2017-03-01 12:08
Jeg synes Lars har rotet det til for seg selv her. Først ved å koble utvalget han foreslår til Asle Toje og Brochmann 2. Ikke fordi Toje er en fæl fyr, men fordi dissensen hans til Brochmann 2 ikke går på ønsket om “en mer faktadrevet innvandringsdebatt”, (hvem er mot det?), men luftige ting om norsk kultur og det etnisk norske langt inn i framtiden. Nasjonsbygging, assimileringskrav, osv. Skrivebordsdrømmer litt på samme plan som de overnasjonale idealene Toje selv ofte kritiserer.
Begge tar opp viktige ting. Det går an å si noe fornuftig om farene ved etnisk mangfold. Men ved å trekke inn så mye tåkete i tillegg er det vanskelig å forstå hva han vil. Mange har sikkert lest ham vrangt, men selv jeg som liker både Akerhaug og Toje forstår ikke hva konkret det betyr at “vi trenger mer kunnskap om Norges befolkningsutvikling”. Jeg forstår det ikke etter denne oppklaringen heller.
Deretter roter han det til ved å ikke forstå hvor skummel denne debatten er for folk som har innvandrerbakgrunn. Han sier han forstår at det er ubehagelig. Vel, å regne på de økonomiske konsekvensene av innvandring er “ubehagelig”. Men det er viktig, for vi må kunne betale regningen. Å stille et uklart spørsmål om hva det betyr at “etniske nordmenn” kan bli et mindretall i Norge er ubehagelig på et dypere plan. Han forsikrer Cathrine Sandnes om at SSB vil regne barna hennes som “av norsk herkomst”. Jeg oppfordrer Lars til å prøve å forstå at det ikke er betryggende å lese i avisa at herkomsten og tilhørigheten til barna dine i det hele tatt er et tema for diskusjon.
Jeg tror at folk som har skin in the game, altså som selv har innvandrerbakgrunn eller har familie eller nære venner som har det, forstår dette bedre enn folk som synser om ting som ikke berører dem selv. Akerhaugs norske tilhørighet er såvidt jeg vet hevet over en hver tvil. Dermed kan han si vage ting om etniske nordmenn uten at det slår ut på ham selv.
Han roter også ved å spille “jeg blir kalt rasist”-kortet. Mye av kritikken har handlet om at man ikke forstår hva han vil, og at det er uklart hva det betyr å være etnisk norsk i framtiden. Og noe av kritikken har handlet om rasisme. Det er kanskje urettferdig, men etnisitet er faktisk et tema hvor man gjerne deler mennesker i grupper etter hvem forfedrene deres var. Det er legitimt å spørre hva som er forskjellen på “etniske nordmenn blir i mindretall fordi innvandrergrupper bare gifter seg med hverandre” og “for å være etnisk norsk må du ha hvitt blod i årene”, og hvor grensen da går mot rasisme.
Dette er ikke noe så banalt som en anklage om at Akerhaug “er” en rasist. Det er en påminnelse om at temaet han selv har valgt å snakke om, på en upresis måte, har en uklar grense mot rasisme og andre former for fremmedfrykt. Det er ikke bra nok å være upresis om noe så eksplosivt, selv når man mener godt.
Vi bør vite mer om hvordan innvandringsgrupper blir integrert i det norske samfunn.