(Publisert i VG 15. januar 2021.)

Få land har omfavnet flyet mer enn Norge. Vi har noen av Europas mest trafikkerte innenriksruter. Utenlandstrafikken har økt kraftig hvert år siden lavprisflyene kom i 2003, helt fram til i fjor.

Utover våren og sommeren vil det igjen bli mulig for mange nordmenn å planlegge ferie utenlands. Reiselivsbransjen og politikerne snakker om å komme seg «tilbake til normalen». Få ønsker seg dette mer enn Norwegian, som nå prøver å redde stumpene av lavprissatsningen sin ved å fokusere på nordiske reisende.

Dette er en mulighet til å spørre: Vil vi tilbake til normalen? Flyet er et praktisk transportmiddel, men det bidrar mye til klimaendringene. Vi har ikke rukket å tenke så mye på klimakrisen det siste året, men den står klar og venter på oss når vi har lagt koronakrisen bak oss.

Flyreiser utgjør bare en liten del av de globale CO2-utslippene, men de utgjør en stor del av dine og mine utslipp, som innbyggere i et av verdens mest flyglade land. På få andre områder kan vi oppnå så mye, så raskt, som ved å kutte flybruken vår.

«Flyet går uansett», pleide mange å si, men pandemien har vist at det ikke stemmer. Når folk ikke flyr, settes flyene på bakken. Så enkelt er det. Én enkelt flyrute i Europa kan slippe ut ti tusen tonn CO2 i året og bidra til klimaeffekter som tilsvarer ytterligere ti tusen tonn. Hver gang vi bestiller en flybillett, stemmer vi for å opprettholde og utvide ruten vi reiser med.

Hva er alternativet? Reis mer som i 1990-årene: Langs bakken. Helst med toget, men selv en ferie som begynner med dieselferge til Hirtshals eller Kiel er mer klimavennlig enn å fly, hvis du reiser resten av veien med tog.

Tanken høres rar ut for mange. Reise med tog, til utlandet? Er ikke det veldig upraktisk? Det stemmer at det er dyrere og vanskeligere enn å fly. I boka «Togeventyret» har jeg intervjuet folk som liker å reise med tog på ferie. De forteller om hvor tungvint det kan være å komme seg fra Norge til kontinentet. Starter du tidlig om morgenen i Oslo, ankommer du nok til Hamburg på kvelden, men alle byttene underveis er slitsomme. Toget fra Oslo korresponderer dårlig med toget videre. Bor du utenfor Oslo, blir det enda vanskeligere. Nattogene fra resten av landet ankommer til Oslo etter at det første morgentoget til Gøteborg har forlatt stasjonen.

Det var utrolig nok enklere å komme seg til Hamburg for tretti år siden. Da gikk det direktetog hele veien, både natt og dag. Siden den gangen har Sverige og Danmark forbedret jernbanen sin, mens Norge har neglisjert den. Østfoldbanen er treg og kronglete. Når man så setter seg på toget videre fra Gøteborg til Malmø, merker man at det går raskere og mange tror at det de nå sitter på er et høyhastighetstog. Det er det ikke. Dette er bare tog som går i normal europeisk hastighet. Det er de norske togene som går tregt, ikke de svenske som går fort.

De jeg har snakket med har funnet ulike løsninger på denne «melkeruta» til Hamburg. Noen orker å gjennomføre hele reisen på én dag. Noen starter turen med ferge. Andre roer ned, legger inn overnattinger, og utforsker et sidespor eller en småby underveis. På toget trenger man ikke haste. Reisen starter når toget forlater stasjonen.

Det de alle er enige om er at det er verdt innsatsen. Togeventyrerne beskriver gleden ved å se verden endre seg fra by til by og bli fraktet rett inn i sentrum av byen du skal besøke. Få opplevelser kan måle seg med det å stå på en stor togstasjon med en Interrail-billett i hånda og se alle stedene du kan reise til, eller å våkne på et nattog som triller inn på endestasjonen og kunne bruke morgenen på en treg frokost, mens du ser byen våkne rundt deg.

De som ikke har reist på togferie siden ungdommen, ser gjerne for seg at det er vanskelig, men det er få ting du må tenke på og reisen er fri for stressfaktorene flypassasjerer har vendt seg til. Det er ingen sikkerhetskontrollkøer på toget. Du har rikelig med plass til bein og kofferter. Alle togbilletter er med andre ord premium-billetter.

Heller ikke barn er en hindring, forteller de jeg har snakket med, og dette er også min egen erfaring. Det er selvfølgelig ikke lett å ha rastløse småbarn med seg på toget, men det er sannelig ikke lett å tvinge dem inn i et flysete eller bilsete heller. På toget kan barna strekke beina når de vil, og foreldrene kan gi dem sin fulle oppmerksomhet.

Når reiselivet åpner opp igjen utover året, har vi derfor et valg: Vi kan gå tilbake til den miljøskadelige og stressende normalen, eller vi kan utforske det miljøvennlige og hyggelige alternativet på bakken, altså toget.

Få av togentusiastene jeg har snakket med i Togeventyret har avsverget flyet helt og jeg kommer fortsatt til å fly selv når det gir mening. Noen steder kommer man seg ikke rundt på andre måter, og noen ganger har du ikke tid til å bruke de få feriedagene dine på toget. Men det sitter lenger inne for meg å velge fly nå enn før, når jeg vet hvor klimaskadelig det er og hvor mye hyggeligere jeg vil få det hvis jeg reiser langs bakken.

Det er politikernes oppgave å legge til rette for dette. Det er tross alt deres skyld at flyreiser i dag er kunstig billige, mens togreiser er kunstig dyre og vanskelige. Men det vil dessverre ta mange år for oss å ta igjen etterslepet på jernbanen. I Norge snakker vi på ramme alvor om å bygge en tredje rullebane på Gardermoen og myndighetene vifter bort klimaangsten vår med tvilsomme elflyløfter.

Inntil videre må derfor du og jeg gå foran og vise politikerne at vi ikke vil tilbake til normalen.

Vi må gjennomføre mange store endringer i tiårene som kommer. Å reise mer med tog blir helt klart en av de hyggeligste. Gjør et eksperiment, neste gang det blir trygt å dra utenlands igjen: Reis langs bakken. Legg ut på et lite togeventyr.

Vi har endret måten vi reiser på før. I år har vi en god anledning til å gjøre det igjen.