(Publisert i Halden Arbeiderblad, 1. juli 2023.)

HAs ansvarlige redaktør Morten Ulekleiv skriver at det er på tide å gjøre noe med de farlige forholdene for fotgjengere på Sørlifeltet. De som bor og jobber i området, har i årevis påpekt at det er umulig å krysse veien på en trygg måte. Folk løper over med livets som innsats. Nylig skjedde en alvorlige ulykke der. Nå er det på tide å lytte, skriver Ulekleiv.

Sørlifeltet er dessverre ikke det eneste stedet i Halden hvor veiforholdene nærmest legger til rette for alvorlige ulykker. Jeg tipper at de fleste som beveger seg rundt i byen til fots, på sykkel eller med rullestol kjenner til steder hvor man bare vet at her kommer det en dag til å gå galt.

For å ta et eksempel fra min egen barnehagerute: Vi krysser daglig bunnen av Busterudkleiva for å komme oss fra Dyrendalsveien til Forstrøms vei. Hvis man gjør dette via Thomas Fearnleys gate, må man først over et stykke av Busterudkleiva hvor det ikke finnes noen tilrettelegging for fotgjengere. Det er verken fortau eller fotgjengerfelt der, og løper man over veien, må man klatre opp en skrent for å komme til gangveien. Fartsgrensen er 50 km/t, men fordi dette er en bakke, kjører mange fortere.

På sykkel kan man velge å oppføre seg som en bil og følge Busterudkleiva det korte stykket det gjelder, men hva gjør fotgjengerne? Helst bør de ta omveien ned mot Marchus Thranes gate, men mange løper over, noen med barnehagebarn i hånda. Det er skummelt å se på og jeg har ofte tenkt: Her kommer det en dag til å gå galt.

Eller, for å ta et sted flere er kjent med: Prøv å ta deg fra Tista senter til butikkene bortest på Høvleriet med barnevogn. Ruta har blitt en eneste hinderløype blant parkerte biler. Når du kommer til Rema 1000, oppdager du at fortauet ved butikkene er for trangt for barnevogner, så da er det ut på parkeringsplassen igjen. Så må du finne en måte å krysse Mathias Bjørns gate, før du navigerer blant parkerte biler igjen det siste steykket.

Her har jeg også ofte tenkt at dette kommer en dag til å gå galt. Det holder at én bilist er uoppmerksom én gang når de rygger ut.

Jeg kunne gått inn på mange flere eksempler, som hvor uoversiktlig det er å krysse Gimleveien mellom Os og Hofgårdløkka, det dårlige fortauet langs Marcus Thranes gate og ikke minst situasjonen som har oppstått etter at gangbrua ved Os skole ble revet. Det finnes kanskje farligere veisnutter og kryss i Halden, men det er disse jeg ser. Som Ulekleiv er inne på, er det viktig å samle inn og lytte til slike erfaringer. Folk vet hvor de farlige stedene er i deres nærområde, hvis du bare spør dem.

Hvorfor blir det likevel gjort så lite? Beslutningstagerne er kanskje så vant med å se byen gjennom bilvinduet at de ikke får med seg hvordan den ser ut for fotgjengere, syklister og rullestolbruker. Dette er på en måte forståelig. De fleste har tilgang på bil i hverdagen, og da er det lett å tenke at dette er den eneste transportformen det er verdt å legge til rette for. Selv ser jeg for eksempel Sørlifeltet kun som bilist. Da tenker man lett at det er den eneste transportformen som teller der.

Hvis vi tenker oss om litt, kommer vi imidlertid på alle unntakene. Barn og ungdom kjører ikke bil. En del eldre gjør det ikke. Noen har ikke råd til bil. Og ikke minst: Alle som kjører bil blir selv også fotgjengere igjen når bilen er parkert, og man for eksempel bare skal en kort tur på matbutikken borti veien. Man kan kjøre en råflott bil det ene øyeblikket, og det neste øyeblikket stå der med barnevogna og lure på hvordan i all man skal komme seg over veien.

Løsningene på disse problemene er velkjente og ofte enkle å gjennomføre: Lave fartsgrenser. Flere fotgjengerfelter, bedre fortau. Det krever bare evnen til å se byen fra perspektivene til alle som bruker den.