiveren tror jeg har kommet for å bli.

Teheran, Iran, June 13-15 (no comment)

Valgkamp 2009 - Utenrikspolitikk

Trenger Norge en utenrikspolitikk? Spørsmålet bør stilles. Det er ikke mye vi kan gjøre, annet enn å velge å støtte eller ikke støtte militære og veldedige initiativer fra andre stater, og å delta eller ikke delta i ulike former for samarbeid.

Norge bidrar også i blant med meglere i fjerne konflikter. Jeg vet ikke om vi har så mye å skryte av på dette området, og jeg er heller ikke sikker på om dette kan kalles utenrikspolitikk. Konsulentutleie, kanskje?

De tre viktigste utenrikspolitiske sakene i dag er: 1) Å fortsette å bygge opp et nettverk av internasjonale avtaler og samarbeidsformer som beskytter verden mot framtidige storkriger. 2) Å støtte opp under frihandel, bl.a. på bekostning av våre egne bønder. 3) Å bli med - eller ikke - i EU. Jeg er positiv, men jeg ser også verdien av norsk selvstendighet. (EU vil bli en føderasjon, som USA og India.)

FrP's utenrikspolitikk er retorikk for deres norske velgere. Man kan ikke, som Mazyar Keshvari foreslo på FrP's landsmøte, bare slutte å snakke med land som Iran, og gå over til "handling" i stedet. Til gjengjeld er FrP sterke på frihandel.

Venstre har noen hyggelige ideer, men det er Høyre som har troverdighet og erfaring, samt de riktige idealene i bunnen. De er også alene på høyresiden om et klart standpunkt for EU, selv om det ville appellert mer hvis jeg selv var like overbevist. Valget faller iallefall på:


Tidligere i denne serien: Uaktuelle partier, miljøvern, samferdsel, narkotika og kultur.

We'll be destroyed for sure

Whenever I see the moon in daytime, my first thought is always: That's not a moon, that's a space station!

Is there a treatment?

Snevert utvalg og søkkrike familier

Jeg undrer meg i blant over hverdagslige mysterier. Så som hvorfor det er mulig for meg å gå 500 meter og kjøpe maten jeg trenger på Rimi, hver eneste dag, (unntatt dager Staten har bestemt at jeg skal holde hellig). Hvordan funger dette? Hva er det som ligger bak?

Andre ganger tar undringen mer negative former, så som: Hvorfor i helvete er det så dårlig utvalg på denne Rimi-butikken 500 meter unna, og hvorfor er det nøyaktig samme utvalg på Rema 1000, 200 meter lenger borte?!

Begge spørsmålene belyses av Espen Bogen i Rik på lavpris. Bogen har lenge jobbet for leverandører til de fire store kjedegruppene i Norge: Rema, ICA, NorgesGruppen og Coop, som sammen kontrollerer 99% av dagligvarehandelen i landet. Han rapporterer om en skitten forhandlingskultur, hvor spesielt NorgesGruppen går foran i å lyve for og presse penger ut av leverandørene sine ved hjelp av uoversiktlige bonusavtaler.

At kjedene er tøffe i forhandlinger er ikke veldig problematisk. Verre er det at kundene aldri ser noe av prisreduksjonen. Det finnes ingen lavpriskjeder i Norge, skriver Bogen, bare et oligopol av fire store aktører med uskrevne avtaler om å unngå priskrig. Lavpris i Norge er en myte.

Etter at Lidl trakk seg ut fra det norske markedet ser Bogen heller ingen løsning i sikte. Vi er dømt til fortsatt høye priser og monotont utvalg.

Konsekvensanalyse

Det er bare det store antallet bøker jeg har gitt opp nylig som gjør at jeg biter tenna sammen og kommer meg gjennom de hundre første sidene av Stieg Larsson's Menn som hater kvinner. Det er flatt og dødt, sidevis med tørre beskrivelser av karakterene og deres bakgrunn.

Jeg er glad jeg ikke ga opp. Med introduksjonen av Lisbeth Salander får vi en karakter som lever. Riktignok ikke som menneske, men som en fantasi, en grovt skissert krysning av heltinnen i en kvinnehevnfilm og den snille psykopaten Dexter. Og hva så? Jeg liker begge deler.

Det store krimplottet vandrer lenge i ødemarken, og jeg kjeder meg når det pliktskyldigst skal videreføres. Gi meg mer tvangstatovering av voldtektsmenn! Men plottet tar av det også, og fra og med halvveis er dette god og lesbar krim. Mer, takk.

Jeg kjøpte boken først og fremst fordi den fremprovoserte en interessant reaksjon hos en Aftenposten-skribent, som mente å ane kjønnsforvirring og kapitalistpropaganda. På dette området skuffer Larsson, eller egentlig Aftenposten-skribenten. Det slår meg at Olav Elgvin antagelig hverken leser bøker eller ser film, og derfor har en underlig reaksjon på Larsson's ikke veldig utradisjonelle krimgrep.

F.eks. er det vanlig (nærmest obligatorisk) i krim at helten tar saken i sine egne hender, uten at det dermed ligger et laissez faire-budskap bak dette. Og når det gjelder Salanders kjønn er det altså et mer interessant spørsmål hvorvidt hun i det hele tatt er et menneske.

For de som likte denne anbefales forøvrig Black Light av Stephen Hunter.

I believe in the Lamb who was crucified, and hung between two thieves

If you take me apart, piece by piece, one of the corner stones is the 1990 album Beyond Belief by the Christian group Petra. For one thing, it introduced me to rock music.

Petra - Armed and Dangerous



You see, I'm not from around here. I'm a cultural immigrant. The Christian subculture is far stranger than the secular majority realizes. A paralell society. To me, this isn't just good music, it is the best of the world I left behind when I abandoned the faith. A memory from the Old Country.

Petra - Creed



In 1990 I expected Jesus to return within the decade. I misheard the title of the next song as the "Last Days", and it was one of my favourites. The choice was appropriate: The song is about believers who lose their way in the fog, and "never return to the fold". People like myself.

Petra - Last Daze



When I have returned to Petra since, it is partly for nostalgic reasons, but also because their songs were genuinely good, exploring an area of music that was closed to the nonbelievers. I have no nostalgic memories of their earlier material, but it too is good.

Petra - All the King's Horses



This is the world I lived in, and left:

All the King's horses and all the King's men
Gonna ride down from heaven from where they've been
All the King's horses and all the King's men
Gonna put this world back together again

Petra - Beat the System

40's movies marathon - part 13

Ball of Fire (1941, USA) - Gary Cooper is a word nerd who heads out into the streets of New York to learn current slang for the dictionary he and his seven bachelor roommates are working on. Instead he finds a nightclub singer (skin as white as snow, lips as red as blood) on the run from the police. Barbara Stanwyck's jazz number is my favourite musical scene in the marathon so far, (watch to the end!) Another thing that stands out is the sheer nerdiness of the movie. The climax hinges on a room full of lovable dorks outwitting crooks with their knowledge of ancient history. Watched it all.

Turned Out Nice Again (1941, UK) - Oh, the wacky things that occur at a textile factory. Inferior yarn quality, clumsy technicians, it's a laugh. Watched: 5 minutes.

The Little Foxes (1941, USA) - As members of a wealthy family in the post-Civil War South, Bette Davis and her brothers scheme against each other for ownership of a cotton mill. This is a dark movie, made more so by the contrast between the few good people in the family and their heartless relatives. The family's happy and subservient black servants adds to the dissonance, but, this being 1941, that may have been unintentional. Also contains the marathon's first genuine teenage rebellion. Watched it all.

Men far, hva har du tenkt å gjøre i morgen, da?

Jeg er en gretten bokleser for tiden. Etter En nødvendig død har jeg lagt bort Richard Sennett's The Craftsman, fordi han begår de vanlige journalist-tabbene om Linux og Wikipedia, Jack Vance's The Demon Princes, fordi jeg vet han kan bedre enn uinspirert Batman in space, og nå kom jeg bare 60 sider i Thomas Hylland Eriksen's Storeulvsyndromet før jeg begynte å bla.

I dette tilfellet skilles bok og leser uten stor bitterhet. Emnet er interessant: Hvordan kan mennesker i verdens rike samfunn finne lykken, og slutte å syte?

Men jeg har vært gjennom dette før, tenkt ca de samme tankene. Og da gjenstår det bare å irritere seg over filleting, som at Eriksen tror at nydarwinisme er en moralfilosofi som forteller oss at vi skal la genenes interesser bestemme, og de forventede sparkene mot kapitalisme og forbrukersamfunn.

Dette er ikke dermed feil bok for alle. Men jeg konkluderte på dette området for noen år siden, ca på følgende måte: Velstand gjør oss ikke lykkelige, men det legger til rette for at du selv kan velge lykke. Dette krever selvinnsikt, bl.a. kjennskap til hedoniske tredemøller og relative lykkebegreper, som Eriksen tar opp, og vilje til utforskning, til å prøve og feile med sitt eget liv.

Dermed er også erfaringene jeg gjør lite verdifulle for andre, fordi de er knyttet til mine evner og egenskaper. Det nærmeste jeg kommer er å anbefale stoikeren Epictetus, (hos Eriksen ikke engang nevnt), men ikke alle er egnet til å få noe ut av ham.

Men hva så? Din lykke, ditt ansvar.

Metal, screaming in Lightning

Dream Evil - Fire! Battle! In Metal!



.. because once in a while some bloody stupid hair metal is exactly what you need. I mean: Bloody! Stupid! Hair!(?) Metal!

Spetsnaz - Plaything



.. because all music should have such basslines.

Collide - Violet's Dance


.. because slightly out of tune can be slightly better.

Valgkamp 2009 - Kulturpolitikk

Kulturpolitikken min kan best beskrives som apatisk. Jeg bryr meg ikke om å bevare meningsbærende aviser og statlig kringkasting, og jeg tror at om man bare stoppet de fleste kultursubsidier og solgte NRK, så ville det vokse fram noe spennende etterpå. Etterhvert. Kanskje.

Jeg orker ikke være sterkt mot heller. Dette handler mest om at jeg lever i en annen kulturell verden. TV'en kastet jeg for et par år siden, avisene blar jeg gjennom tilfeldig når jeg finner dem. Kulturpolitikernes såkalte mangfold inkluderer sjelden den kulturen jeg bryr meg om. Jeg forventer heller ikke noe annet, men hykleriet provoserer, og gjør at jeg lander på et noe aggressivt skuldertrekk: Fjern pengene, privatiser alt, og se hva som skjer. Eller la være, hvis statskringkasting og statsopera er så forbannet viktig for dere.

Høyre og Venstre ønsker begge en fortsatt sterk statlig tilstedeværelse i kulturlivet.

Fremskrittspartiet ønsker å dele opp og privatisere NRK, og generelt redusere statlig kultursatsning. Samtidig snakker de ullent om "norsk kulturarv" og behovet for en norsk kulturkanon, og de antyder et skifte i statlig fokus fra elitekultur til folkekultur. Skal staten bli bokanmelder? Og hvorfor subsidiere det som er populært i utgangspunktet? Men det peker i riktig retning.

I dette spørsmålet lander jeg altså på:


Tidligere i denne serien: Uaktuelle partier, miljøvern, samferdsel og narkotika.

40's movies marathon - part 12

The Wolf Man (1941, USA) - The thing I hate about these old horror movies is the part where the policemen and/or the dull hero and heroine look for rational explanations for those Mysterious Wounds on the victim's neck. It goes on forever, as if that's what the audience wants to see. No, it's monsters, gypsies, and dramatic fog. Watched: 22 minutes. (Now compare this to a real masterpiece, The Devil and Daniel Webster, which never rationalizes, and is unreal from beginning to end.)

That Hamilton Woman (1941, UK) - Vivien Leigh plays Holly Golightly, a low-born beauty who becomes the lover of Lord Nelson. This is one of my favourite romantic dramas so far, full of perfect scenes, for which equal credit goes to Leigh, Laurence Olivier, and the script. True to its time, the movie emphasizes the similarities between Napoleon and Hitler, and ends on a spectacularly patriotic note. Watched it all.

Gasbags (1941, UK) - The comedy group's name, The Crazy Gang, isn't promising, but this is actually very funny. A couple of no-good soldiers get accidentally lifted off by airship to Germany, (which they think is Ireland), along with their fish & chips store. Favourite line: A German soldier picks up a poster that fell off their store. Another asks, "what does it say?" "Fish is good for you." "Well, it's more English lies!" In another scene, the soldiers interpret their beating by concentration camp guards as an initiation ceremony, and proceed to beat up each other. Watched it all.

Jeg smakte på navnet. Kaja Bye.

Vi fikk utdelt signerte Jan Mehlum-bøker på jobben før påske. Når noen strekker seg så langt for å anbefale en forfatter til meg så takker jeg alltid ja - sterke bokanbefalinger er alltid verdt å følge. Men etter min forrige norsk krimbok, Jo Nesbø's Hodejegerne, åpnet jeg En nødvendig død uten forventninger. Det fortjener den heller ikke.

Vi møter en av landets mange enslige snushaner med hund og sympatisk Defekt, (i dette tilfellet lett stamming), og en av landets mange vellykkete forretningsmenn med pen fasade og mørke hemmeligheter. Altså ikke mørke hemmeligheter, han er bare slem mot kona. Politiet bryr seg ikke, men det gjør advokat Svend Foyn.

Det er noe uambisiøst over denne typen krim, med disse forbannet hverdagslige problemene. Det skal være så virkelighetsnært, og dermed blir det også kjedelig. Virkelighetsnært med en bitte liten edge i form av Syrlige Observasjoner:

Damene som trippet rundt i vestibylen var som klippet ut av en amerikansk advokatserie. En norsk utgave av Ally McBeal serverte kaffe mens jeg ventet. Hun var minst like anorektisk som originalen.

Å herregud. Jeg skal skrive en spenningsroman: "Monsteret kom mot oss. Det så ut som monsteret i Alien. Har du sett Alien? Akkurat sånn."

Etter 50 sider går jeg over til å skumlese. Der har vi mordet ja, så noen forviklinger som trekker hovedpersonen dypere inn i spillet, og til slutt den lille twisten. Sånn. Ferdig. Neste. (Btw, om kollegaen som kjøpte inn Mehlum skulle lese dette: Kan jeg få velge neste år?)

Valgkamp 2009 - Narkotika

Den dagen våre etterkommere skal dømme oss, og det skal de, slik vi dømmer våre forfedre, så er det narkotikakrigen de vil ta oss på. Vi setter folk i fengsel for å selge ufarlige stoffer. Vi tvinger de som er avhengige av farlige stoffer til å leve på kanten av stupet, med dyre, urene stoffer og dårlige hjelpetilbud. Vi har skapt en gigantisk undergrunnsøkonomi som fyller storskurkenes bankkontoer med penger og fengslene våre med småskurker.

Narkotikakrigen er muligens den største forbrytelsen i Norge, Europa og USA i dag.

Den er også ikke et tema i valgkampen. Man diskuterer småjusteringer. Litt mer av dette, eller mindre av dette. La oss prøve strengere straffer, dere, kanskje det hjelper?

Ungdomspartiene tenker nytt. Unge Venstre har kommet lengst, med et klart prinsipp om at avhengighet er en sykdom og bør behandles deretter. FpU går i samme retning. Unge Høyre er tydeligvis mer i tenkeboksen, dog i riktig tenkeboks.

Men hva hjelper det? Generasjoner av unge har ledd av narkotikakrigen - men videreført den når de fikk makt selv. En dag må det snu, men når?

Dette handler om å hjelpe misbrukerne av farlige stoffer, men også om frihet til å bruke de ufarlige. Jeg er heldig: Mine rusmidler er kaffe og alkohol. Hadde disse blitt innført i dag ville det vært på resept eller gatehjørne.

Ingen partier vil i dag stoppe hykleriet. I dette spørsmålet lander jeg derfor på følgende politiske ikke-gruppering:

Pleym om Norge etter valget

Per Aage Pleym Christensen hos Liberaleren har gående en serie om det politiske kaoset i Norge etter valget 14. september 2009. Høyresiden har vunnet, men ingen vil snakke med hverandre. Det er ikke stor romankunst, men interessant og relevant. Så langt:

Et ventet forslag - eller flere?
Prolog
Mens vi venter
Ernas manøver
Komplottet

If you wish to walk no farther with me, reader, I do not blame you

I tried to read the first volume of Gene Wolfe's collected The Book of the New Sun two years ago. I thought I had the book under control. There's a torturer who is expelled from his guild for showing mercy to a client, and is sent to work as an executioner in a remote city. On the way he meets some people and .. then he starts walking in a Botanical Garden where space and time is warped in confusing ways, and this goes on and on, and .. I just fell off. Full stop.

I always knew the fault was in me and not the book. Wolfe's The Fifth Head of Cerberus was no less strange, but it paid off. Also, I didn't know how to read back then. Less demanding books distracted me. Wolfe requires attention, and on this second attempt I was prepared to give it to him.

This determination allowed me, this time, to appreciate The Book of the New Sun for what it is: One of the great works of fantasy, a surreal play on myth and symbolism.

I still don't know what's going on, though. I recognize motifs, echoes. When I've finished the series I'll dig into it deeper, and see what order there may be beneath the chaos, but I don't need there to be one. A mesmerizing enigma is valuable for its own sake.

Valgkamp 2009 - Transport og samferdsel

Holdningen min til partienes samferdselspolitikk er uforskammet selvsentrert. Jeg er kun opptatt av hva den vil bety for Oslo. Årsaken er at jeg vet for lite til å si hva som er best for resten av landet. Vei? Tog? Tja? Når jeg reiser ut av Oslo er det med fly ut av landet, eller med tog i Østfold. Jeg velger derfor å tro at partiet som har den beste forståelsen av transportutfordringene i Oslo også har en god forståelse av hva som skjer nord for Lillestrøm og vest for Drammen.

Ståstedet mitt er småradikalt: Jeg er for kollektivtransport, sykkelstier, bompenger og rushtidsavgift, og sterkt mot jobbpendling med bil. Ikke av miljøhensyn, men fordi det er irrasjonelt å flytte hele befolkningen i Oslo-området til og fra jobb hver dag ved å dedikere 5 meter asfaltstripe til hver eneste en av dem. Det går ikke.

Bilen som frihetssymbol? Ikke når du kjører fra A til B, og B til A, samme rute hver eneste dag.

Noen trenger å kjøre bil til jobben. Flott, men mange trenger ikke.

Fremskrittspartiet er det store interessepartiet for bilister. De snakker mye om hvor lite bilistene får igjen for det de betaler, men bilkjøring i en storby medfører negative eksternaliteter i form av køer som bilistene ikke er i nærheten av å betale for. La dem betale.

Høyre står i dette spørsmålet litt sånn midt i mellom.

Venstre kommer igjen klart best ut. Samferdselspolitikken ga stemmen min til Venstre i forrige lokalvalg, og det kommer til å veie tungt denne gangen også.

Altså:

Valgkamp 2009 - Flere landsmøtevideoer

Tone Therese Johansen i FrP forsvarer private barnehager. Som ansatt i et privat firma er jeg tilbøyelig til å være enig i at man ikke nødvendigvis blir slem bare fordi man har en privat arbeidsgiver:



Hanne M. Blåfjelldal fra FpU sier at valgfrihet er viktigere enn integreringshensyn. Ja!



Sylvi Listhaug i FrP er for valgfrihet, vil at staten ikke skal legge sin "klamme hånd" over familien, og har full respekt for alle som velger annerledes enn henne selv. Hun foreslår derfor at .. staten skal forby homofile å gifte seg?!



Jeg er enig med det Unge Høyre-leder Henrik Asheim sier her. Men hvorfor får jeg følelsen av å bli snakket ned til?



Høyre har visst allerede ansatt stemmen og komponisten de skal bruke i TV-reklamene sine om det skulle bli tillatt, og gir dermed enda et argument til oss som er mot politisk TV-reklame av rent estetiske årsaker:



Johan Lund Furunes i FrP vil redusere landbrukssubsidier og reguleringer. Istemmes:



Dag Vige i Venstre argumenterer for at H/V/FrP-vinglere som meg ikke bør stemme Venstre:

40's movies marathon - part 11

The Devil and Daniel Webster (1941, USA) - The Devil walks around New Hampshire, tempting poor farmers to sell their souls in return for wealth. This is an extraordinary movie, a puritan morality tale made perfect by the visual style, which is unlike anything I've seen, and by Walter Huston as the Devil. In the end, a trial for a farmer's soul, held before a jury of damned souls, becomes a battle for the soul of America itself, with the Devil claiming to be its oldest citizen. "When the first wrong was done to the first Indian, I was there. When the first slaver put out for the Congo, I stood on the deck." Anastasia screamed in vain. Watched it all.

Knute Rockne, All American (1940, USA) - Knut Rockne's family emigrates from Voss, Norway, to Chicago, where he becomes an all-American super jock. He could have been an all-American super nerd, but abandons science to coach football, and leads his team through the typical sports movie adversities. Watched: 46 minutes, just long enough to see Ronald Reagan's dying Gipper speech.

Brother Orchid (1940, USA) - A gangster boss quits and goes to Europe to learn how to be classy. When he returns, none of his friends wants him back. I guess the only way gangster movies could go at this point was into comedy, but it's not working. Watched: 18 minutes.

The Shop Around the Corner (1940, USA) - I don't think Hungary was ever like this. Watched: 9 minutes.