I begynnelsen var jorden fattig og blodig, og det var mørke over det store dyp. Da sa entrepenøren: Bli lys! Og det ble lys.
Johan Norberg har jobben å være markedsentusiast blant verdens mest utakknemlige kapitalister: Skandinavierne. Vi har fått i pose og sekk. Kapitalismen har gitt oss velstand, men vi har fått å beholde våre behagelige fordommer mot kapitalistene. Det er som da de store studentkullene kom inn på universitetene: De svarte med å angripe samfunnsforholdene som gjorde at det i det hele tatt var mulig for vanlige ungdommer å ta høyere utdanning.
Sosialdemokratiet har mistet grunnen under føttene. I dag, 1. mai, går de i tog litt som zombiene i Dawn of the Dead, som hjernedødt gjentar rutinene som en gang ga dem mening.
Norbergs Da mennesket skapte verden er et forsvarsskrift for skaperne: De som har skapt velstanden vi tar for gitt. De som kommer til å spre denne velstanden til hele verden – hvis vi bare gir dem lov. Å være sosialdemokrat i Norge er harmløst hykleri. Å spre ideene globalt er en tragedie.
Å vedta et velferdssamfunn ut fra ingenting er meningsløst, for det finnes ingenting å fordele. Først må skaperne kombinere sin kulturelle, politiske og økonomiske frihet til å finne opp og bygge alle tingene, alle markedsmekanismene. Alt det fæle, skitne som har med penger å gjøre.
Deretter kan sosialdemokratene komme inn, og pynte litt på kaka mens de skjeller ut bakeren som lagde den. Heldigvis liker bakeren å bake, og gjør det igjen, og igjen, og igjen. Takk for det.
“i tog litt som zombiene i Dawn of the Dead” – hihi, suverent.
“De svarte med å angripe samfunnsforholdene som gjorde at det i det hele tatt var mulig for vanlige ungdommer å ta høyere utdanning.” – hmmm, litt uklart hva du mener og uansett ikke overbevist om at du har rett.
Jeg tenker på de store studentgenerasjonene fra 60-tallet av, som vokste opp i velstand skapt av kapitalisme, (under militærbeskyttelse fra erke-kapitalistene i USA), men vendte seg til venstresiden. Det i seg selv var ikke nødvendigvis hyklersk, for de trodde jo faktisk på idealene sine, men det var iallefall ironisk. Og i dag er det mer hyklersk, for hva er det igjen av de gamle venstre-idealene å tro på? Ekte sosialister stod iallefall for et klart alternativ. Dagens venstreside har ingenting, kun retorikk om de slemme folkene på høyresiden, og tomme fraser om å “ikke la markedet styre _alt_”.
Det nærmeste vi kommer en sosialdemokratisk ideologi i dag er noe vagt om en “nordisk modell”, men jeg har en følelse av at det bare er en annen måte å si: Vi har gjort litt av dette, og litt av dette, og vi har okey vekst og folk er omtrent fornøyde, så da bare fortsetter vi i den retningen dere. Og det er jo fornuftig, men innebærer ikke noen spesiell forståelse av f.eks. hvor velstand kommer fra.
Vel, her er flere ting. Muligens at velstanden i USA og Norge ble skapt av kapitalismen (eller mer presist, av markedsøkonomien), men tilgangen til høyere utdanning for allmuen (i Norge, i det minste) var jo slett ikke et produkt av kapitalismen.
Den nordiske modellen (den danske, i det minste) kombinerer stor fleksibilitet (joda) og næringsvennlighet (joda, det også) med et altomfattende sosialt sikkerhetsnett, til sammen skaper dette (hevdes iallefall) en dynamisk økonomi.
Velstand er en forutsetning for at vanlige ungdommer skal kunne ta høyere utdanning, i stedet for f.eks. å gå rett ut i arbeid. Offentlig satsning på universiteter og studielån er også nødvendig. Alt dette er en del av den samfunnsmodellen som ble avvist av radikale studenter.
Det går an å formulere en fornuftig nordisk ideologi, med et gjennomtenkt forhold til offentlig ansvar og et fritt næringsliv, men er det en slik ideologi som faktisk blir fulgt? I praksis handler sosialdemokrati i dag om konservatisme, om å bevare ting akkurat slik de er. Og da bruker man denne merkelappen for å få det til å fremstå som gjennomtenkt.
I den grad det finnes en nordisk modell, som en egen ideologi, så tilhører den i dag høyresiden, som ønsker å bevare sikkerhetsnettet, men har et langt mer gjennomtenkt forhold til økonomi og næringsliv.
Vel, nå plasserte jeg ikke den nordiske “flexicurity” modellen på høyre-venstre-aksen, den nordiske modellen eksisterer uavhengig av ideologi. Vi er alle sosialdemokrater, men du har rett i at venstresiden (særlig Ap) henger fast i en foreldet kraftsosialistsik ideologi, Ap har blitt et konservativt parti.
Såvidt jeg husker var Høyre mot opprettelsen av Lånekassen.
To helt åpenbare innvendinger er på sin plass her:
Tesen din baserer seg på at kapitalismen skapte “velstanden”. Men med det samme argumentet kan vi si at “føydalismen skapte velstanden”. Hvordan trekker vi linjene? Det er også svært mange viktige oppfinnelser og velstandsbringende greier som ikke hadde den fjerneste kobling til kapitalisme, men tvert imot ble funnet opp i rene, statsautoritære settinger: luftfart og dens jetmotorteknologi og store fremganger innenfor industrielt jordbruk comes to mind. Mer generelt har svært mye av transportsektoren blitt bygd opp på militære oppfinnelser over lang, lang tid. Hvorfor skal vi si at disse ble bygd opp av “kapitalismen”?
Som om ikke det var nok har mange av de aller viktigste teoretiske fundamentene for vår velstand oppstått i grunnleggende ukapitalistiske institusjoner innenfor kapitalismen, nemlig universitetene. Det blir bare sært å hevde at Newton og Einstein er produkter av kapitalismen, og enda verre blir det med bidragene fra forskere bak jernteppet.
Men innvending to er også viktig: tesen om at kapitalismen skapte velstanden impliserer på ingen måte at a) kapitalismen er den mest optimale måten å skaffe mer velstand eller b) at mer velstand er et mål i seg selv. Det er følgelig solid rom for å være uenig med kapitalismen uten å gå i noen logisk felle, selv om man (feilaktig!) skulle innrømme deg rett i at kapitalismen har skapt velstanden.
Mennesker har hatt ideer til alle tider. Men det er kapitalismen som har satt utprøvning og innføring av disse ideene i system. Derfor kommer de fortere – langt langt fortere – enn de ellers ville gjort.
Her snakker vi om produkter, produksjonsmåter, teknologi, tjenester. Vitenskaplige teorier lærte vi oss å utvikle et par hundre år tidligere, med den vitenskaplige metoden. Det er ikke kapitalisme å oppdage relativitetsteorien. Men det er kapitalisme å bygge en ny maskin som gjør livet bedre for oss alle, eller en ny måte å jobbe på som gjør det billigere å produsere. Under presset fra kapitalismen – kreativ ødeleggelse, som Norberg skriver mye om – skjer disse forbedringene kontinuerlig. Så ofte at vi tar dem for gitt.
Og de skjer ofte uten oppmerksomhet, for det er ikke noe intellektuelt spennende i en ny produksjonsmetode. Jeg ser det i min egen bransje – IT-bransjen, som er så ung at den er velsignet fri for mektige fagforeninger og statsministerkompiser. Forbedringene vi gjør i måten vi jobber på er ufattelig spennende, for oss på innsiden, men vanskelig å forstå fra utsiden. Slik er det i alle bransjer. Måten varer havner i butikken på, dag etter dag, er et av de store miraklene i vår tid. Men den lar seg vanskelig beskrive på en måte som fenger ideologer og medier. Det er en dårlig story. Lettere å være bekymret for de skumle markedskreftene.
“eller b) at mer velstand er et mål i seg selv”
For de som mangler den er den definitivt et mål. Derfor er det så viktig at vi eksporterer ideene som faktisk har skapt velstanden vår, ikke de vi er rike på tross av.
For oss som har nok handler dette om noe annet: Friheten til å skape ditt eget liv, leve ut dine egne evner, nå dine egne mål. Dette gjør oss lykkelige. Samtidig gjør det oss rikere. Vil du stoppe veksten jeg bidrar til som programmerer, må du også hindre meg i å bruke mine evner til mitt fulle. Du kan trekke en analogi til forskning. Noen vil kanskje hevde at vi “vet nok” nå. Det er på tide å si stopp. Men den eneste måten å hindre mer kunnskap på, er å begrense ytrings- og tankefriheten.