Jeg besøker foreldrene mine i Halden, og bestemmer meg for å ta en tur innom gamle oppholdssteder. Første stopp, biblioteket.
Det er to biblioteker jeg har et nært forhold til. På biblioteket i Mo i Rana støvsugde jeg hyllene på barneavdelingen. Jeg kan fremdeles huske nøyaktig hvor Davy Crocket-bøkene stod, Jules Verne, Agathon Sax-serien og Philip Newth. I Halden var det på voksenavdelingen jeg oppholdt meg.
Lite har endret seg på ti år. Her er Agatha Christie-seksjonen, her engelsk-hyllene. Jeg kjenner igjen mange av bøkene. Biblioteker har inertia. Fortiden blir hengende igjen i et par tiår, før den sakte forsvinner ned i arkivet.
Jeg går inn blant fagbøkene. Der er bordet jeg satt ved en lørdag og leste Hylland Eriksens innføring i sosialantropologi. Der er hyllen hvor jeg fant utdaterte psykologibøker. Det er rolig her. Man kan sitte i timesvis og bare bla.
Jeg finner politikkhyllen og setter meg ned med Magnus Marsdal’s FrP-koden. Ser interessant ut, må skaffe. Det er derfor jeg elsker biblioteker, og bruktbokhandlere. Du snubler over ting. Jeg er flinkere til å boksnuble i dag, men det var her jeg lærte verdien av det. Plukk en bok fra hylla. Lær noe du ikke visste du var interessert i.
Mye kunne vel vært gjort bedre i norske biblioteker, så som åpningstider. Men vi lesehester ber ikke om så mye, spesielt ikke når vi er små. Bare gi oss noen titalls hyllemeter med bøker å vandre blant, og la oss være i fred. Derfor, til alle landets bibliotekarer: Takk skal dere ha.
Takk, Bjørn. Denne posten kunne jeg nesten skrevet selv. Slik har jeg det også (og har hatt det). Nesten hver lørdagsformiddag er jeg innom “mitt” bibliotek. Sjekker ut nyheter og som deg, “snubler” over noe. Og i noen uker nå har de hatt loppemarked. Gleden over å finne boka du har vært på jakt etter og attpå til kjøpe den for 5 eller 10 kr, er stor.
I tillegg til de bøkene som jeg ikke hadde tenkt å kjøpe og som setter ekteskapet på prøve.
Jeg har knapt vært innom noe bibliotek etter at jeg flyttet til Oslo, så for meg er dette mer i fortiden. Biblioteket der jeg bor er for lite, Deichmanske for stort, iallefall har jeg aldri fått noe forhold til det. Derimot er det flott med antikvariatene her. Utfordringen er mest å ikke gå dit for ofte, for da ender jeg opp med for lang bok-kø.
“I tillegg til de bøkene som jeg ikke hadde tenkt å kjøpe og som setter ekteskapet på prøve.”
Jaså?