Selv uten innvandring har vi flere separate kulturer som ikke stoler på hverandre, bare at motsetningene da kun er mellom land og regioner, og ikke mellom individer og grupper lokalt. Det er selvsagt behagelig for oss å slippe å ha nært innpå oss det vi er skeptiske til, men det er jo ikke vi som lider under religiøs undertrykking. Jeg ser ingen annen troverdig måte å påvirke slike kulturer på, enn å ha direkte og langvarig kontakt med dem. Altså innvandring. Men måten det gjøres på er selvsagt viktig.

Nei, du har jo faktisk sagt at de er _medskyldige_ i angrepet.

Siden har jeg ikke klart å ta noe du sier om emnet seriøst. Beklager. Det var lenge interessant å lese deg.

Abre: “Og jeg tror altså at den moderne demokratiske rettsstaten påvirker gammeldagse religiøse kulturer mye mer enn omvendt.”

Spørsmålet er ikke om de gammeldagse religiøse kulturene vil påvirke sekulære nordmenn til å bli som dem. Det er ikke slik at enten “vinner” den ene kulturen, eller den andre. Faren er at vi ender opp med to separate kulturer, som ikke stoler på hverandre.

Uansett, dette er et spørsmål som handler om optimisme vs pessimisme om dette kulturmøtet, ikke om man er en av de Gode eller Onde.

Er enig med Konrad i at islamkritikk og innvandringskritikk er to forskjellige ting. Selv har jeg stikk motsatt ståsted. Kulturell påvirkning forutsetter at kulturer kommer i kontakt med hverandre på fredelig vis. Innvandring med tilhørende fornuftig integrering er antakelig den viktigste mekanismen for slik påvirkning. Og jeg tror altså at den moderne demokratiske rettsstaten påvirker gammeldagse religiøse kulturer mye mer enn omvendt.

Selv er jeg f.eks. klart kritisk til innvandring, dog av økonomiske grunner. Jeg har overhode ikke noe tilfelles med Rustad, Storhaug eller Anfindsen.