Hva skjer når velgerne endrer mening?

Bjørn Stærk

HEF Follo, 5. november 2025

Hva som driver meningsendring

Det sosiale landskapet
Praktisk erfaring
Nye omstendigheter

Altså, for å oppsummere hvor vi er så langt, har vi tre viktige kilder til nye meninger. Det sosiale landskapet, praktisk erfaring, og nye omstendigheter. En ting jeg ikke har satt opp på denne listen er det å sitte i din egen lenestol og tenke hardt med den supersmarte hjernen din. Du gjør vel det også, men du gjør som regel bruk av ideer og impulser utenfra. På din egen måte, men ikke alene. Ingen tenker alene. Noe annet som mangler fra listen er påvirkning. Fordi det ikke fungerer særlig bra. Når det fungerer, er det i stor grad disse faktorene som avgjør. Og det er du som selv styrer hvordan du skal la deg påvirke. Et eksempel på det er faren min, som er konservativ kristen. For tjue år siden jobbet han som pastor, men merket at kirken hans var i ferd med å gå i en mer liberal retning. Folk rundt ham forsøkte å påvirke ham. Men dette føltes feil for ham. Så han begynte å lese mer teologi, fant et nytt miljø å knytte seg til. Han endte opp med å beholde de verdiene han hadde hatt - men han måtte tenke nytt for å få det til. Nye omstendigheter tvang ham til å tenke nytt, men han satt selv i førersetet, valgte den eien som føltes riktig for ham.

Og dette er egentlig ganske typisk for påvirkningsoperasjoner - hvis det altså var det FOR var. De har som regel liten effekt. Fordi folk ikke lar seg påvirke i en retning de ikke ønsker å gå i. Tenk på hvordan du selv reagerte da du hørte om denne kampanjen. Kanskje med en følelse av frykt, av å være under angrep. For du visste med en gang hvor dette kom fra. Russland, et land som ikke vil oss vel, og som vi ikke kan stole på. Som gjør at Europa atter en gang ser ut som dette. Tenk tilbake på det jeg sa tidligere: Vi lytter til folk vi liker og stoler på, gruppene vi føler oss knyttet til. Men de vi misliker, ikke stoler på, føler oss truet av, de lytter vi ikke til. Samme hva de sier. Vi lukker hodene våre. Retter piggene ut. Som de som ble så sinte av kampanjen til FOR at de rev ned plakatene. Det nytter ikke å bruke masse penger på en kampanje, hvis ingen ønsker å høre på deg. Det bare preller av. Derfor det elendige valgresultatet.

Men ikke alle ser det slik. Kanskje opplever du heller at systemet er en maskin som knuser livet ditt? At makthaverne lyver, at eliten er korrupt og inkompetent, og vil deg ille? Det avgjør hvordan du forholder deg til alle påstandene rundt deg. Om du stoler på NRK og Aftenposten, eller på Document og Steigan. (Har dere forresten lagt merke til hvor ofte nettsteder på ytterløyen bruker ordet "når" i overskriftene sine? "når man skal vri budskapet". "når propagandamaskinen NRK jobber på høygir") Og hvis du stoler mest på sistnevnte, har du og Russland en felles fiende, nemlig det europeiske sentrum, den europeiske samfunnseliten. Jeg hører i blant at det er så mystisk at folk på ytre høyre og ytre venstre omfavner en del av de samme ideene. Jeg synes ikke det er så rart. De har den samme fienden. Da er det også naturlig å lytte til hverandre, tenke sammen med andre som bærer på den samme avskyen for det europeiske sentrum. Vi mennesker er flinke til å holde styr på hvem som er venner, allierte, rivaler og fiender. Og vi lytter altså mest til de vi ser på som venner - eller allierte, i kampen mot en felles fiende.

Og her må jeg presisere at noen ganger er det helt riktig å være kritisk til makthaverne og sentrum. Også i Norge. Dette er noe som irriterer meg litt når vi snakker om desinformasjon og påvirkningsoperasjoner. Mange snakker som om det bare helt åpenbart at du alltid skal stole på de etablerte mediene og andre sentrumsinstitusjoner. Hvis noen ikke gjør det, må vi hjelpe dem å forstå at de tar feil. Og ja, jeg er ikke lenger høyrepopulist, jeg har generelt tro på systemet. Men jeg merker jo at det river i tilliten når folk som Trond Giske og Erna Solberg klorer seg fast i politikken etter skandalene de har vært gjennom. Eller når oljefondet styres av en milliardær som sender smigrende meldinger til Elon Musk. Da tenker jeg også at her er det makta og vennennettverkene som rår. Disse folka kan jeg ikke stole på.

Meningsfaktorer

Det sosiale landskapet
Praktisk erfaring
Nye omstendigheter

Meningsfaktorer

Det sosiale landskapet
~~Praktisk erfaring~~
Nye omstendigheter

Meningsfaktorer

Det sosiale landskapet
- Folk flest har tillit til systemet
- "Oi, vår uvenn Russland har oss i søkelyset!"
~~Praktisk erfaring~~
Nye omstendigheter

Meningsfaktorer

Det sosiale landskapet
- Folk flest har tillit til systemet
- "Oi, vår uvenn Russland har oss i søkelyset!"
~~Praktisk erfaring~~
Nye omstendigheter
- "Oi, vår mektige venn USA er ikke til å stole på lenger!"

Og dette er en mektig følelse som ikke kan snakkes bort med vakre ord, samme hvor mange millioner de bruker på å utforme propagandaen. Putin vil ha "fred", du liksom. Vi må bare gi ham alt han ber om. Den har vi hørt før. Og O Store Leder i Washington DC som lover oss evig vennskap hvis vi bare gir ham Nobels fredspris. Vi vet at det vennskapet varer tre sekunder og så må vi ned på knærne igjen for å kysse føttene hans. Under slike omstendigheter, hva slags effekt bør vi forvente av FORs kampanje? Akkurat det som skjedde: Null innflytelse. Kun økt uro, av den typen som motiverer folk til å samle seg om det kjente og kjære, det de føler seg trygge på. Og hva bør vi forvente skjer med Trump-vennene i Norge? Akkurat det som har skjedd. De sliter med å bli tatt på alvor. Vi ser på dem og tenker, vent nå litt, var det _dette_ du mente med å ta et oppgjør med "woke"?

Neppe. For det første er mange av meningene våre ganske vilkårlige og tilfeldige. Vi tenker gjerne at meninger sitter dypt i oss. Og noen ganger gjør de det, fordi er knyttet til noe i oss som er stabilt over tid. Men meninger ligger antagelig ikke lagret i hodene våre som en slags fil på en datamaskin. Mange av dem er nok heller bare setninger vi formulerer ved behov, ut fra hvem vi er og hva som skjer rundt oss der og da. Du kan ytre vidt forskjellige meninger fra en dag til den neste. Og det er mye vi blir bedt om å ta stilling til, som ikke er viktig for oss. Mange bryr seg lite om politikk, eller ser ikke så store forskjeller mellom partiene. Da behøver ikke et hopp mellom Høyre, Frp eller Arbeiderpartiet fortelle oss så mye om hva som skjer i hodene til folk. Endringen det er snakk om kan være veldig overfladisk. Du landet litt tilfeldig på Frp i fjor, og litt tilfeldig på Arbeiderpartiet i år, uten at det egentlig er så mye som har endret seg.

Grunner til partibytte:

Tilfeldig vandring

Og det skjer jo det også, i blant. Paul Chaffey for eksempel var den unge stjernen i SV i 1980-årene. Ble valgt inn på Stortinget to ganger. Så begynte verden å endre seg og han merket at det begynte å skurre veldig når SV brukte et språk fra 1970-årene til å snakke om Europa etter murens fall. For ham førte dette til at han etterhvert brøt med SV og endte opp i det høyreliberale miljøet rundt Civita. Så det var jo en ekte, ideologisk konvertering. Samtidig skal vi ikke overdrive slike reiser heller. Da jeg intervjuet Chaffey sa han at veien fra SV til Høyre ikke var så lang som den kan se ut som. Han hadde alltid vært opptatt av miljøvern og global rettferdighet. Det han endret mening om var hvilket økonomisk system som var best egnet til å oppnå disse målene.

Så Paul Chaffey endret seg, kanskje mer enn de fleste, men var det snakk om en total utskiftning av alt han stod for? Nei. Og noe sånt er også ganske uvanlig. Verdiene våre sitter dypt i oss. Og personligheten vår er enda vanskeligere å rokke ved. Chaffey var en saklig og pragmatisk sosialist og ble en saklig og pragmatisk høyreliberaler. Han likte takhøyden i SV, at det var lov å være uenige der, og i dag er det den samme takhøyden han liker i Høyre. Du ser det samme når folk konverterer religiøst, som egentlig er mye av den samme prosessen. Den hyggelige og rause katolikken blir en hyggelig og raus muslim. Den strenge og fanatiske lutheraneren blir en streng og fanatisk ateist. Vi endrer oss ikke mer enn vi må.

Grunner til partibytte:

Tilfeldig vandring
Ideologisk endring

Grunner til partibytte:

Tilfeldig vandring
Ideologisk endring
Lært fakta om partiet

En annen ting som er veldig viktig for oss er det sosiale landskapet. Hvem vi liker og ikke liker. Hvem som er for oss og hvem som er mot oss. Som de sosiale dyrene vi er så har vi veldig gode instinkter for alt som har med sosial posisjonering å gjøre. Vi elsker å sladre og markere hvem som er innafor og hvem som er utafor i gruppen vår. Det å sette seg inn i komplekse politiske spørsmål er det ikke så mange som orker, men nesten hvem som helst kan følge en TV-serie med et komplekst persongalleri hvor du må huske at det er noe som skurrer i forholdet mellom de to venninnene som snakker sammen i denne scenen, fordi hun ene er forlovet med han som i forrige sesong avslørte at faren til hun andre hadde begått underslag på jobben, slik at han begikk selvmord, og det er derfor datteren smiler så falskt og ønsker å spolere venninnens nært forestående bryllup. Sånt der er plankekjøring for den sosiale hjernen din. På samme måte vet du hvem som liker deg og ikke liker deg. Hvem som er for deg og mot deg. Du vet hvem som er din gjeng og hvem du avskyr.

Grunner til partibytte:

Tilfeldig vandring
Ideologisk endring
Lært fakta om partiet
Posisjonering i gruppelandskapet

En av grunnene er det som kalles kognitiv dissonans, som er det som skjer når du gjør noe som ikke stemmer helt med holdningene dine og selvbildet ditt. Det er helt vanlig det, fordi hodene våre er et kaos av motstridende impulser. Men noen ganger skurrer det ekstra mye og da får vi lyst til å rydde opp. La oss si at du har landet på Frp, men også er ganske bekymret for klimaendringene. Det er jo litt rotete. Da kan du rydde opp på en av tre måter: Du kan slutte å stemme på Frp, eller du kan slutte å bekymre deg for klimaendringene - eller du kan plassere disse meningene i hver sin bås i hodet ditt, slik at de ikke lenger gnisser mot hverandre. Det er egentlig helt utrolig hva slags krumspring vi mennesker kan gjøre i hodene våre når vi virkelig har lyst.

Og på samme måte kan du også miste knytningen din til de du tenkte sammen med før. Fordi du ikke liker dem lenger, eller fordi de ikke liker deg. Og dette kan bli en selvforsterkende effekt. Min vei bort fra høyrepopulismen startet med at jeg følte meg litt utilpass med folka jeg hadde endt opp sammen med. Så da åpnet jeg meg opp for å lytte til andre, noe som påvirket meningene mine, slik at avstanden til det gamle miljøet mitt ble enda større. Jeg kritiserte dem mer og mer, de gikk til motangrep, ville ikke lenger høre fra meg, og i dag er avstanden ganske stor. Man kan fnyse litt av dette, si at sånn gruppetenkning må vi heve oss over. Men for meg er det ganske innlysende at vi formes av de menneskene vi velger å knytte oss til. Hvordan skulle det ellers være? Og slik kan en litt tilfeldig partiendring i dag være begynnelsen på en større endring over tid.

Vi er vanskelig å påvirke
Likevel endrer vi mening
Gruppene former oss

Så dette har vært en gjennomgang av en litt annen måte å forstå velgerendringer på. Det jeg vil at dere skal ta med dere fra i dag, og som dere kan lese mer om i boka hvis dere ønsker det, er at det er svært vanskelig å påvirke folk i en retning de ikke ønsker å bli påvirket, selv om du har propagandabudsjettet til en mektig diktator til rådighet. Samtidig endrer vi faktisk mening om ting. Vi lytter til folk vi liker og stoler på. Vi plasserer oss selv i det sosiale landskapet rundt oss. Tar stilling til hvem vi stoler på. Vi lærer av praktisk erfaring. Og vi tilpasser oss når verden endrer seg - på vår egen måte. Alt dette er vi ganske flinke til. Og selv om det i blant er litt tilfeldig at vi lander på et bestemt parti, så kan det få oss til å tenke sammen med nye mennesker, og dermed påvirke oss mye likevel.

For jakten på tilhørighet er den viktigste drivkraften i mennesker. Vi er villig til å gjøre hva som helst for å finne vår gjeng, folka vi liker og stoler på, og når vi har funnet dem, da er vi tilfredse. Samme hva alle andre mener om gruppen vår. De kan spytte på oss, skjelle oss ut, henge oss ut som idioter og gærninger, men så lenge vi føler at vi har funnet vår gjeng, blir vi værende. Og tenker sammen med dem, på godt og ondt. Dette er viktige valg. Hvilket parti vi stemmer på styrer hvilken vei landet vårt går. På samme måte formes livet vårt av om vi finner dårlige eller gode grupper å tenke sammen med. I denne prosessen er det du som sitter i førersetet, men valgene du tar kommer til å forme deg på måter du ikke kan forutse. Så lykke til med det!