Category Archives: Uncategorized

40′s movies marathon – part 14

The Lady Eve (1941, USA) – Barbara Stanwyck goes on the prowl on a cruise ship, looking for a sucker to swindle, and finds Henry Fonda, a naive millionaire. The production code means that no matter how delightfully crooked Stanwyck is, she and Fonda must eventually fall in love and get married and settle down forever and ever until death does them apart, but the route by which the movie fullfils that obligation is rather clever. Watched it all.

The Ghost Train (1941, UK) – Arthur Ashley tries to be a Marx brother. Watched: 8 minutes.

Spare a Copper (1941, UK) – George Formby tries to make a comedy. Watched: 6 minutes.

Shadow of the Thin Man (1941, USA) – I’m tired and sick of Nora and Nick. Watched: 13 minutes.

Road Show (1941, USA) – Seems I’m getting all the bad comedies today, or maybe I’m just cranky. There’s possibly a marriage, or whatever. Watched: 5 minutes.

Sun Valley Serenade (1941, USA) – Sonja Henie is an implausibly affectionate refugee from Norway who is sent to live with American jazz musician John Payne. They go to a ski resort, where she steals him away from his girlfriend with her downhill skills. Bad, but charming, and Glenn Miller’s music is excellent. Weirdest / saddest scene: On arrival in New York, Henie hears a siren, and throws herself down on the floor, screaming “air raid!” Watched it all.

A perfect moment, (a recipe)

Ingredients:
1. A new pair of ear plugs that block out surrounding sounds and sit comfortably in my ear.
2. Two albums with a high nostalgic value: Neil Young’s Harvest, and Tangerine Dream’s Tyger.
3. An hour or so on the bus, with a good book to read.

It’s raining. Traffic is slow. The bus scratches another car, stops for a while, throws everybody out. New bus, more waiting. None of it matters. Traffic stops and starts, it’s all just part of the scenery. I’m not even reading any more, just looking out the window, smiling.

17. mai i Norge? Kjedelig!

På jobben holder vi på å bygge opp et utviklerteam i India, noe som så langt har gått forbausende bra. Dyktige folk, og god stemning på begge sider. Alle utviklerne jobber først et par måneder i Norge for å bli kjent med oss og produktene våre, og så jobber de videre fra Bangalore, med hyppig bruk av videokonferanser. Ideen er ikke å sette ut arbeid til en gjeng langt borte, og få noe ferdig tilbake en stund senere, men at de skal være en aktiv del av utviklerteamene våre.

Vi har tatt et par grep for å introdusere dem til Norge, et land de før bare såvidt hadde hørt om. De har vært på busstur på Vestlandet, vi har (ubevisst, tror jeg) gjenskapt en episode av Ut i vår hage ved å forsøke å lære dem å gå på ski, (noe som faktisk er ufattelig morsomt å se på), og når de reiser hjem får de hvert sitt teite turisttroll. Og nå før helgen insisterte jeg på at de måtte dra inn til Oslo sentrum på 17. mai. “It’s the biggest event in Norway”, sa jeg. “You have to be there.”

Så, i dag: Hvordan var det? “Boring.”

Åja. Vel, jo, det er det jo. Om jeg var der? Nei .. det er noen år siden. Det er jo egentlig mest for barn og foreldre. Når jeg tenker meg om er det faktisk litt kjedelig. Barnemarsjering og flagg. Men det er litt søtt da.