(This comment was originally posted to Morbus Norvegicus)

Det var da voldsomt. Jeg har ikke så sterke meninger om religion i skolen, dvs. jeg tror kristendomsundervisning i et ikke-kristent samfunn gjør vel så mye skade for de troende som den hjelper dem, så å fjerne de siste restene av den er ikke noe som engasjerer meg. Tving gjerne barna i kirken før jul også, det hater de.

Men det som er helt klart er at skoledebatten ikke er arenaen for de Absolutte Ideene og Ufravikelige Prinsippene, men for kompromisser. Uansett hvordan du vrir på det finner du ingen perfekt løsning på hvordan man skal bestemme hva barn skal lære på skolen. Skal vi ha som Ufravikelig Prinsipp at barn bare skal lære ting som er sant? Da blir vi aldri enige om pensum. Kanske skal de bare lære ting det ikke finnes uenighet om? Da får vi situasjonen du beskriver. Eller vi kan droppe hele ideen om offentlig skole. Finnes det ingen perfekt løsning kan vi jo like godt gi opp?

Men det får være måte på hvor prinsippfast man må være. Jeg velger den pragmatiske linjen: Først dropp de hypotetiske tvilstilfellene, (gnostikere? puh-lease!) Finn deretter et balansepunkt mellom det som er igjen, slik at vi kan ha en offentlig skole som de aller fleste foreldre ikke blir veldig sinte av. At noen få er veldig sinte kan vi leve med, også at mange er litt misfornøyde.

Hvis vi tenker på den måten blir det egentlig nesten det samme om vi velger å ha en livsynsundervisning som er bittelitt farget av en historisk tilfeldighet, eller om vi forsøker å gjøre den helt nøytral. Flertallet av ikke-religiøse klarer fint å leve med det vi har hatt til nå, det er bare Prinsippfaste Ateister som lar seg terge, og det er kun en kristen minoritet som vil bli veldig sint av nøytralitet.

(Innlegg 2:)

Morten Magellsen: "Teksten var ment som en satirisk formidling av et poeng jeg har kommet med tidligere"

Joda, jeg tok poenget. Det var gløden jeg kritiserte.

"Hvis de kombinerer dette med å undergrave privatskolenes eksistensgrunnlag, kan resultatet bli en skummel ensretting av unge sinn"

Jeg synes nå den ensrettingen har vært der lenge. Tidligere i kristen retning, i dag er ikke det noe problem, (med forbehold for enkelte ivrige lærere). Derimot ensrettes det i feil retning på andre områder, f.eks. i hvilket bilde man presenterer av verden vi lever i, og vår rolle i den. Men jeg har kommet til at det ikke er i selve skolepensumet man kan kjempe om disse tingene, pensum er en konsekvens av ideene til de voksne. Så la oss heller ta de store slagsmålene der, og så heller være pragmatiske i skolen. Akseptere at skolen aldri kommer til å gi barna all den kunskapen og de verdiene foreldrene deres ønsker, og at en stor del av dette derfor alltid vil måtte foregå hjemme.

Harald Korneliussen: "Vi trenger livssynsenighet mer enn du tror, Stærk! Situasjonen er knapt holdbar. Det er vanskelig å inngå kompromisser i moralske spørsmål, og det er i seg selv moralsk betenkelig."

Det var det europeiske protestanter og katolikker tenkte også, det tok 150 år med bitter krigføring å venne dem av tanken. Du må gjerne mene at det er fint om alle kunne tenke som deg. Men _gitt_ at ikke alle gjør det, er du nødt til å velge en sunn strategi for å møte de som mener noe annet. For samfunnet som helhet er den beste strategien toleranse, (men ikke uvilkårlig toleranse). For skolen er den beste strategien pragmatisme. Hvis det innebærer at du må gå på kompromiss med noe du mener er farlige ideer, så er jo det trist, men hva er da problemet? Er det kompromisset, som gjør det mulig å leve sammen, eller er det de farlige ideene? Problemet er jo de farlige ideene, så bekjemp heller ideene ved roten, ikke symptomene.

(Innlegg 3:)

"I middelalderen trodde de det, og de "ordnet" det stort sett med å sloss,"

.. for ikke å snakke om at det gjerne var derfor de første kristne ble forfulgt. De satte samfunnet i fare ved å ikke tilbe statsgudene.

"men jeg har aldri sagt at vi ikke kan finne bedre løsninger på våre forskjeller."

Hver og en må jo vurdere hvor grensen går for hva vi kan akseptere. Vi bør bare være klar over alternativet. Forskjeller kan enten bekjempes med makt eller tolereres. Toleranse er ikke alltid så gøy, men hvis alternativet høres bedre ut er det muligens fordi man har glemt hvordan det har gått ved tidligere forsøk. Det samme gjelder for skolen: Du kan enten stenge de som er forskjellig ute fra skolen, eller du kan inkludere dem. Skal du inkludere dem må pensum tilpasses for dette, og det er jo ikke alltid noe gøy. Men det å ekskludere grupper av befolkningen fra skolen, eller provosere dem kraftig, er kanskje ikke så lurt det heller.

Derfor: Senk forventingene til skolen.