Jeg tror dette nå blir en årlig foreteelse for meg, å skrive om de offentlige skattelistene. Det blir en årlig foreteelse fordi jeg vil holde en utdatert tanke i live: At ingen har rett til å google lommeboken din. Og det blir en årlig foreteelse fordi jeg ikke tror dette forsvinner med det første. Stakkars det prinsippet som har både medienes egeninteresse og lesernes nysgjerrighet mot seg.
Og igjen skal mediene unskylde seg med samfunnsnytten, og man må jo trekke en balansegang mellom det ene og det andre, og fy faen så kjedelig og feigt.
Hør nå her: De som legger ut skattelistene gjør noe galt. Jeg vet ikke hvor farlig det er. Jeg bryr meg ikke om skattelistene også brukes av innbruddstyver. Det kommer isåfall i tillegg. Dette er først og fremst galt.
Og de som kikker på skattelistene, de gjør også noe galt.
Jeg har gjort det selv, i blant. Jeg er ikke stolt av det.
Hvis du er så fryktelig nysgjerrig på hva noen tjente i fjor kan du vel ringe dem, og spørre, og forklare hvorfor du mener dette er noe du bør vite. Jeg forteller det gjerne. Det er det da ikke så farlig? Men det er jeg som skal ta beslutningen.
Det er på samme måte som jeg skriver om bøkene jeg leser, men jeg vil ikke at Amazon skal tvangspublisere ordreloggen min. Det er privat. Det skal være opp til meg.
Klikker du “søk”? Det sier noe om deg. Du er i stort selskap, men det er ingen unskyldning.
Joda, men saken har flere sider. Skattlegging av inntekt og formue er et av de mest alvorlige inngrep i den personlige frihet. Samfunnskontrakten impliserer åpenhet både om statens inntekter og statens utgifter. Før så ble det også sagt man ikke bare skulle dømmes av sine likemenn (juryen), men også skattlegges (lignes) av sine likemenn (ligningsnemnda). Når noen sitter på et kontor eller møterom og gjør vedtak med konsekvenser for folk flest bør også folk flest få innsyn i hva som foregår. Vi er borgere, ikke bare forbrukere og lønnsmottakere.
Det er et søkt argument, som har lite å gjøre med hvordan skattelistene faktisk brukes. Hvis det en gang har vært slik, og hvis det virkelig var så nyttig som du sier, så burde man ikke ha misbrukt ordningen. Men den blir misbrukt. Av alle.
Det er litt som når en som nettop har fått sertifikatet låner bilen til pappa, bruker den en stund til nyttige ting, og så fyllekjører den i grøfta. Da får du ikke låne bilen til pappa lenger. Det ville sikkert vært nyttig i blant at du fikk låne den, hvis du var til å stole på, men den sjansen er nå forbi.
Slik også med skattelistene.
Men for all del: Foreslå gjerne en alternativ ordning som har de eventuelt gode egenskapene ved dagens ordning, men ikke de dårlige. Se hva mediene sier til det. Andre har gjort dette, og har ikke oppnådd noe som helst. Det forteller meg at mediene ikke fortjener å sitte på disse dataene.
Joda, jeg er klar over at det ikke er slik ordningen faktisk brukes, dessverre. Men jeg vil likevel være idealist og si at betaling av skatt er en del av samfunnskontrakten. Det handler om tillit mellom de styrte og de styrende, såvel som borgerne i mellom. En sterkere individualisering av relasjonen mellom borgerne og staten er ikke av det gode, det tror jeg undergraver solidariteten i samfunnet, det reduserer oss til forbrukere der stat og kommune bare et av mange steder vi shopper. Det er heller ikke et samfunn jeg ønsker meg.
Siden denne diskusjonen nå blir en årlig foreteelse, siterer jeg like godt mitt innlegg fra i fjor høst :
Såvidt jeg vet var den opprinnelige begrunnelsen for offentliggjøring av skattelistene at enhver skulle kunne kontrollere at innbyggerne betalte skatt, og at ingen slapp unna. Slik ble det en viss kontroll med eventuell korrupsjon og bestikkelser.
Hemmelighold av skattelistene gir meg en ubehagelig følelse, og jeg kan ikke se at et regime som alle er underlagt, skal være forbeholdt innsyn for noen autoriserte.
På den annen side er dagens ‘nysgjerrigperpraksis’ lite tiltalende. Jeg ser for meg at en løsning kan være å offentliggjøre selve skattelistene, altså hva som er betalt i skatt, og la resten være underlagt restriksjoner.
Uinteressant for de fleste antagelig, å bruke internettid på å finne ut hva naboen betalte inn til kemneren. Så får pressen bruke tid, hvis de finner grunn til det.