Nettop. Det er det jeg mener med at løsningen må gjøre det enkelt og naturlig å bruke penger. Og det er sikkert vanskelig å få til, men det er liksom ikke noe mysterie her. Det handler bare om å løse det problemet.

Jeg bruker ordet “naturlig” veldig bevisst. Hvis du gjør de riktige grepene går det fint an å sette opp en abonnementsløsning for nettaviser som er enkel å bruke. Men det oppleves ikke dermed naturlig. Webben legger føringer for hva brukerne opplever som naturlig. Webben er åpen, du klikker rundt, og blir litt provosert hver gang du kommer til en låst dør. Derfor må mange som skal tjene penger på web gjøre det via intrikate omveier. Bygge opp store populære tjenester, og så finne en eller annen måte å få noe poenger ut av det på som ikke jager vekk brukerne.

Men det at webben er slik, betyr ikke at den alltid vil være slik, eller at alle andre medieteknologier legger de samme føringene. iPhone er designet slik at det ikke bare er enkelt men naturlig å bruke penger. Det samme antar jeg gjelder konkurrentene. Det handler ikke om å låse folk inne, men om at designet legger opp til hva som oppleves naturlig.

Det samme kan gjøres med nyheter. Jeg vet ikke hvordan, jeg vet bare hva det er man må løse. Enkelt og naturlig.

Alt dette var forøvrig motivert av den fantasiløse artikkelen av Sven Egil Omdahl jeg linker til, om norske aviser og iPad. Godt mulig han får rett, men hvis det finnes en medievirkelighet basert på betalingstjenester rundt hjørnet, så vil den bli skapt av de som akkurat nå sitter og eksperimenterer med iPad og hvanåenn som kommer etterpå, ikke av folk som skriver trygge betraktninger om hvor vanskelig alt er.

Ellers er jeg enig i at en modell som fungerer godt kan ende opp med å omdefinere hva vi tenker på som nyheter. Mer vekt på skribenten, f.eks. Og det gjelder ikke minst hvis man skal gjøre noe med kvaliteten. Det nytter ikke å bare selge Aftenposten på iPad, og så har du plutselig en interessant avis. Kanskje må det helt nye medieleverandører til, som kan starte uten den kulturelle ballasten til de store tunge subsidierte avisene.

Innen musikk, så er det to modeller, iTunes – som lar deg laste ned på iPod’en eller til PC’en din, og Spotify – som er en streamingtjeneste. Det er nærmest utenkelig at en tredje tjeneste skulle klare å trenge seg inn i dette markedet nå. Hvis så skulle skje, så måtte de klare å bli BEDRE enn en av de to eksisterende kjempene. Mulig? ja. Usansynlig? Jepp.

Aviser har ikke nubbesjans til å lage noe slikt selv. Folk flest leser mange aviser, og det er ganske utenkelig at man skal gidde å registrere seg på samtlige av dem, og så betale for enkeltartikler, med et utall forskjellige providers. Folk er ikke interessert i å forholde seg til så mange /forskjellige/ betalingstjenester.

Det som *kan* skje er derimot at noen lager et clearinghouse for artikler, en slags “iNews” om du vil, hvor man må betale for enkeltartikler. Denne iNews må oppdateres fortløpende (man kan sikkert implementere den via RSS eller’no), i tillegg til at det ikke må være et iNews-tilbud fra hver enkelt avis.

Men nå har vi et nytt problem. “Avisene” vil ikke ha noe særlig konkurransegrunnlag. Det vil være artikkelforfatterene som står ved siden av navnet til artikkelen – som vil være interessant. Ikke hvilken avis som har publisert den. I tillegg vil det ikke være avisen som vil være ‘leverandøren’ – det vil være iNews. Akkurat som folk kjøper låtene sine fra iTunes, så vil det være iNews som leverer artiklene. Ikke avisene.