Første forsøk på lokaldemokrati, runde 1: Vi foreslo for generalforsamlingen i Tveita borettslag å tillate hunder. De siste månedene har vi snakket med alle vi har sett her med hund og bedt dem møte opp. (Forbudet håndheves halvhjertet, og loven åpner for omveier, så det er mange hunder her.) De fleste har sagt ja.
Bare to av dem møtte opp for å stemme. Makta tilhører de som møter opp. Dermed ble forslaget avvist av ca hundre pensjonister, som brukte resten av generalforsamlingen på å utveksle bitterhet over et eller annet som skjedde for noen år siden. Vi overhørte to som satt bak oss:
“Nå har noen foreslått å tillate hund igjen.” “Det må være noen nye.” “Nei sånt skal vi ikke ha her.” “De får heller flytte et annet sted.”
Neste år: Organiser bedre! Man har da lært noe av syv sesonger av Parks and Recreation.
Apropos den kristne kulturarven. Har skrevet en hel bok om den. Garantert mer spennende enn en KRLE-lærebok.
Skriver i Morgenbladet at det er ingen grunn til å frykte drapsalgoritmen som visstnok herjer i verdens IT-systemer.
Det er ingen grunn til bekymring.
Solkraft er ikke så dumt selv i Norge, selv om det ikke er så viktig heller. Men det kan være greit med litt fysikkoppfriskning for journalister som skal skrive om dette:
“Totalt ble det produsert 11.426 kilowatt (rundt 11,4 millioner kilowattimer) i Norge i fjor, inkludert næringsbygg.”
Du produserer ikke 11 megawatt på et år. Det er som å si at du løper 15 km/t på et år. Du kan ha kapasitet til 11 MW, på samme måte som du har kapasitet til å løpe 15 km/t, men du gjør det ikke hele tiden. Du kan ikke regne kapasitet om til produksjon, de er uavhengige verdier.
Jeg er usikker på hva tallene inneholder. I følge BP hadde Norge 14,8 MW solkapasitet i 2015 og produserte 12,4 GWh, mens artikkelen oppgir 11,4 MW og 11,4 GWh for 2016, altså litt mindre. Så de teller neppe det samme.
Og jeg er usikker på det Westskog fra Cicero sier: “Dessuten vil det bli mulig for strømselskapene å øke strømprisen på tidspunkter på døgnet da mange bruker strøm samtidig [..] Når teknologien på batterier og solanlegg stadig blir bedre, vil du kunne lagre egenprodusert strøm til eget bruk, slik at du slipper å kjøpe strøm fra nettet når den er på det dyreste”
Gir dette mening i Norge? Vannkraftverk kan justere produksjonen så lett at det ikke blir store svingninger i prisen. Da får du ikke noe særlig igjen for å bruke strøm på riktig tid av døgnet. Derimot kunne man brukt batterilagring (og etterspørseljustering) for å unngå å måtte utvide overførings- og produksjonskapasiteten for å håndtere de verste toppene i strømforbruket, f.eks. hvis alle skal lade elbil, men det høres ikke ut som det er det hun snakker om her. Noen som forstår?
Familien Sæther er strålende fornøyd med solpanelene de installerte på hustaket i fjor. Automatiske strømmålere, bedre batterier og billigere solceller gjør solkraft mer interessant i Norge, tror Cicero-forsker.
Donald Trump is a creep and unpleasant to look at, but at least he’s not a stunning hypocrite when it comes to climate change
Jeg skriver at det hadde vært kjekt om vi hadde et konservativt parti, men at det er lettere å kalle seg konservativ enn å være det:
Det er vanskelig å være konservativ, skriver Bjørn Stærk.
Vidar Helgesen svarer meg med tåke, og står dermed trygt plassert i den norske klimapolitiske tradisjonen. Jeg lurer på om det er noen som synes dette gir mening. Når jeg skriver om klima hører jeg jo ofte fra folk som mener at hele togradersmålet, og dermed nesten all klimapolitikk, er meningsløst. Det siste var en som mente at Norge allerede er et lavutslippsamfunn. Greit nok, da trenger vi jo ikke å gjøre noe. Men jeg lurer på om det er noen som synes norsk klimapolitikk gir mening slik Helgesen formulerer den her.
Over tid vil sol og vind erstatte gass, men enn så lenge er gassen fornybarsatsningens beste venn.
Norsk klimapolitikk er ikke lett å forstå, men når man først knekker koden fremstår det nærmest kunstneriske kvaliteter i de tvetydige klimaformuleringene i offentlige dokumenter, som denne fra NTP:
“Transportsektoren (inkl. fiske og anleggsmaskiner) står for om lag en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. Nasjonal transportplan 2018–2029 vil legge til rette for betydelige kutt i klimagassutslippene fra sektoren. Ny teknologi og biodrivstoff vil være viktig for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Gods-, kollektiv- og gang- og sykkeltiltak vil også bidra til å redusere utslipp fra sektoren.
Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. reduksjon i klimagassutslippene i 2030 sammenliknet med 1990. I tillegg har Norge et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Norge er i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene.”
Tilsynelatende betydning: Det vil skje betydelige utslippskutt frem mot 2030, og vi har enda mer ambisiøse mål for 2050.
Faktisk betydning: Reelle innenlands utslippskutt vil først skje frem mot 2050, og faller utenfor NTPs tidshorisont.
Den underligste reaksjonen jeg får når jeg skriver om klima er at jeg har “forlatt konservatismen” og gått over til venstresiden. Jeg er ingen konservativ, men å frykte klimaendringer er det mest konservative standpunktet jeg har. Miljøvernere forstår den konservative grunnideen så godt at Høyre-folk burde snakke med dem for å gjenoppdage sin egen ideologi.
Jeg har kikket nærmere på regjeringens 'betydelige nedgang' i klimautslipp:
To essensielle podcasts om fornybar energi og grønn teknologi: The Energy Gang for diskusjoner om siste nytt, og The Energy Transition Show for dybdeanalyser. Flere? https://www.greentechmedia.com/podcast/the-energy-gang http://xenetwork.org/ets/
On this week’s Energy Gang podcast: Westinghouse’s financial problems strike another blow to a struggling nuclear industry.
Jeg har kikket nærmere på regjeringens “betydelige nedgang” i klimautslipp:
Regjeringen vil ha oss til å tro at verden kan nå togradersmålet samtidig som Norge jobber hardt med å produsere olje og gass.
Godt intervju med Erik Martiniussen om de underlige premissene for norsk olje- og klimapolitikk:
Endelig får jeg en prat med Erik Martiniussen! Mannen bak den utmerkede boka 'Drivhuseffekten', og en sylskarp refser av norsk klimapolitikk. Vi snakker om hvordan Norge endte opp med...
Gratulerer til Unge Venstre.
Fullt stemmekaos på Venstres landsmøte da partiet vedtok radikalt nei til oljeleting. Partileder Trine Skei Grande tapte kampen mot Unge Venstre.