Enig med Tanum. Send meg en melding for signert utgave!
Jeg har anmeldt Tord Hustveits bok Europa uten gass, om hvordan Norges gasshåp er avhengig av kunder som ikke liker produktet vårt.
Den norske gassen er venneløs i Europa og fremstår stadig mer som et unødvendig mellomsteg på veien mot nullutslippssamfunnet.
LAKSEN KAN BLI BÆREKRAFTIG Det trengs fem porsjoner potensiell menneskemat for å produsere én porsjon laks. Norsk laks spiser årlig 300.000 tonn soyaproteinkonsentrat, hvorav 90 prosent kommer fra Brasil. Men all soya i norsk fiskefôr kan erstattes med bærekraftige fôr! Råvarene og teknologien finnes. Nå trengs politisk vilje til å ta kunnskapen i bruk, samt risikokapital til en skikkelig industriell satsing, skriver Camilla Frøseth Wedul.
En gang i blant prøver jeg å stoppe opp og spørre: Hvilken viktig ting skjer rundt meg akkurat nå som jeg ikke ser, men alle vil snakke om om noen år? Jeg får ikke svar, men jeg tenker tilbake på de øyeblikkene når jeg oppdager hva det var.
Her er en sånn ting, som har ligget i bakhodet i årevis men ikke nådd opp til overflaten: Oi, insektene er borte!
What does it mean for the rest of life on Earth?
Nesodden i kveld kl 19!
“Det rådende synet er at velstand gjennom forbruk er det samme som fremgang. Men det fungerer ikke sånn for de fattige som mangler noe annet, eller for de rike når det kommer til den mentale helsa, eller for miljøet.”
Vi har mye høyere karbonutslipp enn det som egentlig trengs for å være fornøyde med livet, viser ny undersøkelse.
Hvis noen er lei av de vanlige Norge-mot-Sverige-debattene, her er den jeg hadde med Åsa Linderborg og Dennis Nørmark i forrige uke.
Og et godt innlegg i starten fra Anne Britt Djuve om hvor vanskelig det er å formidle forskning om tiggere.
Det snakkes ofte om ytringsfrihetens grenser, og da gjerne det som beveger seg på kanten av lovverket så som hatefulle ytringer innenfor eksempelvis kjønn og...
Reparasjonene skal frem👈🏃♀️🤸♀️👉 Ved lanseringsuka i Bogstadveien reddet vi 317 plagg fra en kjip tilværelse bakerst i skapet med Julegenseren og et tvilsomt korsett, hvor mange reparasjoner gjør vi hos nye H&M Flagship på halve tiden? Vi gleder oss til å treffe dere idag onsdag fra 16.00 og til og med lørdag 19.00 i Karl Johansgate 14.
Det er noe som skurrer litt med kritikken mot hjemmefrontboka til Marte Michelet, (som jeg ikke har lest). Det er tre nivåer man kan kritisere en slik bok på: At enkeltpåstander er feil. At den overordnete fortellingen er feil. Eller at det er noe umoralsk ved hele tilnærmingen.
På det første nivået har det blitt brukt mye tung skyts, og selv om det blir hett i blant virker det som en grei og forståelig debatt. Det handler enten om gamle autoriteter som tviholder på prestisjen sin eller om en utfordrer som har tatt for lett på oppgaven, eller kanskje begge deler. Uansett en normal hendelse i historiefaget. Jeg opplever at Michelet har svart saklig om hvorfor hun tolker som hun gjør, og det er et godt tegn. Samtidig er det mange påstander hun har fått hard kritikk på. Det er uklart for meg hvor dette lander.
Men på nivå to opplever jeg ikke at kritikerne har begrunnet godt. Det er klart at den overordnete fortellingen står på enkeltpåstandene, men koblingen mellom dem må fortsatt trekkes opp på en god måte. Sier kritikerne at den overordnete fortellingen er helt feil, unyansert, eller stort sett riktig? I den grad den er feil, er det på grunn av enkeltpåstandene som diskuteres, eller noe annet? I hvilken grad er det bærebjelkene i boka man angriper? Argumentasjonen på dette nivået har vært uklar. Det siste jeg så nå var at det egentlig ikke er noe nytt i boka. Det er en innvending som alltid bør utløse noen varsellamper.
Nivå tre, om selve tilnærmingen er umoralsk, handler mindre om faghistorikerne, og mer om alle oss andre. Er det greit å grave i feilene til gamle helter, eller er det hele et farlig prosjekt fra en aktivist? Jeg mener det er greit og viktig, men jeg vet jo at mange er uenig. Jeg ser en del sinne mot personen Michelet, og jeg lurer på om man gjemmer seg bak debatten på nivå 1, i stedet for å begrunne at det egentlig er på nivå 3 man er mest uenig.
Altså, jeg er åpen for at det kan formuleres god kritikk på nivå 2 og 3. Men har noen faktisk gjort det?
Musikk for slutten av november: Claude Debussy.
Jeg skal snakke om forbruk og grønn lykke på Nesodden torsdag kl 19. Siste mulighet i Oslo-området på et par måneder.
CAPPELENS FORSLAG LEGGER NED – ESPRESSO HOUSE OVERTAR LOKALENE I BERNT ANKERS GATE 4. Nei, det er ikke sant. Men det er ikke langt unna å være det. Det er “retail apocalypse” for andre år på rad, og Forslaget går 2019 i møte uten noe særlig vinterspekk å tære på. Vi selger fremdeles mye av leksikonene våre, men ikke nok av andre titler. Vi har ikke tatt ut lønn i 2018, uten at det har løst problemet. Profittmaksimering har i det hele tatt aldri vært fokuset vårt, vi har heller prøvd å være gode på andre ting. Poenget var aldri å være kjøpmenn. I år har nordmenns netthandel økt med 17%, inntekter som, i vår bransje, stort sett går i pengebingen til Jeff Bezos, verdens rikeste mann. Forslaget har ingen pengebinge. Den eies ikke av et stort forlag, er ikke en franchise i en kjede, og mottar ingen tilskudd eller subsidier. Aldri gjort det heller. Cappelens Forslag er landets uavhengigste bokhandel, og det gjør sjappa sårbar for svingninger som dem vi ser nå. Vi er utrydningstruet. Noe må skje. Forslaget har hatt 7 fantastiske, innholdsrike år. Vi har solgt mange gode bøker, gitt ut to stykker selv, lånt ut lokalet, gratis så ofte det har vært mulig, til talløse konserter, opplesninger, boklanseringer, fester, vært tv-studio for NRK og radiostudio for BBC World, holdt månedlige dødskafeer og bok-klubber, vært åsted for magiske ritualer, bryllup og slagsmål. Oioi så mye moro det har vært. Forslaget er blitt skrevet om i bøker, takket i liner notes, anbefalt i Lonely Planet og på reiseblogger, omtalt i aviser over hele verden. Sånt forplikter. Cappelens Forslag er annet og mer enn bare en bokhandel. Derfor presenterer vi Cappelens Forslags Konk-O-meter. Dette er vår egen dommedagsklokke, som med en ukentlig oppdatering viser hvor langt unna vi er å lukke dørene for godt. Likes på Facebook hjelper ikke; syns du byrommet og kulturen trenger Forslaget bør du ta en kaffe eller kjøpe en bok (eller et gavekort) her, istedenfor på Starbucks eller din nærmeste kjedebokhandel. Om ikke annet får du på den måten litt research til aviskronikken din om hvor trist det er at alle de uavhengige kulturleverandørene dør ut. Vi takker helhjertet alt godtfolket som har støttet opp om og hatt glede av den kontrære litterære bastarden i Bernt Ankers gate siden 2011. Det har vært en fest, og totalt verdt hver eneste dag! Dere hverdagshelter og mikromeséner til tross– nå tvinger spørsmålet seg fram: skal vi ta oppvasken, eller selge serviset? Kultur eller kulturminne? Motstand eller McButikk? 2019 har svaret. Orkesteret spiller på et stadig skråere dekk. Havet på alle sider er uendelig ensartet, kjedelig, griskt og velfødd. Telegrafisten tapper for harde livet, aggregatet slår gnister. S.O.S. Over til sporten. P&A
En av de viktigste, vanskeligste og minst kjente klimadebattene: Er grønn vekst mulig?
Zero snakker om en smertefull omlegging, men deretter: business as usual.
Jeg selger signerte utgaver av Jakten på den grønne lykken (369) og Å sette verden i brann (149). Send en melding!
“Midt oppi alle salgene kan det være greit å minne seg selv på at pris ikke bare er kjøpsprisen i kroner og øre. To produkter kan se like ut og tilby de samme funksjonene, men de kan ha veldig ulik levetid, og begge er ikke nødvendigvis laget for å kunne repareres. Eller kort oppsummert: “Buy shit, buy twice”.”
FIKSEFESTER FIKSER FORBRUKET La oss ta tilbake reparasjon som en sentral del av vårt forbruksmønster. På Restarters Norways fiksefester repareres både elektroniske dingser og eiernes forhold til dem, skriver Kaja Juul Skarbø og Kaja Ahnfelt fra Restarters Norway.
“En viktig grunn til at plasthvalen hadde en slik virkning, tror jeg, var at bildet av hvalmagens indre bidro til å gjøre problemet konkret, nært og erfart. Miljøproblemer generelt, og den globale oppvarmingen spesielt, blir ofte fremstilt på måter som gjør dem abstrakte, i form av tall, grafer, statistikk og generelle formuleringer. Slike fremstillinger gir én form for innsikt i hva som foregår, men er ikke velegnet til å opprøre følelseslivet.”
Foto: Tom Egil Hverven I januar 2017 ble en seks meter lang gåsenebbhval funnet på grunt vann utenfor øya Sotra, vest for Bergen. Da levde den fremdeles. Lokale viltmyndigheter og brannvesenet fors…
Hvis alle som kjenner en som har prøvd seg på en “men billige forbruksvarer er jo faktisk bra for de fattige” i dag gir dem boka mi i julegave, selger jeg lett ut førsteopplaget.
Men ett kjøpefenomen som faktisk er bra for fattige (og rike): Finn. Bruktbutikker. Kjøp noe holdbart til halv pris, eller noe som ikke er ment å vare til nesten ingenting. 365 dager i året.
Vi trenger en dose grønn lykke på denne svarte fredagen. Dette er fra Bjørn Stærks eminente bok, «Jakten på den grønne lykken. Tanker fra sykkelsetet». God helg!
“Våre etterkommere kommer neppe til å forstå at vi sto i den mest avgjørende tida i menneskehetens historie og kasta bort 90 % av oppmerksomheten vår på å diskutere følelser og symbolske saker, mens vi fortsetter å fylle atmosfæren med klimagasser og havene med plast.”
KrF kunne denne høsten bidratt til å gjøre norsk politikk mer meningsfull. I stedet har de gjort den mer meningsløst enn noensinne.
HVEM ER EKTE? Økt bekymring for klimaendringer gjør at markedet for såkalt bærekraftige produkter tar av. For forbrukeren er det vanskelig å vite om bærekraft mest er en salgspitch, eller om det ligger ekte miljøengasjement bak. Vi har analysert tre merker: Houdini, Patagonia og Bergans.
SLIK KAN VI DRIVE FREMSKRITTET VIDERE Vi bør vandre i butikkene slik barnet vandrer i leketøysbutikken. Vi bør åpne varen vi har kjøpt med den samme gleden som barnet åpner en julegave. Og slik barnet etter noen dager kaster leken til side, bør vi etter at det har gått en stund legge varen i et skap og drømme om en ny.
Jeg er hos Retropiken i Drammen kl 19 i kveld.
I samarbeid med Human-Etisk Forbund Buskerud inviterer vi til bokbad i butikken. Jens Haugfos vil intervjue forfatter Bjørn Stærk denne kvelden. Han mener Stærk har skrevet og utgitt boken han selv har gått svanger med i flere år, bare at Stærks bok er ennå bedre. Velkommen! JAKTEN PÅ DEN GRØNNE LYKKEN Dette er en bok om økologi og lykke. Om å leve gode liv som også gjør verden bedre. Bjørn Stærk hevder at det er noe umenneskelig ved måten vi lever på. Vi reiser, bor og jobber på måter som skader oss selv og andre. Vi kjøper ting vi ikke vet hvor kommer fra og ikke vet hvor ender opp. Forbruket vårt tærer på naturressurser som ikke kan erstattes, og ødelegger livene til mennesker langt borte. Med sykkelen som utgangspunkt utforsker han grønne ideer om lykke og ansvar. Hvorfor er gleden ved å sykle forskjellig fra gleden ved å kjøre bil? Hvordan ble byene våre som de er? Hvem sydde klærne dine, og hvorfor er det vanskelig å reparere mobiltelefonen din? Stærk hevder at nøkkelen til et godt liv er å tenke i en mindre skala, å sette grenser for grådigheten vår, og å ta ansvar for naturen og menneskene vi er avhengig av.
EU-organ vil ha sterk reduksjon av to potente miljøgifter. I kostholdet finnes de særlig i fet fisk som laks, og i kjøtt. Miljøgiftene bidrar til dårligere
«Klima er et satsingsområde for regjeringen», står det å lese på statsbudsjettet.no. Bare så synd ingen vil snakke om det når de legger frem statsbudsjettet.
Det ble en fin og uforutsigbar samtale om debattkulturen i Norge, Sverige og Danmark på Samfunnsviternes årskonferanse i dag, uten de vanlige skillelinjene. Blant annet fordi jeg og Åsa Linderborg på mange måter har beveget oss i motsatt retning de siste årene, og begge blitt mer kritiske til hvordan vi selv og våre egne land har håndtert innvandringsdebatten.
Innleggene og debatten kommer på YouTube etterhvert.
KLAG PÅ DEN ØDELAGTE T-SKJORTA FRA H&M - OG FÅ DEN REPARERT Forbrukerkjøpsloven gir to års reklamasjonsrett uansett. Problemet er bare at sjansen er stor for at du får et flunkende nytt plagg som erstatning eller pengene tilbake. Produsenter burde hatt plikt til å forsøke reparasjon først, skriver Ingvill Vasset Kerob og Louisa Bond i Repairable.
Chartertog. Artig stunt. Men kanskje mest en illustrasjon av etterslepet i toginfrastrukturen. Gi meg kjappere forbindelse til Gøteborg og nattog til kontinentet, så er jeg fornøyd.
SVENSK AVIS LANSERER CHARTERTOG TIL EUROPA Lesere av Dagens Nyheter gikk lei av reiselivsartikler om flyreiser til eksotiske himmelstrøk. Da begynte sjefredaktøren Peter Wolodarski og hans kolleger å gruble. Her er avisens første svar:
I anledning svartefredagen og juleinnkjøpene, her er et gjensyn med Fremskrittskirken og Fremskrittsevangeliet.
Denne fyren har dukket opp i to av bøkene mine nå. Mulig jeg bør gi ham en egen spinoff.
Slik barnet etter noen dager kaster leken til side, bør vi etter en stund legge varen i et skap og drømme om en ny.
“Å redusere et samfunn og dets kultur til å være avhengig av matematiske abstraksjoner har infantilisert en moden sivilisasjon og er på god vei til å ødelegge den. Sivilisasjoner ødelegger seg selv uansett, men det er rimelig å spørre om de før har gjort det med en slik entusiasme, ved å følge en så vanvittig absurd overtro, mens de så hardt har hevdet at de var blitt immune mot å bli forført av religionens irrasjonelle løfter.”
De fleste timene i døgnet styres vi av økonomi: det påvirker hva vi gjør, hvor lenge vi gjør det og hvor mye vi får betalt for det. Hvordan kan vi ta…
Dette må virkelig være et tøft tiår for folk som ikke er i stand til å reevaluere seg selv eller noe av det de gjør eller står for. Ikke bare måtte våkne hver morgen til nye urovekkende valgresultater eller økokatastrofer som oss andre, men måtte gjøre det uten tvil eller uro.
2018 er et godt år for å bli kjent med “dette er uventet og skummelt på en sånn dyp måte jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med”-følelsen.
Smoke from the Camp Fire has made the air in northern California worse than parts of China and India.
Jeg skal snakke om forbruk på Nesodden torsdag 29/11. Kom og hør!
På Ås på tirsdag skal jeg prøve meg på en PechaKucha for første gang, en minipresentasjon på 20 x 20 sekunder, på energiseminar om fossilfri velstand.
PechaKucha: Fossilfri velstand Energiseminaret og Vitenparken Campus Ås inviterer til PechaKucha-kveld, tirsdag 20. november kl 18.00 Fossilfri velstand er temaet for Energiseminaret 2019 og det er også temaet på PechaKucha-kvelden. Pecha Kucha er japansk og betyr «lyden av folk som snakker». På Pecha Kucha-kveld får vi se og høre presentasjon der forskere, fagfolk og andre ildsjeler viser 20 bilder og snakker i 20 sekunder til hvert bilde. De har altså bare 6 minutter og 40 sekunder på å fremføre sine innlegg. Hvordan løser de denne utfordringen? Kveldens program Borgar Aamaas (Cicero) Hva sier 1,5 gradersrapporten om en fossilfri framtid? Randi Varberg (Infinitum) Pant alt. Det har en verdi Roald Aasen (NIBIO) Astrid Bjerke (Framtiden i våre hender) Det gode liv? Livskvalitet eller velstand? PAUSE Per Olav Skjervold (Vitenparken) Opplevelsessenter for det grønne skiftet Bjørn Stærk (forfatter av 'Jakten på den grønne lykken') Grønn lykke gjennom lavere forbruk Sigurd Sønstelie (Spire) Fossilfri velstand i et nytt økonomisk system – Gratis inngang.
Ikke mange av våre reparatører har gull-Rolex, men alle er faglærte, har både ansvar og rettigheter som du og meg, og betaler til fellesskapet gjennom 25% mva og sosiale kostnader, men og i naturen av sitt virke👌💪🏻😇👠👚👕👖#bærekraftig #dobbeleffekt #norskelønninger #etisk #slowfashion #håndtverk #verdtdet #heiaskredderne #hurraforskomakerne
Jeg tror “realistene” som regner med fortsatt trygge penger fra olje og gass i lang tid undervurderer sprengkraften i ukentlige drypp av store og små klimakatastrofer, år etter år. Drypp. Drypp. Drypp. Drypp.
Samtidig tror jeg at klimaaktivister ikke er forberedt på hvor langt motparten er villige til å gå for å rasjonalisere at alt kan fortsette som før. Man bruker snille argumenter i dag (“vi pumper for de fattige”), men når disse faller kan slemme argumenter fungere like bra.
NY STUDIE . 90 procent av kemikalierna från vår konsumtion sker utanför Sverige
HVORFOR VIL 20 % AV TYSKERNE STEMME PÅ DE GRØNNE? Liberale, men ikke liberalistiske. Sosialt engasjerte, men ikke sosialistiske. Vennlighet som svar på ekstremistenes hat mot alt som er fremmed. Litt mer verdikonservatisme. De Grønne har funnet en formel tyskerne liker, skriver Ernst-Modest Herdieckerhoff.
Grønn handelskrig.
GRØNN HANDELSKRIG MOT KLIMABØLLER Noen av de vi importerer mest landbruksprodukter fra, er land som vi gir store summer til for å verne om skogen. Da er det uforståelig at regjeringen er redd for å gå videre med å utrede regler mot biodiesel fra palmeolje av frykt for at noen av disse landene skal starte en handelskrig mot Norge.
Bra intervju. Ser fram til å lese boka til Svein Hammer. Flott at Grønnhetstyranniet løfter fram de grønne bøkene denne høsten!
Svein Hammer har skrevet en bok som skal få oss til å reflektere over forholdet vårt til naturen før vi handler. Vi Skypet med ham om ulike grønne tankebaner og hvordan vi kan møte framtida best mulig uten revolusjon.
Jeg skal til Retropiken i Drammen 22/11 19:00. Kom innom!
“Jens Haugfos vil intervjue forfatter Bjørn Stærk denne kvelden. Han mener Stærk har skrevet og utgitt boken han selv har gått svanger med i flere år, bare at Stærks bok er ennå bedre.”
I samarbeid med Human-Etisk Forbund Buskerud inviterer vi til bokbad i butikken. Jens Haugfos vil intervjue forfatter Bjørn Stærk denne kvelden. Han mener Stærk har skrevet og utgitt boken han selv har gått svanger med i flere år, bare at Stærks bok er ennå bedre. Velkommen! JAKTEN PÅ DEN GRØNNE LYKKEN Dette er en bok om økologi og lykke. Om å leve gode liv som også gjør verden bedre. Bjørn Stærk hevder at det er noe umenneskelig ved måten vi lever på. Vi reiser, bor og jobber på måter som skader oss selv og andre. Vi kjøper ting vi ikke vet hvor kommer fra og ikke vet hvor ender opp. Forbruket vårt tærer på naturressurser som ikke kan erstattes, og ødelegger livene til mennesker langt borte. Med sykkelen som utgangspunkt utforsker han grønne ideer om lykke og ansvar. Hvorfor er gleden ved å sykle forskjellig fra gleden ved å kjøre bil? Hvordan ble byene våre som de er? Hvem sydde klærne dine, og hvorfor er det vanskelig å reparere mobiltelefonen din? Stærk hevder at nøkkelen til et godt liv er å tenke i en mindre skala, å sette grenser for grådigheten vår, og å ta ansvar for naturen og menneskene vi er avhengig av.
“For many years, wildlife film-making has presented a pristine living world. It has created an impression of security and abundance, even in places afflicted by cascading ecological collapse. The cameras reassure us that there are vast tracts of wilderness in which wildlife continues to thrive. They cultivate complacency, not action.
You cannot do such a thing passively. Wildlife film-makers I know tell me that the effort to portray what looks like an untouched ecosystem becomes harder every year. They have to choose their camera angles ever more carefully to exclude the evidence of destruction, travel further to find the Edens they depict.”
The presenter’s BBC films have generated complacency and ignorance, says Guardian columnist George Monbiot
Det ble fullt hus for debatten om å jobbe mindre. Folk måtte snu i døra. Rett tema for rett tid?
Kom på debatt om hvor mye vi bør jobbe på Litteraturhuset i Oslo, tirsdag kl 19.
Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land Nesten alle politikere sier at nordmenn i fremtiden må jobbe mer om vi skal redde velferdsstaten. Dermed skal vi også tjene mer penger og forbruke mer. Men er dette i tråd med de verdiene vi setter høyest i livet? Og er mer jobb det vi trenger når stress er blitt en folkesykdom og økt forbruk har skapt klimakrise? Dette er utgangspunkt for kveldens samtale som ledes av Kjetil Østli. Deltakere er Simen Tveitereid, Linn Stalsberg, Henrik Syse og Bjørn Stærk. Arrangør: Harvest & Cappelen Damm Arrangementet er gratis
Reaksjonene mot Ytterhorn illustrerer noe viktig vi ikke snakker nok om: normsetting. Det handler ikke om å argumentere mot men å trekke en grense. Det var dette som manglet i den litt naive scenenektdebatten i høst hvor flere snakket som om vi må velge mellom ytringsfrihet og sensur. Men ofte handler det mer om normer. Bryte dem, endre dem, håndheve dem. Det er ikke lett å vite hvilke normer som gjelder lenger for innvandringsmotstandere. Det er fint å vite at akkurat denne fortsatt står.
Min nøkkel til å forstå sosial og politisk endring er at det alltid henger sammen med at noen er overmodige, og at det alltid kommer som en overraskelse å finne ut hvem.
“Hvilke verdier forener bedehusmiljøene i Rogaland og hipstere på Grunerløkka? Økofilosofien og forbrukskritikken som i dag målbæres av den grønne bevegelsen møter ofte gjenklang hos dem som vokste opp i en tid der nøysomhet var en dyd. Å sette pris på ressursene, takke for maten og reparere tingene sine i stedet for å kjøpe nytt, er gir stor mening i en tid med stadig tøffere kamp om verdens ressurser.
Der De Grønnes æresmedlem Arne Næss lærte oss at vi skal ta det vi trenger fra naturen, men ikke mer, har også den kristne kulturarven lenge fortalt at en ikke skal sløse med den en har. En skal ikke ta velstand for gitt. Hvis vi tar med oss det beste fra begge disse tradisjonene kan forbrukskritikken gi oss både praktiske og verdimessige verktøy for å skape bærekraftige og gode liv i det 21. århundret.”
ET SKAMLØST FRIERI TIL KRF KrF Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, bedehusmiljøene i Rogaland og hipstere på Grünerløkka, kan utgjøre grunnlaget for et nytt verdibasert fokus i norsk politikk, skriver Une Bastholm. For vår tenkning bygger på helt andre verdier enn kampen om de materielle godene.
Svein Hammer har anmeldt Jakten på den grønne lykken.
Dette med hvor mye man skal tenke på penger er en spennende debatt, synes jeg. Det jeg skriver i boka, som Hammer reagerer litt på, er at den grønne lykken jeg snakker om delvis handler om å tenke mer på penger og materielle ting, men på en sunnere måte enn man gjør som forbruker. For meg høres det merkelig ut å snakke om å gjøre opprør mot forbrukerlogikken uten samtidig å tenke mer på penger. Det blir som å vandre i blinde, man må ha flaks for å komme fram. Det er fordi jeg tenker på penger jeg vet at den billige forbruksgjenstanden er dyrere på sikt, eller at jeg har råd til å jobbe mindre de neste månedene. Kanskje er det et kulturelt skille her, mellom de som vil bort fra det materielle og de som heller bare vil temme det. Jeg er definitivt på den siste siden. På samme måte er jeg ikke redd for å være glad i tingene mine. Jeg merker i stedet at jeg blir mer glad i dem når jeg vet at de er solide, har arr fra lang bruk, og kommer fra et godt sted. Jeg sykler ikke på en sliten sykkel fordi jeg er likegyldig til sykler, men fordi akkurat den har jeg en historie med som jeg vil følge til slutten, (som i følge sykkelreperatøren kanskje ikke er så lenge til.)
Bjørn Stærks systemkritikk er vanskelig å si seg uenig i, men hans sannheter er ikke nødvendigvis andres.
Bra oppmøte på ukas klimamarkering! Og for de som ikke fikk med seg det jeg sa kommer det noe lignende i Aftenposten om ikke så lenge.