Vinklinger

• Barneoppdragelse: Barn trenger klare rammer og å bli invitert inn i de voksnes verden. Viktig med sosial tid sammen som ikke bare foregår på barnas premisser.

Sosial stund

Forrige generasjons foreldre hadde mer tid til barna, ofte var moren hjemme hele tiden, men var også mindre involvert i lekingen deres. I dag har vi mer tid, men er mer engasjert og involvert når vi er der. Finnes ikke noe godt begrep for denne nye tiden. Køltzow foreslår å kalle den sosial stund. s17-18

Det kan bli for mye sosial stund, hvis foreldrene ikke får gjort det de skal ellers, ikke får slappet av, og barna er nødt til å være sentrum for oppmerksomheten hele tiden. Kan bli en konfliktsituasjon, hvor de voksne alltid er slitne, barna alltid krever mer. s20

I en slik “fighter-relasjon” får ikke de voksne eller barna glede av tiden sammen. Barnets behov for gjensidig kontakt dekkes ikke. Vi må ikke la tiden med barna styres utelukkende av deres behov. Alt kan ikke væe sosial stund. s21-22

Bruken av barnehage har eksplodert de siste tiårene, og de som velger å la være er i dag en minoritet som har tenkt nøye gjennom dette. s23

Med foreldre jobb og full dag i barnehage har du kanskje tre timer om dagen med barna dine. (Vi har kanskje seks hos oss? Pga hjemmekontor, fleksibel arbeidstid.) Mye som skal inn på de timene, lett å føle at tiden ikke strekker til. s24

Større barn og unge sover mindre enn de små, men har flere aktiviteter, blikket vendt utover, og har dermed ikke nødvendigvis mer enn tre timer om dagen med foreldrene de heller. s26

Med så lite tid er det fristende å gjøre alt til sosial tid. Få bort det som kan skape konflikt. Gjøre alt på deres premisser, et ansvar de ikke er klare for. s27

Foreldre kan bli for ettergivende, la barna mase seg til at alt skal være lek. Undergraver den sosiale stunden. Barna lærer at foreldrene viser kjærlighet ved å gjøre ting for dem. s28

Bent Hougaard om curlingforeldre, som feier bort alt vanskelig, og servicebarn, som vil ha alt servert. Foreldrene gir etter i alt, for å unngå konflikt, først i det små, men kravene blir stadig mer urimelige, skaper en umulig foreldrerolle. s29-30

Når barna får viljen i alt, blir små tyranner, mister de også tryggheten. s32

Det meste av tiden med skjerm er dødtid. (Neh.. mye forskjellig.) Foreldre bruker det i blant for å unngå å bruke krefter på å f åbarna til å godta at noe ikke skjer på deres premisser, med dem i sentrum. Som bilturen. (På den andre siden: Bil er ekstremt kjedelig!) s34

Bilen er et sted hvor det er lett å begynne å prate. Fint å ikke bruke skjerm til å skru av den muligheten. (Joda, for korte bilturer.) s35

Barn trenger voksne som vet best og tar avgjørelser for dem. Mange vil at barna skal medvirke og ha innflytlese, men det kan bli for mye. I mange familier får barna bestemme menyen. Det blir mye usunn mat. s36-37

Mange barn får et ansvar de ikke er modne for, fordi de voksne ikke klarer å motstå maset. Konfliktskyhet gir ro på kort sikt, problemer senere. s38

Når foreldre går for langt inn i barnas univers blir tiden sammen mindre koselig og mer anstrengende enn den behøver å være. Noe tid er på barnas premisser, men noe også på de voksne. Gjøre husarbeid sammen, la dem føle seg nyttige. s39

Barn trenger voksne som tar dem med på ting i voksenuniverset, viser dem hvordan det er der. s40

Arbeid

Den oppofrendre foreldrerollen gjør at vi må rydde plass til tid uten barn. Dermd skaper vi to verdener, én for barnas behov og en annen for våre egne. s81

Det er vanlig å gjøre husabeid når vi har barnefri, men dette gjør kløften mellom verdnene dypere. Den eneste oppgaven barna får er å rydde sitt eget rom, som er kjedelig. s82

Mange foreldre sender barna i barnehagen når de egentlig kunne vært hjemme, for å få barnefri. Ikke et mål å aldri ha barnefri, men hvor mye? Barna merker mer enn vi tror. s83-84

Når man ikke jobber, bør man prøve å gi barna en fridag i blant. s86

Ved å la barna delta i arbeid, dekke de voksnes behov, samtidig som man får gjort ting sammen. Barna trekkes inn i de voksnes verden. s88

SSB: 46% av barn 9-15 bidrar til husarbeid. Oppsiktsvekkende lavt. Barna føler eg viktige når de får hjelpe til. Fullverdig medlem av familien. s92

Selv barn helt ned til ett år elsker å få hjelpe til. Jo tidligere de begynner, jo lettere blir det senere. Barna føler at de blir tatt på alvr når de får være med å hjelpe. Men det krever tålmodige voksne. s94-95

Barnehager er også en verden hvor alt skjer på barnas premisser. Arbeid utføres usynlig, av andre. Alt er lek. Dette forsterker todelingen, og bidrar til å sette forventningene for hvordan barn helst bør ha det når vi er sammen. s97

Ingen vil ha makstid i barnehagen i Norge. Men i Sverige har hjemmeværende foreldre bare rett til 15t barnehage i uken. s99

Hvor barna egentlig har det best kommer an på barnehagen og hjemmet. 8t er sikkert nok, men da rekker ikke alle foreldre til og fra jobb. (6 timer barnehage hos oss. Bra for alle - men krever uvanlige omstendigheter.) s100

Begynn tidlig med å lære barna at de også må innrette seg etter deg, ikke bare omvendt. Førsrt se at du gjør arbeid, deretter hjelpe til. s107

Barn trenger oppfølging, er ikke elvgående med arbeid fra start. Utfordringen er å finne oppgaver som er passe vanskelige. s115

Tenåringer trneger varierte, utfordrende oppgaver som fører dem videre mot full selvstendighet. Bør kunne velge blant flere. Betale regninger, planlegge meny og matinnkjøp, lage mat. Passe mindre barn. Gjøre arbeid mer på eget initiativ, så lenge det blir gjort. Motiverende å gjøre ting som faktisk er nyttige. s129-130

Selvstendighet

Barna selvstendighetstrang skaper i første omgang problemer, det blir mer rot. Men det er like tidkrevende å bekjempe dem som å spille på lag, og på sikt gjør selvstendighet hverdagen lettere for de voksne. s136

Barna skal bli voksne og klare alt selv. Da må vi være på parti med selvstendigheten. Hjelpe dem å ta anvar for viktige ting som lekser selv, før det blir en maktkamp. Dette må dyrkes fram, ikke kjefts fram. s137-138

Mange sier de ønsker å jobbe mindre for å få mer tid til familien og venner, men de som jobber deltid fortsette å dele opp i barnas verden og de voksnes. Bruker ikke mer tid på barn, men på husarbeid, søvn, fritid. Det forsterker stressproblemene man ønsker å løse, skaper mer curling-oppførsel. s139-140

Barn født etter 1980 er mindre selvstendige. (Tall for dette? Bruker et amerikansk eksempel.) s141

Ved å slutte å gjøre alt for barna får vi mer ut av tiden sammen. Husarbeid blir en del av tiden sammen. De får til flere ting selv, hvis vi er tålmodige i starten. Familieliv bygget rundt samarbeid, ikke service. s143

Unngå masefella

Foreldre ønsker ikke å bruke tid på konflikt. Den beste måten å unngå konflikt er å være tydelig om forventninger og “konsekvenser”, det vil si straff. s183

Det må være sammenheng mellom det som gikk galt og straffen. Det er bedre å være klar om hva man forventer at de skal gjøre enn å snakke om hva de ikke skal gjøre. s184

Klare forventninger gir barna noe å fokusere på, følelse av retning, og positive reaksjoner. Uklare forventninger gjør at foreldrene mister kontrollen, må reagere ad hoc, og gir negativ oppmerksomhet. Blir et negativt minne for barna. s186

Små barn skal ledes. s188

Unngå belønning for noe barn uansett bør gjøre. Den kan eventuelt introduseres etterpå, men ikke som gulrot. Skaper ytre motivering, vi ønsker indre. Barna skal få lommepenger fordi de trenger det, ikke fordi de har vasket. s192

Straff bør henge sammen med det de har gjort. Straff kan skape bitterhet, så får å unngå for mye straff bør man forsøke å ordne opp der og da. Ikke gi seg før det er løst. s194

Barn trenger faste rammer som ikke kan mases bort. Det sparer alle for krefter. s197