Fjernarbeid har tatt meg tilbake til Halden

En ny mulighet har åpnet seg for småbyer som ønsker innflyttere velkommen.

(Publisert i Halden Arbeiderblad, 4. juli 2021.)

Haldensere diskuterer hvorfor innbyggerveksten har flatet ut, og om det nå egentlig er så farlig, i grunnen? Sverre Stang antyder at byen like gjerne kan dyrke seg selv som en slik småby man kommer tilbake til som 50-åring når man er lei av maset i storbyen. Tiril Vik Nordeide skriver på sin side at hun har valgt bort Halden fordi byen ikke har satset nok på næringsliv og boligbygging i sentrum.

Selv har jeg etter tjue år i Oslo nå tatt med kone og to barn tilbake til Halden. Jeg kan ikke svare for andre, men jeg kan si noe om hva som var viktig for oss da vi tok denne beslutningen: Jobb og nærhet til sentrum.

Det klassiske høna-eller-egget-problemet for småbyene og distriktene er at ingen vil flytte til et sted hvor de ikke får seg den jobben de ønsker, men det er ikke lett å skape arbeidsplasser for noen som ikke bor der ennå. Resultatet er at hele sektorer av arbeidslivet nesten bare holder til i storbyene. Selv jobber jeg i IT-bransjen, som riktignok er tilstede i Halden, men tilbudet av gode arbeidsplasser er likevel større og mer variert i Oslo.

Vi fant en måte å omgå hele problemet: Fjernarbeid. Utviklingen har pågått lenge, men med pandemien har den skutt fart. Mange kontorarbeidere har stort sett sittet hjemme det siste året. Mange av dem ønsker å fortsette, og en del av dem vil få lov også, hvis de ber om det. Lederne deres har lært at det kan gå helt fint å la de ansatte jobbe hvor de vil, så lenge de tar seg en tur innom kontoret en gang i blant.

Fjernarbeid utgjør en omveltning av arbeidsmarkedet. Spørsmålet for mange blir ikke lenger hvor det finnes arbeidsplasser, men: Hvor har jeg egentlig lyst til å bo, hvis jeg kunne velge?

Det er lite politikerne i Halden kan gjøre for å påvirke fjernarbeidstrenden. Derimot kan de se dette som en mulighet de nå kan gripe tak i. Det sitter flere som meg nå i Oslo som spør seg hvorfor de betaler så mye for en trang og usentral leilighet, når vi uansett kan gjøre det meste av jobben vår hjemmefra. Hvilket budskap har Halden til disse? Kom gjerne hit! Eller: Vi er oss selv nok?

Det andre som var viktig for oss var bylivet. Vi har ikke store krav til antallet utesteder og kulturaktiviteter, men vi vil at det bylivet som finnes skal være lett og trygt tilgjengelig. Vi vil bo slik at vi ikke må sette oss i bilen hver gang vi skal til kafeen eller barnehagen, og at vi en dag kan la barna trygt finne veien til skolen sin selv. Dette var ikke lett. Bare det å finne et sentrumsnært sted å bo var vanskelig nok. Leilighetene i Halden er litt for små til en familie på fire, og de fleste eneboligene ligger godt utenfor sentrum, hvor det knapt går buss.

Vi endte opp på Os, men slike områder er det få av. Noen ønsker seg den ekstra store tomten i utkanten, men ikke alle, og kanskje spesielt ikke de som mangler bånd til byen fra før. Hvis det bare er utkanten Halden har å tilby til innflyttere, hvorfor skal de velge å slå seg ned akkurat her? Østlandet er fullt av bilvennlige forstadsområder med store hus og store hager. Halden har ingen fortrinn på dette området. Jeg tror det er byen som er Haldens fortrinn. Da må det finnes et bredt utvalg av boliger nær sentrum.

Dette vil ha store positive ringvirkninger: Det blir lettere å drive næringsvirksomhet og kulturliv, som igjen gjør byen mer attraktiv for turister og innflyttere.

Å bygge sentralt betyr ikke at man skal overskygge den gamle bebyggelsen med høyhus. Man kommer langt med å bygge litt tettere. Dette behøver heller ikke gå på bekostning av grøntområder eller verdifull arkitektur. Jeg ser tomter i sentrum som ofte ikke brukes til noe mer enn en halvhjertet parkeringsplass.

Jeg vet at mange i Halden allerede tenker i denne retningen. Til dere som på ulike måter jobber for å gjenopplive sentrum vil jeg bare si: Det er blant annet takket være dere at jeg ønsker å bo her. For noen år siden lignet nordsiden en spøkelsesby. Nå begynner den å få sjel igjen.

Det er en klisjé å snakke om hva "unge, urbane mennesker" ønsker seg. Selv er jeg ikke ung, jeg er bare en pappa som liker å bo i by. Jeg liker å kunne gå og sykle trygt til butikken. Ved å flytte fra utkanten av Oslo til Halden sentrum har jeg kommet nærmere bylivet, og jeg tror det finnes flere som ønsker det samme. Jeg forstår samtidig godt de som ikke er fornøyd med det Halden har å tilby og heller velger andre byer, særlig når de oppdager hvor mye lettere det er å finne store, gode sentrumsleiligheter der.

Hvor hardt skal en by jobbe for å tiltrekke seg innflyttere? Det er lov å si at man ikke ønsker å vokse noe særlig. Noe må man likevel gjøre for å fornye seg. Det å lytte for mye til den tilbakeskuende og selvtilfredse delen av sin egen befolkning er en farlig felle for en småby. Det kjennes nok godt å fnyse av Fredrikstad, men sett utenfra blir man bryd på haldensernes vegne av slike holdninger.

En by må bevege på seg, være rastløs, gjøre nye ting, og våge å se seg selv slik andre ser den. Det går fint an å gjøre dette uten å miste egenarten sin.