Igjen, en latterlig unskyldning. Igjen, tror du ikke alle han jobbet med og kjente var fullt klar over at han var en av disse “anonyme” ambulansesjåførene? Altså ikke bare nærmeste kolleger, men en økende sirkel av bekjente og bekjentes bekjente. Hvordan ville du opplevd et tilsvarende karaktermord av deg selv, som gjorde at alle som vet hvem du er potensielt vil konkludere at du er et råttent menneske? (Eller, institusjonalisert råtten, på svadanorsk.)

“selv om det altså ikke er opplagt at Dagbladet tok 100% feil, det er lov å være uenig i en dom etc”

Ja. Er du det?

Og nok en gang må det understrekes at dommen tilsynelatende ikke skjelner mellom vurderinger/argumenter (på kommentarplass) og reportasjer.

Ellers er jeg enig i at media ikke er gode nok til å si “sorry, vi tok feil”, “beklager, vi fremstilte den saken skjevt” (selv om det altså ikke er opplagt at Dagbladet tok 100% feil, det er lov å være uenig i en dom etc).

Den er streng, og jeg vil ikke at slike saker skal avgjøres i rettssalen. De burde avgjøres ved at Dagbladet sier unskyld, eller ved at de blir kritisert av andre mektige medier. Det skjer ikke. Journalister føler seg hevet over sånt. De forventer ikke bare å kunne si hva de vil til hele befolkningen, de forventer også å ikke bli stilt til ansvar for det. Da snakker jeg om moralsk ansvar, hvor dette burde vært avgjort.

Dette er ikke et enkelttilfelle. Mediene gjør hva de vil, og det finnes ingen motvekt. Spesielt ikke PFU, som i stedet for å stille dem til ansvar, blir et skjold de kan gjemme seg bak når de har gjort en slett jobb, så lenge den var slett på en presseetisk måte.

Så da kan de ha det så godt. Ingen kan ha ubegrenset makt. Når ingen tar moralsk ansvar, sitter vi igjen med det juridiske.

“Dessuten: Schjenkens navn ble aldri kjent før han selv valgte det og selv hadde regien.”

En latterlig unskyldning. Tror du ikke alle han jobbet med og kjente var fullt klar over at han var en av disse “anonyme” ambulansesjåførene?

Når dette er sagt: Dommen er absurd streng og innebærer et voldsomt inngrep i ytringsfriheten. Tok Marie Simonsen for sterkt i? Ja, kanskje. Men det var en vurdering fra hennes side (gitt fakta) og hun fremførte denne vurderingen i offentligheten slik ytringsfriheten gir rett til, det var også en vurdering av Schjenken å ikke ta med Farah i ambulansen.

Dessuten: Schjenkens navn ble aldri kjent før han selv valgte det og selv hadde regien. Dagbladet kritiserte den navnløse “rasismen”, ikke en navngitt person.