Pan

DU BLIR LURT! Vi er mest opptatt av nære relasjoner, å bo sammen i en familie, god helse, generell tilfredshet med samfunnet. Først på fjerdeplass kommer «tilfreds med egen økonomi». Økt forbruk havner helt nede på 18. plass. Likevel er det dét som legges til grunn for samfunnsutviklngen, skriver Christoffer Ringnes Klyve.

Pan

FRANSK MINISTER KRITISERER VEKSTMODELLEN OG TREKKER SEG - Vi streber etter å opprettholde og gjenopplive en markedsøkonomisk modell som er årsaken til alt dette. Jeg vil ikke lyve til meg selv lenger. Altså tar jeg beslutningen om å forlate regjeringen i dag, sa Nicolas Hulot. Alle ble tatt helt på senga.

Pan

NORGE - I EN OVEROPPHETET VERDEN Fra Australia til Canada merker lokalsamfunn at verdens vekst løper løpsk. Men i Norge merker vi det ikke - for ressursene vi tømmer og ødelegger er under og i havet. I likhet med fiskeoppdrettet er oljeindustrien usynlig og ignorerbar. Det gjør det lettere å bruke kreftene på å diskutere hijaber og kildesortering enn elefanten i rommet, skriver Thomas Hylland Eriksen.

Pan

NÅR TVILEN FORSVINNER BLIR ALT VANSKELIGERE Det er så veldig vanskelig å gjøre noe med klimakrisa, forteller politikere til Thomas Cottis; «fordi folk flest ikke vil – folk flest tviler på klimakunnskapen». Men han viser at når tvilen er borte vil det bli vanskeligere å få til de endringene som trengs. Det er nå det gjelder.

Humanist forlag

«Å sette verden i brann handlet om hva sekulære kan lære av kristne forsøk på å endre verden og kristne ideer om rett og galt. Det jeg selv bruker disse ideene til er miljøspørsmål og forbrukeransvar. Tanken om at det går en linje mellom meg og de som lager tingene mine eller berøres av miljøødeleggelsene jeg bidrar til. Grønne ideer var en slags usynlig rød tråd i Å sette verden i brann, og på samme måte er kristne ideer en slags usynlig rød tråd i Jakten på den grønne lykken.» Dette er det Bjørn Stærk som skriver. Mens du venter på at Jakten på den grønne lykken kommer i salg, anbefaler vi å lese Å sette verden i brann. Nå er den på tilbud til 149,- https://www.humanistforlag.no/a-sette-verden-i-brann-en-ateist-skriver-om-jesus.5899480-325902.html

Humanist forlag

Vurderer du å sende inn manus eller prosjektbeskrivelse? Her har du noen tips som kan gjøre innsalget ditt enda bedre! Den enkleste måten å sende oss manus på er ved å sende en e-post til forlag@human.no. E-posten din bør inneholde: 1) En prosjektbeskrivelse. En god prosjektbeskrivelse inneholder to ting. Det aller viktigste er en engasjerende og selgende beskrivelse av teksten. Se for deg at boken din er ferdig og at du skal skrive en baksidetekst. Baksideteksten skal gi en sannferdig beskrivelse av innholdet, og den skal gi leseren lyst til å åpne boken og lese. Dette er en tekst som vil fungere godt i prosjektbeskrivelsen. I tillegg bør du ha med noen tanker om målgruppe. Hvem vil lese boken? Er den for en bestemt aldersgruppe, er den for allmennmarkedet eller er den en fagbok? 2) En beskrivelse av deg selv, gjerne med CV. Vi vil finne ut hvem du er, hvorfor du har valgt temaet ditt og hvor egnet du er til å skrive om det. Hvilken fagbakgrunn har du? Har du en spesiell erfaring eller et stort engasjement? Skal du skrive om et spesifikt fagfelt, er det alltid nødvendig at du viser at du har utdannelse eller arbeidserfaring fra dette fagfeltet. Det er viktig for den vitenskapelige kvaliteten, for mottakelsen og for troverdigheten (både vår og din). 3) Tekst du har skrevet. Dersom du er ferdig med førsteutkastet kan du sende det til oss. Du kan også sende ett kapittel eller tre, hvis ikke hele manuset er klart (Skjønt, klart og klart… Selv hvis vi går videre med prosjektet ditt bør du være inneforstått med at mye arbeid gjenstår.) Har du ingen tekst å sende ennå, vil innsalget ditt stå og falle på prosjektbeskrivelsen. Det er vanskelig, men ikke umulig. Uavhengig av hvor mye eller lite tekst du sender inn bør du sørge for at det du sender inn er gjennomarbeidet. Selv om vi har redaktører, språkvaskere og korrekturlesere, gjør det noe med inntrykket hvis første side er full av feil. Som noen så klokt sa en gang: Du får bare én mulighet til å gjøre et godt førsteinntrykk. Øvrige formaliteter: Send manuset på e-post til forlag@human.no. Teksten bør være i word-format og ha god linjeavstand. Våg å la teksten snakke for seg selv: Bruk en helt vanlig skrifttype og velg standardoppsett på overskrifter og avsnitt. På den måten kommer innholdet best fram. Du vil ikke skille deg ut positivt ved å velge en kreativ skrifttype eller lime inn bilder. Det visuelle har vi dyktige designere som tar seg av. Synes du dette minnet mistenkelig mye om retningslinjene når man søker jobb? I så fall har du helt rett. Dette er på mange måter en jobbsøknad. Når vi antar prosjekter, bruker vi store ressurser på dem. Redaktøren går gjennom teksten i flere omganger. Språkvaskere og korrekturlesere gransker ordvalg og tegnsetting. Designere lager omslag og forvandler tekstens visuelle utrykk fra et kjedelig word-oppsett til en ren og vakker bokside. Teksten sendes til trykkeriet, der den produseres i et par tusen eksemplarer, og til slutt mottar vi flunkende nye bøker som vi håper vil slå an hos leserne og kritikerne der ute i verden. Dette tar tid og koster penger. Da trenger vi å vite at vi har en engasjert forfatter med på laget, en vi har tillit til at klarer å gjøre manuset ferdig til en god bok. Men når vi har funnet slike forfattere? Da synes vi at vi har drømmejobben og setter oss ned og gjør alt vi kan for deg. Lykke til!

LEDARE: Parkering är för billigt - inför en p-skatt

Det stora problemet med parkering är inte att det är för dyrt - utan att det är för billigt.

Det er de som er venner med alle, som har misforstått

Kritikk av debattprosjektet Hele Norge snakker.

Pan

JARLE FAGERHEIM SVARER I DEBATTEN OM RADIKAL VS KONSERVATIV GRØNN POLITIKK: I siste valkamp opplevde eg korleis sentrale folk i MDG fronta ein optimisme som dei personleg ikkje lenger trudde på. Resultatet vart ein tvungen, moralistisk optimisme der vi skulle vinna veljarar ved å få dei til å kjenna seg overlegne utviklingspessimistar, innvandringsmotstandarar og nett-troll.

Jeg lærte meg å kjøre bil. Det er det vanskeligste jeg har gjort.

En gang var jeg leder i Fredrikstad Natur og Ungdom og gikk i gatene med et digert laken der det var malt: «Bilen er i veien». Jeg var en stolt kollektivbruker, selv om jeg bodde på et …

Vi har enno tid til å reparera livbåtane

Optimisme som spring ut frå hjarta er smittande og positiv. Den grøne tvangsoptimismen opplever eg som eit sluk av livskraft.

Pan

KONSERVATISMEN ER DØD I NORSK POLITIKK - Jeg tror også at det å være konservativ er noe mer enn å være forsiktig, skriver Bjørn Gregory-Stærk. Hvis en by tømmer kloakk i drikkevannet sitt, er det ikke konservativt å si at dette må vi fase ut gradvis over femti år. Det konservative er å innse at byen ødelegger sitt eget livsgrunnlag og at det haster med å slutte, sier han. Les innlegget i debatten med Jarle Fagerheim og Tale Hammerø Ellingvåg.

Hva grønne kan lære av konservative

Grønne og konservative har mye de kunne snakket om, hvis det ikke var for at høyresiden har glemt sine egne beste ideer.

Pan

TRULS GULOWSEN: JEG ER REDD, MEN OPTIMIST. Etter snart 30 år som miljøverner kjenner jeg ikke bare det vanlige sinnet, men jeg kjenner for første gang også miljøangst. Kanskje vi rett og slett ikke klarer dette i tide? Samtidig treffer jeg folk som forteller hvor mye enklere det er å jobbe for miljøløsninger, miljøansvar, sirkulærøkonomi og fornybar energi i bedrifter og nettverk nå enn for få år siden. Og kanskje kan tørkesommeren bli det store startskuddet for klimaet, som plasthvalen på Sotra ble for plastproblemet.

Pan

TILLIT TRUMFER TESLA Jeg liker elbiler og solpaneler. Men de er fullstendig irrelevante i møte med hetebølger, orkaner og alt som kan følge i deres kjølvann, fra insektdød til borgerkrig og migrasjoner. Det som er relevant i møte med klimaendringene, er kvaliteten på samfunnet vårt. Hvor stor tillit har vi til hverandre? Til myndighetene?

Pan

KAN ALLE BÆREKRAFTSMÅLENE NÅS? FN har 17 mål for bærekraftig utvikling. Kan de nås samtidig, eller ødelegger ett mål for et annet? - Fem tiltak er nøkkelen til en bedre fremtid innen planetens tålegrenser, skriver Per Espen Stoknes: Fornybar energi, raskere vekst for fattige, ressurssmart mat, utdanning og omfordeling https://www.harvestmagazine.no/pan/er-baerekraftsmalene-egentlig-baerekraftige

Pan

VI SLØSER MED PENGER I KLIMAKAMPEN - Riksrevisjonen sier omtrent rett ut at det ikke er mulig å se så mye effekt av de 19 mrd kr som er brukt i den norske regnskogsatsingen, skriver Olav Elgvin. Han viser hvordan dette inngår i et mønster som har blitt så alt for typisk for Norges svar på klimakrisen. Vi vil ikke kjøre mindre bil, vi vil heller gi folk penger til å kjøpe elbil (og utslippene fra veitransport har fortsatt å øke). Vi vil ikke gjøre noe med utvinningen av olje, vi vil heller ha en 'månelanding' for CO2-rensing (som ikke fungerte). Vi vil ikke fly mindre, vi vil heller satse på elfly (som ikke blir kommersielt tilgjengelig før om tidligst 20 år). https://www.harvestmagazine.no/pan/avlatslandet-trenger-klimapolitisk-reformasjon

Pan

I KRISER MÅ VI TENKE NYTT Sommeren var fantastisk OG den var skummel. Vi aksepterte forbud mot å vanne og å grille, fordi vi skjønte at det var tørkekrise. Men vi trenger også en krisens politikk mot årsakene til ekstremvær. Nå slokker vi bare branner. Og vi fortsetter hver dag å legge til rette for mer av det vi vet gir problemer. En ny virkelighet trenger nye tanker og debatter. Vårt tidsskrift Pan er nå i gang. I samarbeid med Harvest gir vi Norge en ny arena for et grønt ordskifte.

Pan

HVA SKAL VI MED ET GRØNT TIDSSKRIFT? - De som innførte begrepet 'det grønne skiftet' mente vel, men fordi de ville gjøre seg til venn med alle, lot de begrepet tømmes for innhold, skriver Bjørn Stærk i forbindelse med lanseringen av Pan. - Jeg tror vi trenger noe modigere og mer slagkraftig. Noe som setter grenser for de som har uendelige ambisjoner, og snakker om gleden ved å ta ansvar for verden vi lever i. Det er dette jeg håper Pan kan bidra til. https://www.harvestmagazine.no/pan/hvorfor-pan

När människor går samman kan vad som helst hända | Klimatpodden

Martin Hultman är docent i teknik-, vetenskaps och miljöstudier vid institutionen för Teknikens ekonomi och organisation på Chalmers.I mars sågs vi på hans kontor för att prata om hur det kan komma sig att vi inte agerar i klimatfrågan trots att vi haft kunskapen i mer än 30 år?Det blev et...

Are the heatwaves caused by climate change?

[latexpage] I get a lot of questions about the connection between heatwaves and climate change these days. Particularly about the heatwave that has affected northern Europe this summer. If you live in Japan, South Korea, California, Spain, or Canada, you may have asked the same question. The raindro...

Hvorfor Pan?

Hvorfor trenger vi et grønt politisk tidsskrift? Fordi vi har et usunt forhold til omgivelsene vi er avhengig av, og ikke vet hvordan vi skal reparere det

Boklansering: 'Jakten på den grønne lykken' av Bjørn Stærk

'Jakten på den grønne lykken' er en bok om økologi og lykke. Om å leve gode liv som også gjør verden bedre. Bjørn Stærk hevder at det er noe umenneskelig ved måten vi lever på. Vi reiser, bor og jobber på måter som skader oss selv og andre. Vi kjøper ting vi ikke vet hvor kommer fra og ikke vet hvor ender opp. Forbruket vårt tærer på naturressurser som ikke kan erstattes, og øde-legger livene til mennesker langt borte. Med sykkelen som utgangspunkt utforsker han grønne ideer om lykke og ansvar. Hvorfor er gleden ved å sykle forskjellig fra gleden ved å kjøre bil? Hvordan ble byene våre som de er? Hvem sydde klærne dine, og hvor­for er det vanskelig å reparere mobiltelefonen din? Stærk hevder at nøkkelen til et godt liv er å tenke i en mindre skala, å sette grenser for grådigheten vår, og å ta ansvar for naturen og menneskene vi er avhengig av. På dette arrangementet intervjues Stærk av Hilde Østby. Bjørn Stærk har blogget om politikk siden 2001, er fast skribent for Aftenposten på nett og jobber til daglig som programmerer. Han har tidligere skrevet bøkene 'Ytringsfrihet. Pro et contra' og 'Å sette verden i brann. En ateist skriver om Jesus'. Hilde Østby er forfatter, idéhistoriker, journalist og syklist. Hun har skrevet romanen 'Leksikon om lengsel' og 'Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse' (sistnevnte i samarbeid med Ylva Østby). Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Jakten på den grønne lykken - Humanist forlag AS

Bøker

Humanist forlag

Er det mulig å ta valg som gjør deg glad, samtidig som du handler til beste for miljøet og mennesker på den andre siden av jorda? Ja, mener Bjørn Stærk. Dette er temaet i hans neste bok, «Jakten på den grønne lykken. Tanker fra sykkelsetet», som straks går i trykken: «Dette er en bok om økologi og lykke. Om å leve gode liv som også gjør verden bedre. Bjørn Stærk hevder at det er noe umenneskelig ved måten vi lever på. Vi reiser, bor og jobber på måter som skader oss selv og andre. Vi kjøper ting vi ikke vet hvor kommer fra og ikke vet hvor ender opp. Forbruket vårt tærer på naturressurser som ikke kan erstattes, og ødelegger livene til mennesker langt borte. Med sykkelen som utgangspunkt utforsker han grønne ideer om lykke og ansvar. Hvorfor er gleden ved å sykle forskjellig fra gleden ved å kjøre bil? Hvordan ble byene våre som de er? Hvem sydde klærne dine, og hvorfor er det vanskelig å reparere mobiltelefonen din? Stærk hevder at nøkkelen til et godt liv er å tenke i en mindre skala, å sette grenser for grådigheten vår, og å ta ansvar for naturen og menneskene vi er avhengig av.» Boka lanseres 13. september.