(This comment was originally posted to Øyvind Strømmen's blog)

Jeg tror ikke det er fascisme vi bør trekke paraleller til når noen er paranoide ovenfor muslimer. Fascismen var et kort bluss i europeisk historie, frykt for de som tenker annerledes har derimot vært med oss alltid - oss, og alle andre. Andre religioner - jøder, katolikker - og andre folkeslag, i dag definert som ikke-vestlige, men som du påpeker er det ikke lenge siden det var andre europeiske nasjonaliteter man fryktet. At fascistene plukket opp og krystalliserte denne frykten gjør den ikke til “deres”, og det er iallefall ikke den varianten som er aktuell for oss. Du sier Vlams Belang har fascistiske tendenser, (hvilke? og sikker på at det ikke f.eks. er gammeldags nasjonalisme?), men det betyr ikke at det er det som sanker stemmer. Den europeiske fascismen ligger i dag i koma. Kanskje den våkner igjen en dag, men jeg ser ikke noe som tyder på det nå.

(Innlegg 2:)

Btw, re definisjon av fascisme. Å definere det som ideen om at mennesker har plikt ovenfor staten er meningsløst, da setter du likhetstegn mellom stat og fascisme. Å si at fascisme er denne ideen trukket til det ekstreme duger heller ikke. Hva skal vi da si om det monarkiske eneveldet? Eller en drøss andre autoritære samfunnsformer?

Det som skiller fascisme fra andre autoritære styresett er kanske først og fremst at den er populistisk, en ideologi for folket, og at den baserer seg på tilbedelse av det/de sterke. Det er ikke nok at en elite mener den har rett til å bestemme, det mente den gamle adelen også. Fascismen vokste opp fra grasrota, i en verden hvor de store massene var blitt politiske relevante.

(Innlegg 3:)

Øyvind: “Når jeg sier fascisme mener jeg noe mer enn det historiske blusset i Italia, Spania, Tyskland og noen andre land.”

.. eller snarere noe mindre, du senker terskelen for hvem som kan være en fascist. At du kaller Vlaams Belang små-fascister er ikke noe som provoserer meg som sådan, (”hva! hvordan våger han!”), jeg ønsker bare at vi er nøyaktige med begrepene. Kan man egentlig kalle et parti fascistisk når det står for ideer som var populære lenge før fascistene? Det du beskriver er et parti som frykter og avskyr de som er annerledes og urene. Har ikke det alltid vært normen i alle samfunn inntil veldig nylig? Var f.eks. Spanjolene fascister da de kastet ut jødene og muslimene i 1492? Var muslimer fascister når de krevde ekstraskatt av kristne og jøder?

Så hva skal vi da kalle det Vlaams Belang står for? Jeg vet ikke helt, men av og til kan det være nyttig å bare “fjerne” et ord, en merkelapp, på den måten, det tvinger oss til å tenke gjennom hva vi egentlig forsøker å si. For alt jeg vet har du rett i at de er litt fascistiske, men la oss nå si at du ikke får lov til å bruke det ordet. Hvordan vil du da definere dem?

(Innlegg 4:)

Øyvind: “Både fordi fellestrekkene med den historiske tyske nasjonalsosialismen og den italienske fascismen faktisk er til å ta og føle på, etter min mening i større grad enn om man ser på dagens nynazister, og fordi det setter gærningene inn i historisk ramme som er kjent.”

Det er en _kjent_ historisk ramme, men øker den forståelsen vår av fenomenet? Å snakke om fascistiske tendenser er som å snakke om Big Brother-samfunnet, kanskje er du inne på noe, men det er så mange som går feil der at for meg er du skyldig til det motsatte er bevist. La oss si at du er inne på noe når det gjelder Vlaams Belang, at de kombinerer mange nok svake utgaver av fascistiske ideer til at vi kan peke på en sammenheng. Men de er ytterpunktet. De fleste muslim-skeptiske europeere har kun en ting til felles med fascistene: Irrasjonell frykt for de fremmede.

Og den frykten er jo ikke noe som dukket opp på 1920-tallet. Den er allmenn og evig. Da mener jeg det forvirrer mer enn det forklarer å snakke om fascisme. Det er jo ikke den fascistiske tradisjonen islamofobene følger opp, men den brede europeiske frykten for å bli oversvømmet av utlendinger med farlige ideer, frykten for at kulturen vår er på vei mot undergangen, at den “innfødte” befolkningen dør ut. Dette bildet er _gammelt_, og det har mye mer til felles med ideene vi ser i dag enn fascismen har. Det forklarer rett og slett mer.

Det hjelper ikke at mange av islamofobene er ekstreme. Fantes ikke ekstreme ideer før fascismen? Det hjelper ikke at retorikken er aggressiv, fantes ikke aggresjon før fascismen? Det blir litt som høyresidens bruk av “sosialist”-stempelet. Joda, vi ser poenget, men hjelper det på forståelsen? Er det naturlig å identifisere en idé med den kortvarige og ekstreme fascismen, når den jo ligner mer på en fortsettelse av noe bredt og langvarig?

(Innlegg 5:)

Null Islamfobi: “Et begrep som virkelig fortjener å begraves, og det umiddelbart, er det tullete begrepet “islamofobi”.”

Det er vel heller misbruket av det du vil til livs. Du kan jo ikke mene at det ikke finnes irrasjonell frykt for Islam, at selve tanken er absurd. Da gjenstår det å finne ut hvem det eventuelt gjelder. Jeg er klar over at begrepet blir misbrukt, derfor er jeg nøyaktig med hvordan jeg bruker det. Andre er dessverre mindre forsiktige .. med det og så mange andre begreper.

Øyvind: “Jeg skal bevege meg bort fra Vlaams Belang, og i stedet se nærmere på et par interessante poster i den islamofobe bloggosfæren.”

Der finner du nok en del interessant, ja. Du ha rett i at det er mer enn frykt for muslimer som er i gjæring, den Dan Simmons-novellen (lær av Athenernes Melos-massakre!) er ikke det eneste anti-demokratiske/liberale jeg har hørt fra den kanten. Bare ikke glem at både nasjonalisme, sjåvinisme, blodtørst, kulturpuritanisme, demokrati-skepsis og religionsromantikk har dype røtter. Og den liberaldemokratiske seieren over disse var aldri komplett. Kampen mot fascismen bidro til å tilsløre dette. Vi vendte oss bort fra alle ideene fascistene hadde gjort krav på, uten at vi egentlig fikk tatt et oppgjør med hver og en av dem.

Vi hører “anti-semittisme” og tenker på gasskamre, og en knøttliten minoritet av for oss åpenbart harmløse jøder. Vi glemmer at dette var unntaket, det normale var noe langt mindre brutalt men også for oss mer gjenkjennelig. Og vi glemmer at vi lever en et post-jødisk Europa, hvor de jødene som overlevde Holocaust i stor grad har utvandret. Før Holocaust hadde jødene en tilstedeværelse i mange europeiske land som omtrent kan sammenlignes med dagens innvandrerbefolkning. I dag er det bare Frankrike som har særlig mange igjen. Kanskje anti-semittismen forsvant ikke bare fordi vi kjempet en krig mot Hitler, men fordi jødene forsvant? Kanskje var det ikke noe unikt med jødene som frembrakte hatet mot dem, men tilstedeværelsen av en stor og forholdsvis lukket kulturell minoritet? Isåfall ligger alt til rette for en nyvariant.

Det er i den retningen jeg synes vi bør tenke, iallefall mer enn i dag, hvor nesten alt dette relateres til fascistene.