Vellykket trolling:
KOMMENTAR: I helga vart eg klikkvinner, skriv Jon Hustad. Om mykje kjerringsnakk og halvgamle menn som genererer klikk.
“Hvis domstolene ikke skal kunne håndheve grensene Grunnloven setter, hvem skal da gjøre det?”
Det er legitimt å mene at domstolene burde være varsom med å prøve om lover strider mot Grunnloven, men det å argumentere mot domstolens adgang til å overprøve slike beslutninger er noe annet.
Bra innslag om gründeren som i årevis har forsøkt å få til et bedre taxitilbud i Oslo.
Taxisjåfør Roger Dørum Pettersen mener at det koster altfor mye å ta taxi i Oslo. I flere år har han forsøkt å starte et drosjeselskap med fast lavpris, men det er ikke lett å slippe til i et marked hvor regelverket kanskje mest beskytter de som allerede er etablert. (2:7)
Ut fra hva som jevnlig skrives av Norges viktigste kommentatorer (“verdens reneste olje” osv) vil jeg gratulere oljelobbyen med å ha vunnet 2016. Godt jobbet! Omkamp i 2017.
Siste nytt innen statsvitenskap: Grunnlov er udemokratisk, og å håndheve den like illegitimt som å overlate makt til internasjonale komiteer. All makt bør ligge hos politikere som er så klønete at de har vedtatt paragrafer de ikke forstår.
Van Laar wasn’t a climate change denier, nor did he talk defensively of the United States’ appetite for oil. Rather, he confessed, “I don’t give much of ...
Det norske klimahykleriet er lettere å se utenfra:
Oil-rich Norway has adopted the radical goal of becoming carbon neutral by 2030. But as Eric Campbell reports, there's a catch to this green revolution.
“To eliminate that much atmospheric carbon, as geophysicist Andrew Skuce estimates, we would need an industry roughly three times as big as the entire current fossil fuel industry – and we would need to create it fast, building something like one new large plant to capture and store carbon every day for the next 70 years. Does that sound likely?”
A recent wave of optimism is based on some wishful assumptions, including about technology.
Mye greit i svaret fra Norsk olje og gass, om hvor viktig fossile drivstoffer er i dag. I tillegg til mine tre alternativer - stopp oljeleting, håp på karbonfangstmirakel, eller gi opp - legger de frem et alternativ 4, hvor alt er sol og glede: Et sakte og koselig grønt skifte, loset av oljenæringen, som skaffer energi til verden og arbeidsplasser i Norge. Nå omfattes dette riktignok av alternativ 2 og 3, men det er iallfall en klar visjon, og ikke helt fjernt fra virkeligheten. Bortsett fra i siste avsnitt, hvor de sier at vi skal gjøre alt dette hyggelige, og samtidig nå klimamålene i Paris-avtalen. Nei. Da er vi over i fantasiland. Hvis vi gjør dette, må vi enten bli reddet av negative utslipp i enorm skala, eller så får vi langt mer enn to graders oppvarming. Jeg håper at Norsk olje og gass en dag innrømmer dette, og våger å stå for den framtiden de kjemper for.
Kritikerne hevder vi har få alternativer utenom å gi opp olje og gass. Men skal verdens stadig økende befolkning få nok energi, er valget ganske enkelt.
Jon Hustad er en av de beste skribentene vi har på økonomi, men han er ustø på klima. Det er mye bra her om hvor oljeavhengig norsk økonomi har blitt, og hvor dramatisk det blir om vi slutter å lete.
Men folk som skriver at stans i oljeleting er meningsløst fordi “eit Noreg utan klimautslepp kunna seinka den globale oppvarminga med knapt to veker i 2100” har misforstått hva slags domene klimaproblemet befinner seg i, og bruker feil verktøy for å forstå det. Oljeleting i dag er en variant av tragedy of the commons, hvor en enkelt aktørs endring i oppførsel kan være helt bortkastet. Å regne på nøyaktig hvor lite innvirkning den ene aktørens endring i oppførsel har er å bruke matematiske verktøy på å forstå et problem som egentlig handler om samarbeid og moral. Tallet behøver ikke være feil, men det forteller oss ikke noe nytt - det er innlysende at en norsk stans i oljeletingen kan være totalt bortkastet. Og det endrer ikke det moralske argumentet for å gjøre det likevel.
Uansett er det helt fair å ønske mer oljeleting, så lenge man innrømmer at dette er det samme som å oppgi togradersmålet. Noe annet er like feigt som å si at man kan stoppe oljeletingen men beholde oljeøkonomien. Alle bør være ærlige om hva som står på spill: Togradersmålet eller den oppblåste norske oljeøkonomien. En av dem må bort.
Om vi ikkje snøgt finn ny olje og gass, må det verta færre arbeidsplassar i offentleg sektor. Likevel vil Fagforbundet ha LO og arbeidarrørsla til å seia nei til leiting etter ny olje. Klimasaka er viktigare enn ny olje. Er ... Les mer
Det er redelig, om enn bekmørkt, å si at Norge må lete etter olje fordi vi har gjort oss avhengige av den. Men det er feigt å ikke innrømme at man da forkaster togradersmålet.
Vi er inne i en stim av situasjonsbetinget synsing om olje og gassnæringa. Noen vil ha oss til å tro at næringa ligger på dødsleiet allerede nå, og at vi bare skal la de enorme ressursene forbli på havets bunn. Det ingen snakker om, er hvordan den norske velferdsmodellen vil se ut om miljøaktivisten...
Overhørt på Carl Berner: Ei som lurer på å kjøpe båt og bo i den et par måneder i håp om at boligmarkedet i Oslo skal roe seg.
Gjennom å bli valpeeier har jeg fått innpass i en foruroligende subkultur hvor nordmenn snakker med andre i nærmiljøet sitt. Alarm!
Jeg diskuterer oljeletingartikkelen på mail med en som mener at Norge betyr så lite at det ikke har noe å si hva vi gjør. Jeg skriver at vi har tjent godt på olja, bør si oss fornøyde med det vi har fått, og ikke forsøke å grafse til oss hver eneste siste dråpe. Han svarer: “Altså et moralsk synspunkt, som er helt greit. Men […]”
Ja .. nettopp. Selvsagt er det et moralsk argument.
Jeg har skrevet og tenkt mye på grensen mellom moral og moralisme de siste årene, spesielt gjennom arbeidet med jesusboka. Jeg tror det har gjort meg mindre redd for moralske argumenter, for jeg føler meg tryggere på at det går an å legge dem frem uten å bli en fanatiker.
Derfor forstår jeg folk som sier “det der er moralisme, som ikke er greit.” Det lytter jeg til. Men jeg forstår ikke lenger folk som kan si, litt nedlatende, som om de har avslørt deg: “Altså et moralsk synspunkt, som er helt greit.” Det er som om de er redde for å trå inn i et rom hvor utregninger ikke gir deg hele svaret. Moralske argumenter er skumle. De kan gjøre deg til en fanatiker, eller de kan tvinge deg til å mene og gjøre noe du ikke har lyst til. Men det de iallfall ikke er er noe “helt greit” som vi kan velge å heve oss over.
Jeg var usikker på klimasøksmålet da jeg hørte om det. Så satte jeg meg inn i det og tenkte på det - se http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Kronikk-Den-norske-klimakosen-gar-mot-slutten--Bjorn-Stark-606926b.html - og konflikten mellom togradersmålet og oljeleting viste seg å være klarere enn jeg var klar over. Når vi først har en grunnlov som krever at vi tenker langsiktig om hvordan vi forvalter naturen er det naturlig å prøve dette i retten.
Som sagt, klimakosen går mot slutten, og det blir vanskelig fremover å holde på både togradersmålet og oljeleting. Jeg har en slags respekt for de som innrømmer at de vil gi opp togradersmålet, det er bedre enn å misforstå hvilke interesser som står mot hverandre her. Og det er ærligere enn oljevenner som snakker varmt om det grønne skiftet. De får kjempe for sin sak, og vi andre for vår.
Krev din rett til et levelig klima! Klimasøksmål Arktis er et folkets søksmål som skal stanse uansvarlig oljeutvinning i klimakrisens tid. Ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett i november 2019.
The wind then became calmed in some degree: when, after sun-rise, we perceived that the mountain we had seen was in the air, and that we could see light ...
At the banquet were present the Khān’s jugglers, the chief of whom was ordered to shew some of his wonders. He then took a wooden sphere, in which there ...
I proceeded, therefore, and after a voyage of fifty days, came to the countries of the hBarahnakār,5 a people who have mouths like those of dogs. This is...
Ulempen med å ha en mektig, populær og langlevd konge: En dag dør han.
For decades, most Thais have dreaded the day when the reign of King Bhumibol Adulyadej comes to an end.
“Ideen om arvesynd er grunnleggende anti-autoritær.”
Hvis kjærligheten er så sterk, er det et paradoks at Bjørn Eidsvåg er så redd for synd.
Om evangeliske kristnes dype avsky for Hillary Clinton:
Stronger for many evangelical voters than their preference for Trump is their deep and abiding dislike for his opponent.
Forskjellen på en ekte kontrær og en autopilotkontrær: En ekte kontrær er f.eks. en som står for en konservativ seksualmoral i et liberalt samfunn, og derfor er mot både familieoppløsning, porno og slibrige guttepolitikere. En autopilotkontrær forsøker alltid å mene det motsatte av hovedstrømmen de avskyr, og støtter dermed både den konservative seksualmoralen og den slibrige guttepolitikeren. Her, Hans Rustad:
Var det Donald Trump sa virkelig så ille som mediene og hans liberale motstandere vil ha det til? Er det troverdig at hans ord er nærmest uten sidestykke og bør diskvalifisere ham fra å være president? Eller er det snakk om en dobbeltmoral hos mennesker som ikke er i stand til å se seg selv? …
En grunn til at ikke-kristne trenger syndbegrepet er at ellers ender moraldebatter opp som enten moralpanikk eller ytringsfrihetsdebatt.
God diskusjon om Orwell og Animal Farm fra BBC’s In Our Time-podcast:
All animals are equal, but some animals are more equal than others.
Bra podcast om hvorfor byer bør ha færre og dyrere parkeringsplasser:
If you have any questions about parking, Donald Shoup will definitely know the answer. The Distinguished Research Professor at UCLA's Department of Urban Planning is the author of The High Cost of Free Parking and studies how parking policies affect cities, the economy, and the environment. Show not...
Tor Edvin Dahls anmeldelse av Å sette verden i brann:
Den ateistiske skribenten Bjørn Stærk har skrevet bok om Jesus. Resultatet er omtrent så langt fra nyateismen man kan komme.
Scott Adams' forhold til Trump minner meg om en blogger fra oppløpet til Irakkrigen, Steven Den Beste, en tilfeldig ingeniør som fungerte som en slags portal inn i krigsforkjemperne underbevissthet, ufiltrert av mediehensyn. Da avstanden mellom fantasi og virkelighet til slutt ble for stor, ga han opp og begynte å blogge om anime i stedet.
“I’m healthy, single, rich, and totally free to do what I want, whenever I want. My personal life is extraordinary.” So says Scott Adams, creator of Di ...
There is a tendency among environmentalists to single out the big players in the market as the principal culprits: to pin environmental crime on those – ...
Conservatism and conservation are two aspects of a single long-term policy, which is that of husbanding resources and ensuring their renewal. These resou...