Jeg skal ha en appell på klimamarkering på Egertorget i Oslo i morgen ca 8:30. Kom dit hvis du er i nærheten!
Jepp. Dette er den viktige debatten i Norge fremover.
Jeg våkner om natten og ser for meg stigende hav, orkaner, elver som flommer over, brutte grenser, millioner av hjemløse på vandring. Det er på tide at vi plukker opp den grønne ledertrøya vår.
«Eg har lenge hatt ei plagsam kjensle av å leve i ein dekadent kultur. Ikkje på grunn av sekularisering, endra seksualnormer og digitalisering (forresten – kanskje litt på grunn av digitaliseringa), men på grunn av måten vi forbrukar på. Kjensla av moralsk forfall er aldri sterkare enn når eg kjem inn på eit kjøpesenter, kor butikk etter butikk er overfylt av altfor billige produkt, langt fleir enn vi treng, og veit at mykje raskt vil hamne på søppelfyllinga. Og det trass i at det er lagt ned hundrevis av arbeidstimar for å dyrke eller grave fram materiala dei er laga av, forme dei, frakte dei til butikken, reklamere for og selje dei. Legg til at mykje av arbeidet er gjort under horrible arbeidsvilkår og at produksjonsprosessane fører til utslepp av både gift og CO2. Det heile får meg til å kjenne meg skiten, trist og makteslaus – for eg har verken evner, tid eller råd til å lage det eg treng sjølv eller alltid kjøpe tipp-topp kvalitet. Bjørn Stærk tek opp same problematikk i Jakten på den grønne lykken. Tanker fra sykkelsetet, men startar frå motsett hald: I lukkekjensla han får av å sykle til jobb, av å skjøne mekanikken i sykkelen og reparere den. Enda ei bok om lukka i å leve enkelt, altså? Ja, på sett og vis, men vegen går innom så ulike felt som sykkelhistorie, byplanlegging, klassisk konservatisme, økologi, moralfilosofi og korleis ein kan finne ein anna måte å vere i verda på enn som 'forbrukar'. Det grunnleggjande spørsmålet er: Kva gjer livet godt å leve?» Les Merete Røsviks anmeldelse av Bjørn Stærks «Jakten på den grønne lykken. Tanker fra sykkelsetet» på blabla.no!
Bønn er nevroner i aktivitet. Sunn åndelighet handler om nok søvn, en frisk hjertepumpe, god mat med venner, og kampen for å redde kloden fra forsøpling og
Det fine med å ha skrevet en essayistisk bok som er innom ganske mye er at hver anmelder finner noe eget å trekke fram. Denne fanger opp de politiske trådene godt.
Konklusjonane er ikkje nye, men måten Bjørn Stærk resonnerer og uttrykkjer seg på, gjer «Jakten på den grønne lykken» til ei høgst lesverdig bok.
Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land Nesten alle politikere sier at nordmenn i fremtiden må jobbe mer om vi skal redde velferdsstaten. Dermed skal vi også tjene mer penger og forbruke mer. Men er dette i tråd med de verdiene vi setter høyest i livet? Og er mer jobb det vi trenger når stress er blitt en folkesykdom og økt forbruk har skapt klimakrise? Dette er utgangspunkt for kveldens samtale som ledes av Kjetil Østli. Deltakere er Simen Tveitereid, Linn Stalsberg, Henrik Syse og Bjørn Stærk. Arrangør: Harvest & Cappelen Damm Arrangementet er gratis
Lurer du på hvordan du kan reparere med Repairable? Det er enkelt! Bestill og betal digitalt på https://repairable.no. Lever inn til ditt valgte innleveringssted. Vi reparerer og du får en SMS når du kan hente dine reparerte ting. #godsomny Illustrasjoner: SUPERBLAISE
Kom hit 6.11. Jeg er med, og lover å stille spørsmålet “ja men hva hvis du har lyst til å jobbe mindre men ikke får det til?”
Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land Nesten alle politikere sier at nordmenn i fremtiden må jobbe mer om vi skal redde velferdsstaten. Dermed skal vi også tjene mer penger og forbruke mer. Men er dette i tråd med de verdiene vi setter høyest i livet? Og er mer jobb det vi trenger når stress er blitt en folkesykdom og økt forbruk har skapt klimakrise? Dette er utgangspunkt for kveldens samtale som ledes av Kjetil Østli. Deltakere er Simen Tveitereid, Linn Stalsberg, Henrik Syse og Bjørn Stærk. Arrangør: Harvest & Cappelen Damm Arrangementet er gratis
Noen oversatte en setning fra boka til bruk i et foredrag. Gøy. Men da er neste spørsmål: Hvordan går jeg frem for å få oversatt og gitt ut resten også? Erfaringer og konstruktive forslag mottas med takk.
Mørkt: Nyhetene.
Mørkere: Klimaprognosene.
Bunnløst mørke: “Ja .. nå er det jo sånn at velferdsstaten bare fungerer hvis man er et oljeland som er villig til å leve på bekostning av andre, så da .. tenker .. jeg .. at .. vi bare skal fortsette med det så lenge vi kan, eller hva?”
Der var vinterdekkene på sykkelen. Det er nattfrost på vei til Oslo så neppe lurt å vente.
Fra Jakten på den grønne lykken av Bjørn Stærk: 'Det finnes et marked for klær som er ment å vare. Det finnes klesprodusenter som skryter av hvor solide klærne deres er. Noen gir lange garantier, eller til og med livstidsgaranti. Dette markedet har mye til felles med markedet for etiske klær: Du må lete litt for å finne dem. Du kan ikke bare gå inn på nærmeste klesbutikk. Nettstedet Buy Me Once er en god kilde til holdbare klær. De plukker ut produsenter som tar kvalitet og holdbarhet på alvor. Her finner du bare klær som virkelig varer. Og på samme måte som med etiske klær, er dette klær som har en historie bak seg. De som driver med dette bryr seg om faget sitt. De begrunner valgene de gjør. Å lese om hvordan de lager klær er å lære mer om hva gode klær er. Og her er den virkelig gode nyheten: Holdbare klær er ofte også etiske og bærekraftige klær. Produsenter som bryr seg om å ikke ødelegge natur og mennesker bryr seg ofte også om å lage kvalitetsklær. Og omvendt: Produsenter som bryr seg om å lage klær som varer, bryr seg ofte også om å ikke ødelegge verden. Ingen av dem kan outsource til billige fabrikker langt borte som bruker materialer ingen vet hvor kommer fra. De må ha oversikt over materialene og produksjonskjeden. Den samme blindheten i klesindustrien som gir oss overgrep gir oss også dårlige klær. Når vi fjerner blindheten kan vi få klær som er både etiske og holdbare samtidig. Derfor er det en misforståelse at etiske klær er en luksus, og at folk flest er bedre tjent med billigklær. Hvis du er virkelig fattig har du kanskje ikke råd til å investere i de dyre, gode klærne som varer. Du er nødt til å kjøpe noe billig, og så er du nødt til å kjøpe billig om igjen om ikke så lenge, når det har gått i stykker. På samme måte har du kanskje så lite penger at du må leve på kreditt. Men ingen kan påstå at det å leve på kreditt er bra for deg. Kreditt er en felle fattige havner i, som når bangladesheren som syr klærne mine blir syk og må ta opp et dyrt lån for å betale regningene. Ingen ønsker å leve sånn hvis de kan la være. Å kjøpe dårlige, billige klær er den samme fella. Men det er en felle som har lurt oss til å tro at den vil oss vel. Hvis det er noe som virkelig er luksus, må det vel være å kjøpe klær som er ment å bare brukes en kort stund. Det er en sånn luksus man kunne forventet å finne blant ekstra dekadente rike mennesker som får et sadistisk kick av tanken på å alle ressursene og alle arbeidstimene de sløser bort. Hvis det er noe som virkelig kan gi oss lykke, må det vel være å kjøpe klær som gjør verden bedre, varer lenge, og sparer oss penger på sikt. Hvordan har vi klart å misforstå dette så grundig?'
Siden jeg fortsatt får intervju/ debattinvitasjoner om fyren, her er mitt standardsvar: Jordan Peterson er et latterlig fenomen og avslørende for en høyrefløy som i stedet for å snakke om viktig ting som klimakrisen kaster bort tiden på guruer og overfladiske kulturkrigspørsmål.
“Hvorfor gør vi ikke som Norge?” Det nytter å gå foran.
DEBAT: I Danmark diskuterer vi stadig afgiftsniveauet for elbiler, hvilket får forbrugere til at vente med at investere. I Norge er beslutningen for længst taget, og hver anden solgte bil er nu en el- eller hybridbil, skriver folketingskandidat Jonathan Ries.
Lovende - bare så trist at vi ikke har tid til å vente til denne generasjonen overtar Ap.
AUF-landsmøtet vedtok søndag at man skal ha en styrt avvikling av petroleumsindustrien innen 2035.
(Natur & miljø ba meg om en oppsummering av miljøsynet mitt. Legger den ut her også.)
Jeg har hatt en lang og kronglete vei inn i klimasaken. Bakgrunnen min er fra den markedsliberale høyresiden, hvor man forholder seg til miljøproblemer i tre faser: Først ved å nekte for at de finnes, deretter ved å anta at vi kan vokse oss ut av dem, og til slutt ved å prøve å sette en pengeverdi på dem slik at markedet kan løse dem mest mulig effektivt.
Gradvis og motvillig har jeg måttet gi opp på alle tre punkter: Klimaproblemet er ekte, økonomisk vekst kan ikke veie opp for ødeleggelsene, og vi klarer ikke å løse det med markedsmekanismer alene. Dermed kolliderer jeg også med det som har vært grunnprinsippene i norsk klimapolitikk i tretti år: At problemet skal løses med en global karbonpris og globale kvotemarkeder. Og at dette på ingen måte skal påvirke oljepolitikken eller livsstilen vår.
Resultatet har vært en mislykket klimapolitikk. Altså er det noe i veien med prinsippene som førte oss hit. Og hvis det er slik for klima, kanskje det er slik for andre spørsmål også? Det fremstår stadig klarere for meg at systemet vi har bygget har en alvorlig mangel. Det er ikke i stand til å forholde seg på en sunn måte til omgivelsene det er avhengig av for å fungere. Det tærer på ressurser vi ikke kan regne om til penger: Klimaet, jordas evne til å fø oss, dyrelivet, og til og med andre mennesker og vår egen lykke og helse.
Altså trenger vi ikke bare ny teknologi og ny politikk. Vi trenger en annen måte å se verden på.
Jeg har skrevet en bok, Jakten på den grønne lykken, som ikke handler direkte om klima. Den handler mer om å finne bedre måter å se verden på. For meg er lykke en del av nøkkelen. Grønn lykke er lykken jeg finner når jeg lever på en måte som er god for verden og samtidig god for meg. Som når jeg sykler i hverdagen, for eksempel. Det er bra for helsa og økonomien min, det er bra for helsa til naboen, det gjør byen hyggeligere å bo i, og det er bra for klimaet. Eller, å erstatte flyten av billige forbruksvarene i livet mitt med gode, holdbare produkter som er produsert på en god måte, og som jeg kan reparere bruke lenge, og selge videre i god stand når jeg er ferdig med dem. Bra for meg, bra for verden.
Tanken min er ikke at alle problemer kan løses slik, men at noen kan det. Hvis vi bygger en grunnmur av grønn lykke i samfunnet vårt, har vi mer krefter igjen til å løse de andre problemene.
Lykke handler ikke bare om nytelse, men også om verdier. Jeg er glad når jeg lever i henhold til verdiene mine. Når jeg er på telttur i skogen, tar jeg med meg søppelet hjem. Det er et ork å gjøre det, men det er et ork som stemmer med verdiene mine. Da blir jeg litt glad av å gjøre det likevel.
Her tror jeg neste del av løsningen ligger. I å styrke den typen verdier som gjør at vi kan redde verden med et smil. Måtehold, for eksempel. Tanken om at alt, også vårt eget begjær, må ha en grense. For er det én ting som kjennetegner alt som er galt i systemet vårt, så er det grenseløshet.
En annen god verdi er forvaltertanken. At vi mennesker har arvet en verden vi ikke fullt forstår og ikke fullt har kontroll over, som vi må ta vare på og overlevere i god stand til neste generasjon.
En tredje god verdi er takknemlighet. Ikke bare det å si takk til de som gjør livet mitt mulig, men det å leve slik at jeg har rett til å si takk. Jeg har ikke rett til å si takk til de som under umenneskelige forhold har produsert laptopen jeg skriver dette på, for eksempel, på samme måte som jeg ikke har rett til å takke de som en dag må betale klimakostnaden for livet mitt. Takknemlighet er en skummel verdi.
Dette setter ikke bare forbruket og livsstilen vår i et annet lys, men også den norske oljepolitikken. Den bryter med måteholdsverdien. Vi klarer ikke å si oss fornøyd med pengene vi allerede har tjent, men ønsker å tyne hver eneste krone ut av havbunnen. Den bryter med forvalterverdien. Vi gambler med arven vi skal levere videre.
Og den bryter med takknemlighetsverdien. En takknemlig bruk av oljegaven ville vært å si stopp da vi innså hvor skadelig den var, og brukt pengene til å løse klimaproblemet. Det ville vært et offer, men et offer til å bli glad av. Men hvis olja er et eventyr, er vi ikke helten, vi er heltens dumme og grådige bror, som mottar en ufortjent gave, bruker den på seg selv, og krever å få enda mer.
Grønn lykke og grønne verdier betyr ikke at vi kan løse problemene våre smertefritt. Men det ville blitt en god del lettere, og gjort en god del mindre vondt.
En av de viktigste klimadebattene nå.
Hvilke endringer av forbruk kan husholdninger akseptere hvis de må redusere sine utslipp drastisk i nær fremtid?
Jøss. Jeg var også innom Röpke i Jakten på den grønne lykken. Gøy å se at Hareide har tatt turen dit også. Nå er det jo riktig som Lars Peder Nordbakken skriver at han var liberal, eller jeg ville sagt liberalkonservativ. Men han var det på en måte som absolutt er relevant for kritikere av dagens markedsliberale høyreside.
Nå er jeg ingen Röpke-ekspert, og hvis man skal ha et komplett bilde av fyren slipper man ikke unna at han både var apartheidtilhenger og konservativ på en sånn gretten antiurban måte som står seg dårlig i dag. Men jeg vil absolutt anbefale A Humane Economy for de som er interessert i kapitalismekritikk fra høyresiden.
Der skriver han blant annet at samfunnet må bygge på frihet, slik Nordbakken påpeker. Men han skriver også at det var viktig å snakke om markedsfrihet da vi hadde for lite av det. Men nå (60-tallet) kan vi gå videre, og snakke om markeds grenser. At det må innordne seg et større etisk system.
Han var veldig kritisk til økonomiske analfabeter som vil redde verden med idealisme alene. Og med det tipper jeg han mente sosialister. Men han var opptatt av at markedet gjør bruk av etiske ressurser utenfor seg selv, som det er avhengig av for å fungere. Familien, kirken og nærmiljøet gir oss verdier som vi kan ta med oss inn i markedet: Rettferdighet, ærlighet, ridderlighet, moderasjon, samfunnsbevissthet, respekt for menneskelig verdighet, etiske normer.
På den andre siden mente han at velferdssamfunnet hadde gått for langt, og var blant annet mot offentlige helseordninger. Hver og en må kunne velge selv om de vil forsikre helsa si. Så det er ingenting her man kan ta med seg ukritisk. Men ut fra oppsummeringen her tror jeg Hareide treffer bedre enn Nordbakken - Röpke må langt på vei forstås som en kritiker av den formen for markedsliberalisme dagens høyreside står for.
Knut Arild Hareide tar en spasertur med Wilhelm Röpke, men går glipp av at Röpke var liberal, mer enn kristendemokrat.
Tiden for tomprat og å skylde på andre er over. Vi må gjøre noe med været.
En form for grønn lykke jeg ikke skrev om i boka er det som har med mat å gjøre, fordi jeg ikke hadde nok å si om det. Men det er absolutt noe jeg tenker på.
Jeg synes det er greit å spise dyr. Men mengden må være bærekraftig, og livet til dyra bør ikke være tortur. Storfekjøtt fører til 2-3 kg CO2-ekvivalenter per 100 g ferdig kjøtt, og det er absurd. Greit sted å starte. Og hvis jeg spiser mindre kjøtt totalt kan jeg ta meg råd til å spise dyr som har hatt det greit.
“Grønn lykke”-tilnærmingen er: Start med det som er gøy. Bygg gode vaner gradvis. Ikke prøv å være perfekt. Dette fungerer for mat også. Det er gøy å leke med ingredienser jeg ikke har brukt før. Selv kjøttmåltidene mine har blitt mer spennende, fordi jeg tok sjansen på en grønnsak jeg ikke hadde prøvd før.
Jeg vet lite om vegetarmat. Mange av eksperimentene mine blir kjedelige eller rare. Men jeg lærer av det som fungerer, og i blant ender jeg opp med noe utrolig godt. Gøy! Vegetarpastaen jeg laget i går ble så god at kona nå har besluttet å sende meg på vegetarmatkurs. Velger iallfall å tro at det er derfor. Blir uansett gøy det også!
Forøvrig synes jeg du skal være høflig mot veganere og vegetarianere, for ellers blir du en dag uvenner med barna dine.
Klimaetikk er spennende og vanskelig. Denne er på riktig spor, men ender opp som ubrukelig eksistensiell angst.
Og mine venner er med på det.
Da har jeg holdt foreløpig siste foredrag om antiforbruk. Litt trist, for etter å ha finpusset det er det faktisk ganske bra. Tar gjerne mot flere invitasjoner!
Kom til UiO i morgen. Åpent for alle. Jeg snakker fra 11.
Grønne Studenter inviterer til høstens bærekraftigste studentkonferanse. Alle som er interessert i programmet vi har satt opp, er hjertelig velkommen til å delta på lørdagen, både på foredrag og påfølgende fest. For de som er påmeldt konferansen i sin helhet, blir det skolering på søndag og middag på lørdag. Fristen for påmelding har gått ut, men bare ta en prat med oss på lørdag om du er interessert i å være med på alt. LØRDAG 13.10.18 10:00-18:00 FOREDRAG - ÅPENT Åpent for alle 10:00 Arild Hermstad - Grønn globalisering 11:10 Bjørn Stærk - Antiforbruk og livskvalitet 12:00 Grønn og gratis lunsj * 12:45 Dette er Grønne Studenter 13:00 Hanna E. Marcussen - Grønn boligpolitikk 14:00 Hanne Grasmo - Best sexpolitikk til flest mulig 15:00 Anne Karin Sæther - Det norske oljeparadokset 16:00 Shoaib Sultan - Høyreekstremisme 17:00 Riksdagspolitiker Lorentz Tovatt - Miljöpartiet de gröna i regjering, svensk krise & partiets slagplan Sted: Universitet i Oslo - Blindern, Eilert Sundts hus, Auditorium 7 *Registrer deg her for gratis lunsj: https://goo.gl/forms/kSw1PRpJ5tCM32Av2 18:30-20:00 KONFERANSEMIDDAG - LUKKET Kun for påmeldte til Studentkonferansen. Påmelding: http://gronnestudenter.no/2018/09/14/studentkonferansen-2018/ - Treretters middag med drikke 20:00-01:00 Grønn fest med Erlend Loe - ÅPENT Aldersgrense 18 år - ta med deg de du vil 20:00 Dørene åpner 21:00 Erlend Loe - Dyrene i Afrika 22:00 Festen fortsetter Her finner du eventen til festen: https://www.facebook.com/events/2151774775136783/ Sted: RF-kjelleren pub Universitetet i Oslo, Blindern, Vilhelm Bjerknes' hus SØNDAG 14.10.18 10:30-15:30 SEMINAR - LUKKET Kun for påmeldte til Studentkonferansen. Påmelding: http://gronnestudenter.no/2018/09/14/studentkonferansen-2018/ 10:30 Pizza og is 11:00 Politikkverksted - Om Grønne Studenter fikk styre lokalt 12:00 Torkil Vederhus - Valgkamp på campus 13:10 Jens Lægreid - Arbeid i Studentparlamentet 14:00 Mer pizza og is 14:40 Eivind Trædal - Hvordan få oppmerksomhet i sosiale medier Spre ordet ------> ♥ Å melde seg på hele programmet, både det åpne og det lukkede, koster 200 kr. Søndagen er tilpasset nåværende og fremtidige aktive i Grønne Studenter. Påmelding til alt program, som gir plass på internmiddagen på lørdag og mulighet til reiserefusjon, finner du her: http://gronnestudenter.no/2018/09/14/studentkonferansen-2018/
God anmeldelse, god bok.
Eivind Trædals nye bok er rene gravskriften over norsk petroleumsindustri, og vil farge debatten som nå tvinger seg frem her til lands.
– Vi bør fase ut norsk oljeproduksjon frå ein topp i 2020 til ingenting i 2040, uttaler BI-professor Jørgen Randers i dag
Det grunnleggende spørsmålet Bjørn Stærk stiller i 'Jakten på den grønne lykken' er: Går det an å bli lykkelig og leve miljøvennlig samtidig? Det snakker han om også i denne podcasten. https://mdg.no/gronnhetstyranniet/episode-54/
“Det som skjedde i domstolen i Haag er et mareritt for norske oljepartier og -interesser, for regjeringen og for Norges tafatte innsats mot klimaendringene. Hvert eneste av den nederlandske stats forsvar ble tilbakevist av ankedomstolen; hvert eneste punkt er også relevant for Norge og tilbakeviser mange av de argumentene våre egne statsledere og myndighetsrepresentanter bruker for å unngå å gjøre en klimainnsats, eller for å utsette den.”
Tirsdag ble den nederlandske staten satt i skammekroken av dommerne i en ankedomstol. For norske myndigheter er dommen en katastrofe. Her får du hovedinnholdet
Tar tilbake det jeg har sagt om Minervas irrelevans i klimadebatten. Her tar de tak i “jeg kan ingenting om dette, men kan det hende klimaforskerne overdriver litt?"-debatten, som var høyaktuell for bare femten år siden.
Folkeopplysningen: Klimaendringene er selvfølgelig reelle, og vi er medskyldig. Det gjør ikke kritikk av FNs klimapanel til ideologisk kjetteri.
Tracing a mysterious message across the world to understand how what we buy is made.
Og et godt eksempel på et slikt “grønt skjold” er at klimadebatten i Minerva fortsatt for det meste består av en og annen MDG-spaltist. Samme i avisene. Klima er en sær sak som de faste og tunge kommentatorene kan velge å ikke ta tak i.
Mandag kom to viktige dokumenter: statsbudsjettet og FNs klimapanels siste rapport. Det første viser at vi gir blaffen i det siste.
En enkel og god idé. Et fint første steg mot de store kuttene i klimagassutslipp vi trenger i tiårene som kommer.
DAGENS LØSNING: 5 kroner ekstra på toppen av eksisterende bensin- og dieselpriser. Karbonavgiften samles i en pott og betales uavkortet tilbake til ALLE, med et likt beløp, uavhengig av om en har kjørt bil eller ikke. Jo mindre en kjører fossilbil, jo mer tjener en. Eller jo mer en kjører fossilbil, jo mer taper en. Vi får en effektiv katalysator for det grønne skiftet og raskere elektrifisering av bilparken.
Kom på boklanseringen til Eivind Trædal på torsdag. Jeg skal grille ham litt, og så er det debatt.
Velkommen til lansering av Eivind Trædals nye bok 'Det svarte skiftet'. Kvelden byr på - Presentasjon av boka v/forfatteren. «Norsk klimahistorie på 15 minutter' - Grilling av forfatteren ved Bjørn Stærk - Panelsamtale - veien videre i klimakampen. Anders Bjartnes (Klimastiftelsen, forfatter av «Det Grønne skiftet)), Bjørn Stærk (Forfatter av «jakten på den grønne lykken'), Silje Lundberg (leder i Naturvernforbundet) og Anne Karin Sæther (forfatter av «De beste intensjoner». Musikk med Einar i Solveggen Trædal har skrevet er en opplysende og lærerik gjennomgang av et ubehagelig stykke moderne historie, men også en nødvendig påminnelse om hva som står på spill i norsk olje- og klimapolitikk. Boken viser hvordan man skritt for skritt har endret strategi og talemåter, bort fra en forpliktende linje som understreker ansvaret verdens rikeste land har i et globalt fellesskap, til fordel for en rettferdiggjøring av en ekspansiv norsk petroøkonomi. Dørene åpner kl 1830. Velkommen!
Fra Jakten på den grønne lykken av Bjørn Stærk: 'Det finnes et marked for klær som er ment å vare. Det finnes klesprodusenter som skryter av hvor solide klærne deres er. Noen gir lange garantier, eller til og med livstidsgaranti. Dette markedet har mye til felles med markedet for etiske klær: Du må lete litt for å finne dem. Du kan ikke bare gå inn på nærmeste klesbutikk. Nettstedet Buy Me Once er en god kilde til holdbare klær. De plukker ut produsenter som tar kvalitet og holdbarhet på alvor. Her finner du bare klær som virkelig varer. Og på samme måte som med etiske klær, er dette klær som har en historie bak seg. De som driver med dette bryr seg om faget sitt. De begrunner valgene de gjør. Å lese om hvordan de lager klær er å lære mer om hva gode klær er. Og her er den virkelig gode nyheten: Holdbare klær er ofte også etiske og bærekraftige klær. Produsenter som bryr seg om å ikke ødelegge natur og mennesker bryr seg ofte også om å lage kvalitetsklær. Og omvendt: Produsenter som bryr seg om å lage klær som varer, bryr seg ofte også om å ikke ødelegge verden. Ingen av dem kan outsource til billige fabrikker langt borte som bruker materialer ingen vet hvor kommer fra. De må ha oversikt over materialene og produksjonskjeden. Den samme blindheten i klesindustrien som gir oss overgrep gir oss også dårlige klær. Når vi fjerner blindheten kan vi få klær som er både etiske og holdbare samtidig. Derfor er det en misforståelse at etiske klær er en luksus, og at folk flest er bedre tjent med billigklær. Hvis du er virkelig fattig har du kanskje ikke råd til å investere i de dyre, gode klærne som varer. Du er nødt til å kjøpe noe billig, og så er du nødt til å kjøpe billig om igjen om ikke så lenge, når det har gått i stykker. På samme måte har du kanskje så lite penger at du må leve på kreditt. Men ingen kan påstå at det å leve på kreditt er bra for deg. Kreditt er en felle fattige havner i, som når bangladesheren som syr klærne mine blir syk og må ta opp et dyrt lån for å betale regningene. Ingen ønsker å leve sånn hvis de kan la være. Å kjøpe dårlige, billige klær er den samme fella. Men det er en felle som har lurt oss til å tro at den vil oss vel. Hvis det er noe som virkelig er luksus, må det vel være å kjøpe klær som er ment å bare brukes en kort stund. Det er en sånn luksus man kunne forventet å finne blant ekstra dekadente rike mennesker som får et sadistisk kick av tanken på å alle ressursene og alle arbeidstimene de sløser bort. Hvis det er noe som virkelig kan gi oss lykke, må det vel være å kjøpe klær som gjør verden bedre, varer lenge, og sparer oss penger på sikt. Hvordan har vi klart å misforstå dette så grundig?'
Norge har mange politikere, mediefolk osv som er opptatt av klima og som regel sier de rette tingene. Noen har holdt på i 10, 20, 30 år. Hvis du er en av dem: Året er 2018. Du har ikke fått til noe. Kan det være noe i veien med det du står for eller metodene dine?
Enig i at det vi gjør som enkeltpersoner ikke løser problemene. Derimot er det viktig som en måte å brøyte opp veien på slik at politikken kan følge etter. Skape nye systemer og normer.
ALT ANNET ENN SYSTEMENDRING ER SIDESPOR Bambustannbørsten vil ikke redde oss. Det er politikken som kan gjøre det, skriver Martine Kopstad Floeng, ny leder i Attac Norge. Men hun har liten tro på at statsbudsjettet som blir lagt fram i dag vil bidra til det. - Vi trenger et nytt system som setter grenser for all økonomisk aktivitet.
“Dette er en viktig klimarapport” er bare hakket bedre enn “å det er så flott når barna engasjerer seg!” Bedre ord: Ubehagelig. Dette handler ikke om å vite svaret eller å være perfekt, men minimum innrømme for seg selv at det vi vet om klimaendringene er jævlig ubehagelig og kolliderer med mye av det vi gjør.
IPCC-rapporten og statsbudsjettet i dag er en god anledning til å bestille Eivind Trædals nye bok Det svarte skiftet, som avkler norsk klima- og oljepolitikk.
- Jeg tror ikke mange mener det er mulig, sier klimaforsker Glen Peters. 7. oktober 2018 kl. 10.42Del på Facebook Anders Fjellberg TEKST Lars Eivind Bones FOTO Åge Peterson (ILLUSTRASJON) Per Brevik har et ønske for dagen han skal gå av med pensjon: At det blir dagen han får trykke på knappen ...
Matlaging blir gøyere når man innser at alle spennende mattradisjoner må ha oppstått ved å følge to regler:
Akerselva er som om noen har tatt en flik av en mye finere by og dumpet den ned i Oslo. Hele sentrum burde omdesignes med den som hovedåre.
Jeg er på Grønnhetstyranniet i dag og snakker om grønn lykke og mitt forhold til høyresiden.
Bjørn Stærk er den konservative skribenten som ble miljøverner, og nå har han skrevet bok – fra sykkelsetet – om hvordan det etisk riktige også kan gjøre oss lykkeligere.
Minilesetips: Øyvind Strømmens eboksingel Europas stebarn, en fin liten samling artikler om Moldova og Transnistria. (Som han forøvrig også burde legge ut på ebok.no eller et annet Kindle-alternativ.)
Moldova er blant de fattigste landene i Europa, og et land som ofte blir oversett. Slik er det selv om landet utgjør en slags frontlinje i en ny kald krig, mellom Russland og EU. Øst i landet finner en også den ikke-anerkjente utbryterrepublikken Transnistria, som overlever på...