Dårlige spådommer er verre enn ingen spådommer
Kjetil Johansen skriver om spådommer for the 21te århundre:"Å spå om framtiden er risky business, men like forbannet en nødvendig aktivitet."Nei. Absolutt ikke. Dårlige spådommer er verre enn ingen spådommer. Dårlige spådommer gir deg illusjonen av kontroll, de setter deg fast i et spor og gjør deg mindre oppmerksom på uventete og ukjente faktorer. Og alle spådommer som går 100 år - eller 5 år - frem i tid er dårlige spådommer.
Spådommer ekskluderer, en spådom er den "mest sannsynlige" av alle scenarier, derfor lander man på én og slutter å lete. Hvilken du lander på sier mye om deg, lite om framtiden. Let heller etter muligheter. Muligheter akkumulerer. Desto mer du observerer, desto flere muligheter ser du.
Kuren for spådomstrang er å møte hver dag med tre erkjennelser:
1) Jeg kan ikke ta noe av det som finnes nå for gitt.
2) De viktigste hendelsene som skjer i dag får jeg ikke får høre om.
3) Jeg aner ikke hva som kommer til å skje videre.
Dette gir deg ingen kunnskap om fremtiden, men det gir deg et forsprang på alle andre ved at du ikke tar beslutninger basert på verdiløse spådommer.
Å spå er som å se med øyne som nesten aldri gir riktig informasjon. Da er det bedre å lukke dem, og trene opp de andre sansene dine.
Labels: Opinion, Philosophy

The only self-help book I need: The Discourses of Epictetus. Stoicism has been out of favor for a while. It's seen as emotionless and puritanical, which is true, but avoidable. You're allowed to pick the parts you like. The Stoics wouldn't approve, but they're dead. The parts I like in Stoicism deal with the power of choice, the one thing nobody can take away from you. Place your happiness and self-worth in things that are within your sphere of choice, and you will never be anxious or bitter. Doing your best is up to you, being rewarded for it isn't. It's not up to you to avoid illness, but it is up to you how you deal with it. It's an ideal: Not possible, but something to aim for.
