Nihil smashit de profundis baluba Maaquqia

I blant kjøper jeg en bok kun fordi jeg liker tittelen. Det var tilfellet med Barneregjeringen av Aleksander Melli. En gutt i dress stirrer alvorlig ut av forsiden. Dette må jeg finne ut hva er for noe! At det er en ungdomsbok i pocketutgave gjør valget enda lettere: Barn og ungdom lar seg (i motsetning til voksne) vanskelig lure til å lese bøker de ikke liker.

Barneregjeringen er et realityshow hvor en gruppe barn skal danne sin egen regjering på en øy i Oslofjorden. Barna utgjør et norsk mikrokosmos sett gjennom et reality-filter, med både humørløse venstreradikalere, nyhetsnerder og rosajenter – og en kødd som gjør alt for å trolle de seriøse barna.

I bakgrunnen svever Bob Håp, en overfølsom kjendis som forsøker å være en slags moderne Diogenes. Han vil vekke samfunnet ved bruk av veslevoksne barn, reality-TV og sjokkerende stunts.

Barna former partier, holder valg, og vedtar lover for minisamfunnet sitt. Det blir mye miljøekstremisme og skråsikre fordømmelser av voksensamfunnet her. Men Melli har et blandet forhold til redde-verden-syndromet, og ønsker også å si noe mer – om demokrati, rettsstaten og hva som er virkelig, hva som er sant.

Dette er bra, og til tider stort, med ekko av Lord of the Flies men også The Prisoner. Aller mest liker jeg de delene hvor jeg ikke er sikker på hva Melli ønsker å si. Her er han på sitt mest tankevekkende.