Facebook-arkiv September 2018
2018-09-30 12:49
Holder på å lese Simen Tveitereids nye bok Et fritt liv nå. Veldig gøy å se noen komme innom så mange ting jeg selv nettopp har skrevet om, men fra en annen vinkel og med en annen stil. Temaet er arbeid og lykke: Mindre arbeid, mer meningsfullt arbeid, forskjellen på oss og forfedrene våre. Stilen er en blanding av fortellinger om hans egen vei ut fra byen og sakprosa. Jeg så noen tolke et utdrag fra den slik at dette er en slags hoven småbrukshipsterbok, men tonen er tvert i mot forsiktig og prøvende, (langt mindre polemisk enn min), og åpen for hvor vanskelig det er å finne et mer meningsfullt forhold til arbeid. Det eneste jeg ikke liker er sauebildet på forsiden. Anbefales.
2018-09-29 06:03
Mye politisk debatt er som Andre verdenskrig-dokumentarer: Jess, la oss ta enda en runde på hvorfor min tolkning av en ideologi fra 1800-tallet knuser din.
2018-09-28 03:30
PAN SØKER TIPSERE OG OVERSETTERE Leser du om grønn politikk på andre språk? Eller kunne du tenke deg å bidra med oversettelser? Pan har gode hjelpere som bidrar med oversettelser, men vi skulle ønske oss enda flere. Og vi er på jakt etter folk som følger grønn politikk på andre språk for å fange opp saker som kan egne seg for oversettelse til norsk (nederlandsk, spansk, italiensk, polsk og japansk står spesielt høyt på ønskelista vår nå). Uansett om det er tips eller oversettelser du kan bidra med, send oss en melding!
2018-09-26 11:32
“Let’s be embarrassing. Let’s break the silence, however uncomfortable it makes us and others feel. Let’s talk about not just climate breakdown, but also growth and consumerism. Let’s create the political space in which well-intentioned parties can act.” https://amp.theguardian.com/commentisfree/2018/sep/26/economic-growth-fossil-fuels-habit-oil-industry?__twitter_impression=true
2018-09-24 09:16
Jeg skal til Kongsvinger bibliotek tirsdag kl 18 og Bekkestua bibliotek torsdag kl 19 og snakke om antiforbruk. Åpent for alle og gratis inngang.
2018-09-23 08:27
Dansk klimadebatt.
Modsat hvad mange i LA og V nok vil mene, er [en flyskat] et liberalt forslag, da det korrigerer den markedsfejl, at prisen på flyrejser ikke afspejler omkostningen/skaden ved CO2-udledningen _______
2018-09-20 14:55
Fin anmeldelse som jeg synes fanger det jeg prøver på med boka.
Når det gjelder delene om konservative ideer er de med delvis fordi jeg faktisk tror vi trenger dem, og delvis for å irritere høyresiden nok til å bli med på debatter de som regel bare definerer seg ut av.
I sin modige og ambisiøse bok 'Jakten på den grønne lykken' vil Bjørn Stærk treffe leseren gjennom en personlig beretning, samtidig som han har systemendring i sikte.
2018-09-19 17:37
La ut en juicer på leieting.no for noen måneder siden, og i går kom det faktisk en og hentet den for å lage cider. Leverte den tilbake i dag. Tjente 100,-. Fint konsept, håper det tar av en dag.
Her er forresten juiceren:
En kraftig juicer som blant annet lager den beste eplejuicen jeg har smakt. Nærmere beskrivelse
2018-09-19 15:11
Yay!
«Jakten på den grønne lykken» av Bjørn Stærk er kjøpt inn av Kulturrådet! Snart finner du den på et bibliotek nær deg. Gratulerer, Bjørn!
2018-09-19 07:56
10 ARGUMENTER FOR EN KORTERE ARBEIDSUKE Klima, arbeidsledighet, likestilling, demokrati, lykke og mer med. New Economics Foundation lister opp ti grunner for å korte ned på arbeidsuka.
2018-09-18 13:19
Har sendt avgårde en signert utgave av Jakten på den grønne lykken. Det gjør jeg selvsagt for andre også, hvis du spør!
2018-09-18 08:22
Jeg skal snakke om antiforbruk på kommunehuset i Elverum kl 19 i dag. (Neste uke Kongsvinger og Bekkestua.)
2018-09-17 07:22
To anmeldelser av Jakten på den grønne lykken i dag, Aftenposten og Naturpress. Den til Naturpress er mer negativ, men også grundigere og bedre: http://naturpress.no/2018/09/16/syklende-gronn-misjonaer/
To gode innvendinger: 1) At jeg snakker om en slags smertefri egeninteresse. Men jeg mener ikke at alt er personlig og upolitisk og enkelt. Jeg ønsker å finne en positiv visjon som kan motivere de radikale endringene vi må gjøre som individer og samfunn.
- At jeg fratar venstresiden miljøspørsmålet. Men at jeg bruker en del høyreperspektiver (iallfall i siste kapittel) er mer for å være vrang mot høyresiden, utfordre våpenhvilen mellom liberale og konservative.
Det er fordi høyresiden er elendige på miljø at jeg minner dem på hva de har glemt fra sin egen historie.
Og jeg kunne ikke skrevet om forbrukeretikk uten fakta og ideer fra venstresiden. For høyresiden har ikke brydd seg om sånt på lenge.
BokanmeldelserGrønn hverdagRessurserÅ leve et vanlig grønt liv Bokanmeldelse: Bjørn Stærk leverer grønt budskap med blåskjær. Forfatteren byr på seg selv, og har et viktig budskap til en kjøpesterk forbrukergruppe som kan være vanskelig å nå, men er raus med plassen. Av Terje L. Bjørsv...
2018-09-17 07:16
'Stærk er flink til å undre seg over systemer vi tar for gitt. Han skriver med en karakteristisk, underholdende stemme. Han er kunnskapsrik og morsom og trekker veksler på historie, filosofi, politikk og personlige anekdoter.'
2018-09-16 10:24
Ser fram til å lese boka til Simen Tveitereid. Virker som vi har skrevet om en del av de samme temaene, men endt opp med forskjellige svar. Simen skriver om å flytte ut av byen, jeg om å bli værende. Men når det gjelder arbeidstid er vi ganske enige tror jeg. Noe av det viktigste jeg har gjort for å forbedre livet mitt de siste årene har vært å finne en måte å jobbe mindre på. Det var ikke lett, og for mange er det mye vanskeligere, men det er en god ting jeg håper flere kan få til. Og det rare er at samtidig som jeg jobber mindre, jobber jeg på en måte mer også. Eller annerledes. Arbeid jeg ikke trenger å beskytte fritiden min mot. Skillet mellom “jobbe mye” og “jobbe lite” er falskt, det virkelige spørsmålet er hvor mye jeg er tilstede i mitt eget liv.
Jo rikere vi har blitt, jo mindre fri har vi tatt oss. Nå vil politikere og maktpersoner at alle skal jobbe full tid og dermed forbruke enda mer.
2018-09-14 11:27
'Jeg gjør noe som er bra for meg og så oppdager jeg at det også er bra for verden. Det å finne områdene hvor de to tingene overlapper, det er det jeg prøver på.' Hør intervjuet med Bjørn Stærk i gårsdagens Ekko. https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25018318/13-09-2018#t=32m5.52s
2018-09-14 11:16
Har anmeldt Pål Norheims essaysamling Gutterommet og verden.
Pål Norheim så at Anders Behring Breivik innvarslet et nett fullt av personlig tilpassede kaninhull.
2018-09-14 09:32
“Husker du de gærningene som tok toget til Barcelona? Haha! Men seriøst, flyet kikker ned på oss fra skyene, og flirer av vår fåfengte kamp mot skjebnen.”
Når FNs miljøsjef flyr så mye som han gjør, kan ikke folk flest forventes å være noe bedre.
2018-09-14 06:02
“Jo, altså, det at jeg leide helikopter for å dra til boklanseringa. Det har seg altså slik at..”
2018-09-13 12:09
Er du nysgjerrig på 'Jakten på den grønne lykken'? Ebok.no har lagt ut et gratis utdrag her: https://ebok.no/ebok/jakten-pa-den-gronne-lykken_bjorn-staerk-2/
2018-09-13 11:23
Jakten på den grønne lykken er nå ute, på papir og som ebok.
En journalist spurte meg hvem jeg skrev den for. Jeg slet med å svare, for jeg har egentlig bare fulgt nysgjerrigheten min, men her er et svar: Det er en bok for folk som er som meg, som kanskje ikke har beina plantet i miljøbevegelsen, men som merker at samfunnet vårt er på kollisjonskurs med naturen, andre mennesker og oss selv, og leter etter noe positivt som kan inspirere oss til å finne veien ut.
Kommende bøker
2018-09-13 10:10
Jeg er med i Ekko på P2 i dag og snakker om Jakten på den grønne lykken (fra 43:12)
https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25018318/13-09-2018#t=32m5.52s
2018-09-13 07:21
Marianne Egerdal i Humanist forlag forklarer hvorfor hun liker Jakten på den grønne lykken.
Tilståelse fra Marianne (markedsansvarlig): Jeg vegrer meg ofte for å lese om miljø, til tross for at temaet engasjerer meg. Årsaken er enkel: Bøker om miljø er skumle. Jeg frykter at jeg skal bruke tid og penger på å lese ting jeg vet fra før, ting som bare vil få den dårlige samvittigheten min til å vokse. Jeg har full jobb og barn. Når man har barn som vokser får man et smertelig klart bilde av sitt eget forbruk. Hvert halvår sorterer jeg klær, sko og leker som barna har vokst fra, og som må ut av huset igjen. Selv om barna arver mye, og mange arver etter oss, og selv om jeg både kjøper og selger på Finn, er ikke vårt forbruk lavt. Vi kjører bil. Vi spiser mer kjøtt enn vi burde. I blant flyr vi til utlandet. Hvis vi skal nå togradersmålet, kan ikke utslippene av CO2 overstige to tonn per person per år. Jeg har testet flere klimakalkulatorer for å finne ut hvor stort utslipp jeg er ansvarlig for. Alle kalkulatorene gir litt forskjellig resultat, men én ting har de felles: De viser at klimaavtrykket mitt er stort, mange ganger for stort. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Det er ubehagelig. Jeg har ubehaget i bakhodet når jeg står i en butikk og skal dra kortet, når jeg kaster søppel. Jeg leste «Jakten på den grønne lykken» for første gang i vår. Jeg likte den fra første side. Kanskje fordi boka handler mest om tid og verdier. Tid er også en knapp ressurs. Jeg bruker mye tid på å tenke på hvordan tiden min skal brukes. Jeg irriterer meg ofte over den utbredte forestillingen om at den mest verdifulle tiden vi har, er fritiden. Det er jo nesten ingenting av den. Fritiden er bare den lille fliken av tilværelsen som er igjen når jobben er gjort og jeg har lagt inn regningene i nettbanken, støvsugd smuler og sand, tatt klesvasken og smurt matpakkene. Det er klart det er viktig å bruke fritiden godt. Men det som gjør størst forskjell i mitt liv er å se meningen i alle pliktene jeg utfører, i stedet for å se på alt som et slit, som noe jeg må få unnagjort så moroa kan begynne. Dette er tanker Bjørn skriver mye om. Hvorfor skal ikke veien til jobben også kunne være en fin tid? Kan det være at jeg, som ikke er spesielt praktisk anlagt, får glede av å reparere noe? Kanskje jeg setter mer pris på å bruke en gjenstand når jeg vet at de som lagde den fikk en anstendig lønn? Les «Jakten på den grønne lykken». Den finnes ikke skremmende, bare veldig inspirerende. Og ikke på en sånn «ja, nå kan du legge om livet ditt fullstendig og bli miljøfanatiker, du også»-måte. Den sier: «Hei, du. Det kan hende det finnes små gleder i livet du går glipp av. Bli med og ta en titt på systemet vi lever i. Det er ikke din skyld at det er som det er. Men du kan kanskje gjøre litt likevel, og ha det fint på veien.»
2018-09-13 07:03
Det meste av uenigheten min med ytringsliberalerne for tiden går på at de argumenterer så dårlig for ting jeg egentlig langt på vei er enig med.
Som her. Å si “vi må invitere ekstremister til debatter for se bare hvor mektige SD har blitt” var en grei ting å si for noen år siden, da partiet vokste i rekordfart og så ut til å være på vei til å gjøre noe stort. Men det begynner å bli klart at det kanskje er omvendt: SD er og forblir Skandinavias minst vellykkete høyrepopulister. Fordi ingen vil samarbeide.
Er jeg enig i hvordan svenskene håndterte innvandringskritikken? Nei. Jeg sier bare at det å bruke SD som skrekkeksempel er lettvint og kunnskapsløst. Dette er komplisert.
Morgenbladet vil ofre de anti-totalitære verdiene.
2018-09-12 06:04
APPEN MOT AMAZON - Med FNDRs digitale løsning beholder vi det unike i lokal handel, samtidig som vi utkonkurrerer netthandel på tid, opplevelse og effektivitet. På denne måten skal vi sammen skape nytt liv i våre handlegater. For politikere som ønsker å gjøre byene våre grønnere, så bør jo det være en gave! sier gründer Ina von Turow.
2018-09-11 17:01
DET ER TOMRA SOM ER MODELLEN, IKKE HYDRO Det er historien til Tomra vi bør prøve å kopiere. De brukte de mest fornybare og mest verdifulle ressursene vi har i Norge: Politisk mot og folks kreativitet. Det er det som kan gi et næringsliv som bidrar til å redde kloden, ikke bare ødelegge den i litt saktere tempo, skriver Eivind Hoff-Elimari. Bli med på idémyldring om hvilke pisker politikerne bør svinge for å heie fram de grønne gründerne i konkurransen med gårsdagens løsninger!
2018-09-11 15:00
Det er bekymringsfullt at filosofer involverer seg i aktuelle ytringsfrihetdebatter på en så abstrakt måte at man ikke forstår hvem de kritiserer og hvilken konkret debatt det gjelder, men mistenker at det er ingen av dem.
Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet.
2018-09-11 10:59
Skal snakke her, og det ser ut som det er åpent for alle, så bli med.
Grønne Studenter inviterer til høstens bærekraftigste studentkonferanse. Alle som er interessert i programmet vi har satt opp, er hjertelig velkommen til å delta på lørdagen, både på foredrag og påfølgende fest. For de som er påmeldt konferansen i sin helhet, blir det skolering på søndag og middag på lørdag. Fristen for påmelding har gått ut, men bare ta en prat med oss på lørdag om du er interessert i å være med på alt. LØRDAG 13.10.18 10:00-18:00 FOREDRAG - ÅPENT Åpent for alle 10:00 Arild Hermstad - Grønn globalisering 11:10 Bjørn Stærk - Antiforbruk og livskvalitet 12:00 Grønn og gratis lunsj * 12:45 Dette er Grønne Studenter 13:00 Hanna E. Marcussen - Grønn boligpolitikk 14:00 Hanne Grasmo - Best sexpolitikk til flest mulig 15:00 Anne Karin Sæther - Det norske oljeparadokset 16:00 Shoaib Sultan - Høyreekstremisme 17:00 Riksdagspolitiker Lorentz Tovatt - Miljöpartiet de gröna i regjering, svensk krise & partiets slagplan Sted: Universitet i Oslo - Blindern, Eilert Sundts hus, Auditorium 7 *Registrer deg her for gratis lunsj: https://goo.gl/forms/kSw1PRpJ5tCM32Av2 18:30-20:00 KONFERANSEMIDDAG - LUKKET Kun for påmeldte til Studentkonferansen. Påmelding: http://gronnestudenter.no/2018/09/14/studentkonferansen-2018/ - Treretters middag med drikke 20:00-01:00 Grønn fest med Erlend Loe - ÅPENT Aldersgrense 18 år - ta med deg de du vil 20:00 Dørene åpner 21:00 Erlend Loe - Dyrene i Afrika 22:00 Festen fortsetter Her finner du eventen til festen: https://www.facebook.com/events/2151774775136783/ Sted: RF-kjelleren pub Universitetet i Oslo, Blindern, Vilhelm Bjerknes' hus SØNDAG 14.10.18 10:30-15:30 SEMINAR - LUKKET Kun for påmeldte til Studentkonferansen. Påmelding: http://gronnestudenter.no/2018/09/14/studentkonferansen-2018/ 10:30 Pizza og is 11:00 Politikkverksted - Om Grønne Studenter fikk styre lokalt 12:00 Torkil Vederhus - Valgkamp på campus 13:10 Jens Lægreid - Arbeid i Studentparlamentet 14:00 Mer pizza og is 14:40 Eivind Trædal - Hvordan få oppmerksomhet i sosiale medier Spre ordet ------> ♥ Å melde seg på hele programmet, både det åpne og det lukkede, koster 200 kr. Søndagen er tilpasset nåværende og fremtidige aktive i Grønne Studenter. Påmelding til alt program, som gir plass på internmiddagen på lørdag og mulighet til reiserefusjon, finner du her: http://gronnestudenter.no/2018/09/14/studentkonferansen-2018/
2018-09-11 06:03
DET ER TOMRA SOM ER MODELLEN, IKKE HYDRO Det er historien til Tomra vi bør prøve å kopiere. De brukte de mest fornybare og mest verdifulle ressursene vi har i Norge: Politisk mot og folks kreativitet. Det er det som kan gi et næringsliv som bidrar til å redde kloden, ikke bare ødelegge den i litt saktere tempo, skriver Eivind Hoff-Elimari. Bli med på idémyldring om hvilke pisker politikerne bør svinge for å heie fram de grønne gründerne i konkurransen med gårsdagens løsninger!
2018-09-10 07:41
'Jakten på den grønne lykken' er en bok om økologi og lykke. Om å leve gode liv som også gjør verden bedre. Bjørn Stærk hevder at det er noe umenneskelig ved måten vi lever på. Vi reiser, bor og jobber på måter som skader oss selv og andre. Vi kjøper ting vi ikke vet hvor kommer fra og ikke vet hvor ender opp. Forbruket vårt tærer på naturressurser som ikke kan erstattes, og øde-legger livene til mennesker langt borte. Med sykkelen som utgangspunkt utforsker han grønne ideer om lykke og ansvar. Hvorfor er gleden ved å sykle forskjellig fra gleden ved å kjøre bil? Hvordan ble byene våre som de er? Hvem sydde klærne dine, og hvorfor er det vanskelig å reparere mobiltelefonen din? Stærk hevder at nøkkelen til et godt liv er å tenke i en mindre skala, å sette grenser for grådigheten vår, og å ta ansvar for naturen og menneskene vi er avhengig av. På dette arrangementet intervjues Stærk av Hilde Østby. Bjørn Stærk har blogget om politikk siden 2001, er fast skribent for Aftenposten på nett og jobber til daglig som programmerer. Han har tidligere skrevet bøkene 'Ytringsfrihet. Pro et contra' og 'Å sette verden i brann. En ateist skriver om Jesus'. Hilde Østby er forfatter, idéhistoriker, journalist og syklist. Hun har skrevet romanen 'Leksikon om lengsel' og 'Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse' (sistnevnte i samarbeid med Ylva Østby). Arrangementet er gratis og åpent for alle.
2018-09-09 12:03
En ting som er fint med å kjenne forfattere er at plutselig dukker det opp nye bøker i posten og innboksen. Helferdige eller nesten ferdige, motivert av en blanding av markedsføring, ønske om tilbakemeldinger og “jeg viser deg min siden du viste meg din”. Her er de som har dukket opp hos meg i det siste.
Stian Kilde Aarebrot - Kunsten å forme livet: Plastisk teologi. Jeg har lest en del bøker om viljestyrke og vaner, men de er ofte retningsløse, fordi forfatteren ikke vil mene noe om hva man skal bruke kunnskapen til, ut over banale ting som å spise mindre sjokolade. Aarebrot vil bruke det til å bygge et godt kristent liv. Jeg liker det konkrete og ambisiøse her. Det gjør kunnskapen mer relevant, selv om jeg ikke vil bruke det til det samme. Ute i oktober.
Eivind Trædal - Det svarte skiftet. Historien om hvordan norsk klimapolitikk gikk fra å være grønn og ambisiøs i 1989 til apatisk og oljevennlig i dag. Det begynner å bli ganske stor avstand mellom det bildet nordmenn (også ledende politikere og mediefolk) har av klimapolitikken vår, at den er rasjonell og uunngåelig og rammet inn av globale føringer vi har lite innflytelse på, og virkeligheten, som er at vi var en aktiv pådriver for å finne opp de føringene, for å slippe å legge bånd på oljenæringen. Ute i oktober.
Gunn Hild Lem - Alvorlig lykkelig: Veier til et lysere sinn. Om hva filosofi og forskning sier om hvordan man blir lykkelig. Jeg har lest en del om dette før også, men på samme måte som med boka til Aarebrot liker jeg det konkrete her. Det er forfatteren selv som prøver å bli lykkelig. Det er personlig og eksperimenterende, uten bastante, enkle løsninger. Ute nå.
2018-09-08 07:47
Det er noe teoretisk og utdatert over det Knut Olav Åmås og Anine Kierulf sier her. Jeg er enig i verdiene deres, men de snakker som om det ikke har skjedd noe vi kan lære av de siste ti-femten årene. Vi befinner oss midt i en periode hvor det skjer mye nytt med offentligheten, både helt nye ting som nettet, og gamle ting som våkner opp igjen, som den mer aggressive og nasjonalistiske høyresiden. Å si det samme i 2018 som i 2011 og i 2006 er litt som en forsker som sier “den hypotesen jeg hadde før vi utførte eksperimentet, den viste seg å stemme 100%”. Det er ganske utrolig hvis det stemmer. Men antagelig feil.
Kierulf sier for eksempel at Milo Yiannopoulos fikk mer innflytelse fordi han ble nektet å tale ved Berkeley. Kanskje, men til slutt mistet han innflytelsen fordi han sa ting vennene hans ikke kunne godta. Så hva er lærdommen? At det er farlig å skape martyrer. Men også at det ikke hjelper å være martyr hvis du ikke også har mektige og respektable venner som løfter deg frem i lyset.
Åmås sier at den harde behandlingen av Sverigedemokratene har gitt dem oppslutning. Kanskje. Men på den andre siden: Hvor i Skandinavia har innvandringsmotstandere oppnådd mest i praktisk politikk? Antagelig Danmark, hvor sentrum har åpnet dørene mest for dem. Mindre i Norge, hvor de har fått en noe mindre varm velkomst. Og minst i Sverige. Jeg sier ikke at svenskene hadde rett. Men den mest åpenbare feilen deres var å trekke grensen på feil sted, slik at all innvandringskritikk ble utestengt. Men hvis noen mener at all innvandringskritikk er farlig, så kan man ikke uten videre konkludere med at det var en strategisk tabbe å isolere den. Det kan vise seg å være det. Men svaret er ikke åpenbart.
Den største svakheten ved det de sier er at man prøver å rømme fra noe man ikke kan rømme fra: Makten til å påvirke hvem som får ta del i den begrensete plassen offentligheten har til rådighet. Siden vi ikke har uendelig med tid og plass til debatt, må vi alle ha en mening om hva som er viktig og hva som er akseptabelt. Hvis du har plass til fire sider med debattinnlegg i avisa, hvilke innlegg er viktige nok, hvilke er akseptable? Hvis du har plass til fire personer i debattpanelet, er det viktig, og er det akseptabelt, å ta med redaktøren for et tidsskrift som i blant virker som om de er i ferd med å gjenoppfinne fascismen, og driver hetsekampanjer mot folk de ikke liker? Du må ha en mening om dette, hvis det er du som bestemmer over plassen. Å avfeie kritikk av valget du gjør som “no platforming” er feigt.
Dette er egentlig ikke noe jeg har kommet fram til nylig. Jeg skrev om en del av det samme i Ytringsfrihet - Pro et contra i 2013. Men jeg har også lært mye siden. En ting jeg har lært er at innvandringsdebatten spiser opp alt. Vi bør snakke om det, men vi bør snakke mindre, fordi det er mindre viktig enn plassen den får i dag. Jeg er bare ikke sikker på om det er mulig. Antirasister pleide å si at vi må “våge å ikke ta debatten”, og jeg har fått mer sympati for frykten deres. Det er en slags indre motor i innvandringsdebatten som gjør at den tar opp all plass, hvis man ikke aktivt tar et valg om å snakke litt mindre om det. Ikke stenge den, men si “ja, greit, nå har vi pratet ganske mye om dette i mange år, og kanskje er det noen andre temaer som har fått for lite oppmerksomhet”.
Det andre jeg har lært er mer et slags perspektivskifte. For ti år siden hadde jeg et mer teoretisk forhold til ideene i området rundt fascisme, hvit nasjonalisme og islamhat. Jeg hadde møtt mye sånt i nettdebatter, men jeg opplevde det ikke som en relevant kraft i samfunnet og politikken. Den første vekkeren kom da jeg leste kompendiet til Breivik og fant igjen de samme ideene og navnene. Og så har det kommet flere slike vekkere siden, det største av dem Trump-fenomenet.
Dette er ikke teori for meg lenger. Jeg har ingen enkle svar her. Men man kan ikke i 2018 gå rundt og si de samme teoretiske tingene om dette som man sa for ti år siden.
Knut Olav Åmås og Anine Kierulf advarer mot no-platforming, som de frykter vil føre til en mer irrasjonell og fragmentert offentlighet.
2018-09-07 07:31
Bra intervju om sykling og infrastruktur i Nederland:
Let’s face it, we can learn a lot from the Dutch!
2018-09-06 15:00
Herregud. Syklet opp Åkebergveien, hvor det er trangt og enveiskjørt pga veiarbeid. Teslaen bak meg kjørte opp på fortauet for å komme forbi. Jeg var ikke i fare, men dette er et boligområde. Bilen kjørte tett forbi flere innganger og en restaurant. Hvis noen hadde kommet ut ville de blitt meid ned.
Så er spørsmålet: Gir det mening å anmelde? Har nummer og beskrivelse.
2018-09-06 08:08
HUMOR OG HÅP FOR KLODE OG MENNESKER Danske Alternativet er det grønne partiet som vil lage politikk på en annen måte - mer humor, innrømmelser av feil og ikke minst involvering av folk. Les intervjuet med politisk ordfører Carolina Magdalene Maier
2018-09-05 09:15
Jakten på den grønne lykken kommer neste torsdag. Kan forhåndsbestilles nå: https://www.humanistforlag.no/jakten-paa-den-groenne-lykken.6136558-324353.html
2018-09-04 14:18
Svenske medier ser ut til å ha hatt en sunnere reaksjon på sommertørken enn norske. Er det avhengigheten vår til olja som holder oss igjen? https://www.harvestmagazine.no/pan/svenske-klimatilstander
2018-09-04 08:29
- EN FRI ROLLE ØKER INNFLYTELSEN - Grønn politikk er ingen middelvei mellom rød og blå, det er radikal samfunnskritikk av selve fundamentene vi har bygget vårt ikke-bærekraftige samfunn på, skriver Anders Skyrud Danielsen, rådgiver i MDG. - Åpningen av Barentshavet for oljeleting var et utilgivelig svik mot planeten. Problemet SV da sto overfor viser blokk-avhengighetens tilkortkommenheter. Det er nettopp den strategiske kontrasten til SV og Venstre som gjør at De Grønne fyller et viktig og ledig strategisk rom i norsk politikk, hevder Skyrud Danielsen.