Hvem skal få styre feeden til barna våre?

Vinklinger

Jeg vokste også opp på bygda, men før internett – og jeg er misunnelig på Halvorsen, Rygh og TikTok-generasjonen. Som tenåring hadde jeg mer ukonvensjonelle interesser enn biler og fotball, og slet med å finne informasjon og likesinnede. Men da jeg skrev «Hvem styrer feeden min?» testet jeg TikTok, og fant – 30 år for sent – innholdet jeg savnet som 13-åring: Obskur musikk, rollespill, gitarteknikk og miljøvern.

Men det første jeg så da jeg installerte appen var KI-skapt innhold, videoer om muskler, sminke og popularitet. Og selv etter at jeg systematisk byttet ut innholdet, kom slike videoer stadig tilbake. Algoritmen serverer 90 prosent av innholdet folk ser på TikTok. Ja, mange ungdommer bruker sosiale medier slik Rygh og Halvorsen beskriver – til å lære og finne venner, i en fri utforskning. Men denne friheten utøves i et miljø designet for å holde oss på appene lengst mulig.

Attac påpeker at en lite gjennomtenkt 15-årsgrense kan svekke ytringsfriheten for enkelte grupper og gi teknologiselskaper mer makt gjennom datainnsamling for alderskontroll. Men en smart regulering kan være et redskap til å endre de dypere problemene med plattformene. Som Forbrukerrådet har sagt: Hvis Oslo sentrum er utrygt for barn, bør vi ikke stenge dem ute, men gjøre sentrum tryggere.

Attac foreslår «graderte aldersgrenser» basert på faktisk risiko. I stedet for å gi barn valget mellom de nåværende monopolselskapene og uregulerte alternativer, bør reguleringen hjelpe dem inn på plattformer som Hudd, Bluesky og EU-støttede Mastodon – tjenester med åpne standarder, mer menneskelig moderering og mindre uforutsigbare algoritmer.

Smarte kriterier for aldersgodkjenning vil tvinge de store aktørene til å faktisk konkurrere om å lage tryggere tjenester. I alle fall om de pålegges interoperabilitet – at man kan velge app fritt, og beholde kontakter og innhold.