(Publisert i Halden Arbeiderblad, 22. august 2021.)

HAs redaktør spør om sydsiden burde bli bilfri. Det er vanskelig å tenke nytt om en by man bor i, og mange ser bare problemer ved et slikt forslag. Blant lesere med mye tid til å henge på Facebook, har stemningen vært særdeles dårlig.

Litt av skylda for dette må legges på HA for bruken av ordet "bilfritt". Det finnes knapt et eneste byområde i verden som virkelig er bilfritt. Det mange byer derimot gjør, er å legge begrensninger på hvem som kan kjøre, hvor de kan kjøre, når de kan gjøre det, og hvor mye plass de har til rådighet, slik at bilen blir mindre dominerende. Målet er at bilen skal opptre som en gjest i sentrumsgatene, ikke som byens eneveldige hersker.

Som arkitekt Simen Øien påpeker, finnes det mange grader av tiltak å velge blant. Hvorfor bruke hele torget som parkeringsplass, når man i stedet kunne gjort om to av de fire feltene i Olav Vs gate til parkeringssone? Halden trenger parkering, men ikke fire kjørefelter. Han foreslår også å utvide området med gatetun, hvor biler får kjøre, men på fotgjengernes premisser.

Dette er gode ideer. Når man åpner bykartet og studerer det på denne måten, finner man fort flere kreative løsninger. Andre tiltak kan for eksempel være å gjøre gater enveiskjørte, utvide bredden på fortauet, fjerne vanlige parkeringsplasser men utvide antallet handikapplasser, eller si at kun de som bor i et område får kjøre eller parkere der.

Hva ser vi etter på ferie?

Ønsker vi å gjøre alt dette? Vi ser oss lett blinde på forholdene vi er vant til. En god øvelse kan derfor være å tenke på andre byer vi har besøkt, og hva vi liker eller ikke liker ved disse.

Hva ser vi etter når vi besøker en småby på ferie i et fremmed land? Kanskje noe sånt som dette: Rolige, trygge gater fulle av mennesker som hygger seg. Vi vandrer blandt markedsboder og inn og ut av kafeer og butikker. Vi slår oss ned på torget og ser på menneskelivet rundt oss. Vi tar oss en øl på havna og ser på båtene til sola går ned.

Mine flotteste ferieminner har jeg fra steder som dette. Andre minner er mindre hyggelige. I sommer besøkte jeg Drøbak. Det er en vakker småby, men det er ingen gågater der. Hovedveien går rett gjennom den fineste delen av sentrum. Fortauene er så trange at de knapt har plass til barnevogn. Mens vi var der, så vi et barn nesten bli kjørt ned av en bil. Vi holdt hardt i hånda på toåringen vår under hele besøket. Hit skal vi aldri tilbake, tenkte vi.

Når jeg spør folk fra Drøbak om hvorfor de ikke har gågate, svarer de at det er umulig, på grunn av byens unike geografi. Virkelig? spør jeg. Kunne man ikke i det minste flyttet parkeringen ut av sentrum, gjort gatene enveiskjørte, eller vedtatt at bare de som bor i sentrum får kjøre der? Nei, svarer de. Det er plent umulig. Javel. De kjenner sin egen by best.

Så ille er det heldigvis ikke i Halden. Det er koselig og trygt å gå i mye av sentrum. Derfor har familien vår blitt faste gjester på spisestedene langs den fotgjengervennlige Storgata. Men om vi skal krysse torget med barna, stiger stressnivået til hundre. Her kommer det biler fra alle kanter. Det er ikke slike steder jeg ønsker å være når jeg er på ferie. Jeg liker dem ikke hjemme heller.

Trygge gater for alle

Poenget med en slik øvelse er ikke at Halden skal ofre all framkommelighet for turistenes skyld, og heller ikke at trafikken kun skal foregå på barnas premisser. Men det er ofte slik at egenskapene som gjør en by hyggelig for turister, også gjør den god å leve i for innbyggerne. På samme måte vil egenskapene som gjør gatene trygge for barn, også gjøre dem trygge for ungdommer, voksne og eldre.

Halden er langt i fra den første byen som diskuterer mindre bilbruk i sentrum. Vi er vel heller blant de siste byene jeg vet om som bruker vårt vakreste torg som parkeringsplass. Motargumentene har allerede blitt tilbakevist i andre store og små byer som har gjennomført slike tiltak.

Én vanlig innvending er at hvis det blir langt å gå fra parkeringsplassen, vil ingen besøke butikkene lenger. Men sydsiden er ikke særlig større enn det er fra den ene siden av Tista-senteret til den andre. Nordby-senteret er flere ganger så stort som dette igjen. Likevel strømmer kundene til.

Ah, men se bare på gågata på nordsiden, der er det helt dødt! Vel, nei, gågata er Haldens mest familievennlige område, og en viktig grunn til at jeg selv har flyttet hit. For meg virker det mer sannsynlig at det var bilen og kjøpesentrene som drepte den gamle handlegata på nordsiden. Se for deg at du setter deg i bilen for en handletur. Hvor drar du? Hvis du kjører til Høvleriet eller Nordby, har du mange butikker å velge blant. Hvis du kjører til torget, finner du bare noen få. Ikke sparer du noe særlig tid heller. Dette er en konkurranse sentrumsbutikkene bare kan vinne hvis de kan tilby den ene tingen kjøpesentrene mangler: Hyggelige, fotgjengervennlige gater som det er en opplevelse å besøke.

Ta frykten på alvor

Jeg forstår godt frykten butikkeiere på sydsiden har for hva en endring i trafikkmønsteret vil gjøre med omsetningen deres. Men bilen er en troløs venn. Den lover oss alt, hvis vi bare gir den mer plass, men til syvende og sist vil den alltid velge bort sentrum til fordel for kjøpesentrene. Når byer innfører gågater og gir torgene tilbake til fotgjengerne, opplever de derfor det motsatte av det butikkeierne frykter. Livet kommer tilbake i byen.

Likevel må vi ta denne frykten på alvor. Det gjør vi best ved å gjennomføre endringene gradvis, slik at bylivet rekker å tilpasse seg. Torget er et naturlig sted å starte, og det gleder meg å høre at kommunen i løpet av høsten skal legge fram et forslag for politikerne om hvordan torget kan utvikles videre.

I tillegg må vi forbedre kollektivtilbudet i Halden. Store deler av byen har i praksis ikke buss, og de få bussrutene som finnes, går bare én gang i time. Da må man kjøre bil, og når man først har satt seg i bilen, kan man like gjerne kjøre til et kjøpesenter. Et bedre busstilbud vil også forbedre hverdagen til haldensere som ikke kan kjøre bil. De blir fort glemt i en slik debatt.

Veien må bli til mens vi går, men det langsiktige målet for Halden bør uansett stå fast: Et sentrum hvor bilen er en gjest, på fotgjengernes premisser.