Solkraft er ikke så dumt selv i Norge, selv om det ikke er så viktig heller. Men det kan være greit med litt fysikkoppfriskning for journalister som skal skrive om dette:
“Totalt ble det produsert 11.426 kilowatt (rundt 11,4 millioner kilowattimer) i Norge i fjor, inkludert næringsbygg.”
Du produserer ikke 11 megawatt på et år. Det er som å si at du løper 15 km/t på et år. Du kan ha kapasitet til 11 MW, på samme måte som du har kapasitet til å løpe 15 km/t, men du gjør det ikke hele tiden. Du kan ikke regne kapasitet om til produksjon, de er uavhengige verdier.
Jeg er usikker på hva tallene inneholder. I følge BP hadde Norge 14,8 MW solkapasitet i 2015 og produserte 12,4 GWh, mens artikkelen oppgir 11,4 MW og 11,4 GWh for 2016, altså litt mindre. Så de teller neppe det samme.
Og jeg er usikker på det Westskog fra Cicero sier: “Dessuten vil det bli mulig for strømselskapene å øke strømprisen på tidspunkter på døgnet da mange bruker strøm samtidig [..] Når teknologien på batterier og solanlegg stadig blir bedre, vil du kunne lagre egenprodusert strøm til eget bruk, slik at du slipper å kjøpe strøm fra nettet når den er på det dyreste”
Gir dette mening i Norge? Vannkraftverk kan justere produksjonen så lett at det ikke blir store svingninger i prisen. Da får du ikke noe særlig igjen for å bruke strøm på riktig tid av døgnet. Derimot kunne man brukt batterilagring (og etterspørseljustering) for å unngå å måtte utvide overførings- og produksjonskapasiteten for å håndtere de verste toppene i strømforbruket, f.eks. hvis alle skal lade elbil, men det høres ikke ut som det er det hun snakker om her. Noen som forstår?
Familien Sæther er strålende fornøyd med solpanelene de installerte på hustaket i fjor. Automatiske strømmålere, bedre batterier og billigere solceller gjør solkraft mer interessant i Norge, tror Cicero-forsker.