Mitt 2018: Lang europareise. Skrev bok jeg liker. Lagde god mat. Nådde førti. Venter barn. Skål!
Det viktigste jeg ville si om debatter nylig var at den moderate høyresiden kan velge hvordan man vil forholde seg til den radikale. Man kan velge hvem man samarbeider med og gir penger til eller mottar penger fra. Når en av ens egne begynner å jobbe for de radikale kan man velge om man vil gratulere dem eller spørre hva i all verden de holder på med.
Det er så mange i denne debatten som snakker som om vi ikke har noe valg. Alt er utenfor vår kontroll. Men valgene våre former framtida.
Hei naboer. Det ville vært lettere for dyr å takle fyrverkeri om man kunne være trygg på at de bare brukes noen timer rundt midnatt på nyttårsaften, og ikke på tilfeldige tidspunkt flere dager før og etter.
Mange rare ideologiske reiser man kan ta. Denne har gått fra pengeinnsamling for den irakiske motstandsbevegelsen i ca 2004 til redaksjonssjef for nettstedet som i blant virker som om de prøver å gjenoppfinne fascismen med nye ord. Mørk start, mørk endestasjon.
Som en som selv har vært innom ulike leirer gjennom årene har jeg lagt merke til at noen har høyere terskel enn andre. Det er ikke så lett å imponere miljøbevegelsen ved å skrive noen fine ting om miljøet, for eksempel. Du konkurrerer om oppmerksomheten med mange dyktige folk. Det er lettere å imponere hvis man kaller seg “konservativ”. På med skjorte og vest, si noe om at vi ikke må bli for politisk korrekte, og så er du en ledende tenker. Aller lettest er det å imponere de som er opphengt i innvandringsspørsmålet, de Lars her kaller nasjonalkonservative. Man trenger ikke å være så radikal selv, så lenge man er villig til å aldri sparke mot de som er mer radikal enn deg. Og ellers kan man slippe unna med alle de gamle høyrepopulistiske klisjeene, som iallfall var litt mindre klisje da bloggere som meg brukte dem for femten år siden.
Altså, å gå inn i Resett i dag er først og fremst umoralsk. Det er like ille enten han tror på det de driver med eller bare er villig til å gjøre bruk av dem i en eller annen flau Bannon-aktig plan. Men ut over det synes jeg det interessante her er hvor mye disse nettmiljøene fungerer som en trygg havn for folk som tenker i klisjeer. Avslutningsreportasjen hans fra Minerva om høyrepopulisme i Norge var skrevet i en liksom-naiv stil Michael Moore brukte opp for lenge siden og som klang falskt da også. Sløvt håndverk.
Jeg har skrevet mye dårlig selv i blant, med floskler og klisjeer og alt mulig. Men ingenting skremmer meg mer enn å ende opp med å jobbe mot en målgruppe som er så ukritiske at de ikke forventer mer. Å søke seg til et slikt miljø ser jeg på som et slags intellektuelt selvmord.
Resetts nye redaksjonssjef: Lars Akerhaug Av Henrik S. Werenskiold - 29. desember 2018 | 12:23 41 Lars Akerhaug. Foto: Dreyers forlag Del sakenResett vokser videre og har i denne sammenhengen en gledelig nyhet til alle våre lesere. Den velkjente journalisten og forfatteren Lars Akerhaug begynner å...
Etter fire måneder med Pan er jeg imponert over nivået på innholdet. Og det virker helt klart at de fyller et tomrom i det norske medielandskapet. Alle de virkelig spennende debattene nå foregår innenfor grønne temaer, og de debattene finnert man nå først og fremst hos Pan.
Vi oppsummerer fire måneder med Norges grønneste krabat.
Jeg skriver litt om det å skifte mening og reevaluere seg selv, som person og som kultur.
Kronikk av Bjørn Stærk.
Årets leseopplevelse har vært 1491 av Charles Mann, som oppsummerer forskningsdebattene om hvordan Amerika så ut før Columbus. Sjelden jeg leser noe hvor det er så stor avstand mellom hvor lite jeg vet og hvor spennende og relevant fortellingen er. Den berører så mye jeg er interessert i at det vil ta lang tid før jeg har fordøyd den. Kapittelet om økologi for eksempel, som viser hvor mye av det tidlige miljøvernere trodde om Amerikas urørte natur ser ut til å ha vært feil.
Uttrykket “Holmberg’s mistake” bør inn i dagligtalen: Bildet man får når man betrakter noe fremmed, og den kulturelle avstanden er så stor og man mangler så mye kontekst at man plasserer det lille man ser i feil skala og feil tidshorisont. Det kunne like gjerne vært tittelen til hele boka.
Romjulsspilltips: Geoguessr (gjerne iOs m/multiplayer) + skjermdeling til TV.
Det blir ikke grønt og sexy når vi skal kutte så mye som vi må. Men vi må kutte lell.
Ta en ekstra lang juleferie med god samvittighet.
Jeg er hjertens uenig med Kristin Clemet
Et godt skritt videre på veien mot en hyggeligere by.
Smale kjørebaner og brede fortau, flere sykkelfelt og mange nye gågater. Det er fasiten i den nye reguleringsplanen for sentrum.
Hyggelig at Bjørn Gabrielsen omtaler Jakten på den grønne lykken sammen med Det svarte skiftet av Eivind Trædal og Et fritt liv av Simen Tveitereid. Helt enig i at bøkene utfyller hverandre, med ulike tilnærminger på noen av de samme spørsmålene. Les alle.
Forholder man seg til miljøpolitikk kan man ikke unngå psykologiske konsekvenser. Tre bøker i høst beskriver miljøambivalensen fra hvert sitt ståsted.
Starting in 2019, the Norwegian capital will restrict the use of vehicles in its city center, following a global trend to make popular tourist destinations more pedestrian-friendly.
1983 på Netflix: Bra polsk alt-historie scifi i sjangeren politikk og grå arkitektur.
Fin oppfølging av debattgrensekronikken min, som bruker den til å si noe fornuftig om foredragene til Joshua French:
“Forstå meg rett; det er svært positivt med en slik debatt. Men jeg mener at man bør lytte litt mer til de som i til dels svært farlige situasjoner har stått i katastrofene og operert mennesker, delt ut mat og medisiner, skaffet husly, tatt vare på ofrene osv. mens krigsherrenes kuler har plystret over hodene deres, granater har eksplodert og leiesoldater har gjort tilværelsen utrygg? Hvorfor høres det ikke mer på de som har opplevd infernoet?”
I kjølvatnet av mitt innlegg i Nordnorsk debatt om French-arrangementet i Kulturhuset i Tromsø har jeg mottatt enormt mange synspunkt, kommentarer og henvendelser på nettet og i direkte meldinger/samtaler (stryk det som ikke passer) med meg. Mange er udelt enige med meg om at hele arrangementet e...
Som eksempel på hvor vanskelig konservative har det på amerikanske universiteter trekker Toje fram studenter som ikke tør gå med Trump-caps. Det er et veldig rart sted å begynne et forsvar for konservatismens akademiske verdi. Altså, enten er amerikansk konservatisme nå en Trump-ideologi, eller så er den verdifull. Den kan ikke være begge deler. Det er bra med akademikere som forstår og respekterer den konservative idetradisjonen. Men da går du da ikke rundt med MAGA-caps. At studenter bør kunne flagge sin støtte til Trump er et ytringsfrihetsspørsmål. Det handler om mangfold og åpenhet. Men Toje vil knytte dem til en verdifull konservativ tradisjon som tilfører universitetene noe viktig. Det gjør de jo ikke. Og de som virkelig burde bli fornærmet av en slik kobling er de som mener at en slik verdifull tradisjon finnes.
Mitt syn er at det finnes mange verdifulle konservative ideer som flere burde kjenne til. Mye av det jeg har skrevet de siste årene, spesielt de to siste bøkene, har gjort bruk av disse ideene. Men jeg er usikker på om det finnes en verdifull og levende konservativ ideologi eller tradisjon. Det er opp til de som mener de tilhører den å bevise at de har noe viktig å komme med. Det jeg ser i stedet er folk som heller mer mot liberalisme eller nasjonalisme, som bruker ordet konservativ som et smykke. Det gir mer på en måte mer alvor, dybde og verdighet å være liberalkonservativ enn at man egentlig bare vil ha en fri økonomi, eller å være nasjonalkonservativ enn at man egentlig bare avskyr venstresiden og er redd for innvandring.
Både på sitt beste og sitt verste har konservatismen noe elitistisk over seg. Den står i et motsetningsforhold til populisme, liberalisme og nasjonalisme. Det er en tradisjon for folk som flirer av svindlere som Trump, himler med øynene over politiske massemønstringer, og forsvarer fordommene sine i møte med det tilsynelatende rasjonelle. Det er et åpent (men spennende) spørsmål hvor mye verdi denne tradisjonen har hatt og kan ha politisk. Men i dag må vi også spørre om konservatisme i det hele tatt finnes lenger, eller om alt vi har er et fint ord som noen liker å knytte seg mot.
Hvis den finnes, representerer den iallfall ikke “halvparten av talentene i samfunnet”. Det blir et dobbelt kuppforsøk. Først kuppe ordet konservatisme på vegne av noe som mest sannsynlig er noe annet, deretter kuppe hele høyresiden på vegne av noe som bare er en fløy.
Konservative utgjør en viktig del av universitetenes immunsystem, skriver Asle Toje.
“At forty, I had no doubts.” Hm. http://bearstrong.net/max256/2008/12/with-apologies-to-master-kung.html
Jeg svarer for meg om debattene det gikk galt med i Morgenbladet i dag.
– Langt på vei var det antirasistene på venstresiden som hadde rett, sier Bjørn Stærk.
HVA VI KAN LÆRE AV DE GULE VESTENE Økopolitikken må beskjeftige seg med systemkritikk, ikke bare avgifter og reguleringer. Det er dette den franske regjeringen ikke er villig til. De snakker om klima og miljø OG de bygger motorveier og stimulerer til økt forbruk gjennom skattelette til dem som forurenser mest fra før.
“Jeg er ikke optimist. Optimisme er man på grundlag af en kalkulation: Hvad er udsigterne nøgternt betragtet? Og så synes jeg faktisk, udsigterne er desperate. Hele den måde, samfundet er indrettet på – opvarmning af huse, hele produktionsmåden, infrastrukturen, det er den, der skal afvikles på ti år. Det er ikke sandsynligt. Men håb er noget helt andet end optimisme. Håb er altid på trods. Og for mit vedkommende tror jeg, at håbet grundlægger sig i følelsen af, at livet er kosteligt. At vi har fået det skænket.”
Det var en misforståelse af skabelsesberetningen og en fejludvikling af fatale dimensioner, der gav mennesker carte blanche til at herske over naturen. Det mener teologen Ole Jensen, der siden 1970’erne har efterlyst et helt nyt natursyn.
“Henviser vi den mindre saklige debatten til ekkokammer der man ikke møter de argumentene man trenger for å få et annet perspektiv enn sitt eget?
Etter å ha fulgt debatten på verdidebatt.no tett gjennom flere år, opplever jeg at dette argumentet er overvurdert. Jeg har, for det første, sett svært få – om noen – eksempler på at ekstreme synspunkter modereres, eller at debattanter over tid blir mer nyanserte, som en følge av at de utsettes for motargumenter.
Dynamikken i slike fora er annerledes: De som deler ståsted finner sammen, oppmuntrer og heier på hverandre på en måte som gjør at synspunktene snarere forsterkes. Få kommentarfelt-skribenter synes å være interessert i debatt for å få tilført synspunkter. De synes snarere å trenge en kanal for å få ut frustrasjon.”
Vi har tatt for lite ansvar for kvaliteten på det som ytres offentlig.
Jeg skriver om mitt ambivalente forhold til den liberale idealdebatten, og hvorfor jeg ikke lenger føler meg så sikker på at Norge bør belære Sverige om innvandringsdebatt.
Verden har gått i feil retning, og jeg spør meg selv: Hvorfor?
Fint intervju med en oljeveteran som har blitt grønn.
Engang var Paul Carsten Pedersen direktør i olie- og gasindustrien. I dag er han skovejer med blikket rettet mod naturnær skovdrift, biodiversitet, bæredygtighed og CO2-reduktion.
'SOM ET FLY SOM ALDRI LANDER' Slik beskriver naboer støyen fra Lista vindkraftverk. Forskning viser at kupert terreng og snødekke gjør støy fra vindturbiner verre. Men det har ennå ikke fått konsekvenser for NVEs konsesjonspraksis, skriver Vidar Lindefjeld i La Naturen Leve
Trangen etter å knytte Russland til alt mulig dumt som skjer i Europa og USA må vel henge sammen med et behov for å tro at det ett eller annet sted der ute finnes kompetente myndigheter som forstår situasjonen.
Et avsnitt som burde få en skribent til å stoppe opp før man trykker send: “Motstanden på politisk nivå gjenspeiler uansett en folkelig motstand som har gitt seg til kjenne, ikke minst på internett. Den er rett nok ikke veldig utbredt. En meningsmåling offentliggjort av Resett viste at kun åtte prosent var motstandere av at Norge skulle skrive under. Blant disse synes motstanden dog til tider rødglødende.”
Motstanden er “folkelig”. Men ikke utbredt. De eneste som bryr seg er ytterfløyen av innvandringskritikere som henger på nettet. De bryr seg, som vanlig, veldig mye. Ja, da er kanskje ordet “folkelig” feil? I stedet for å spøre hvorfor “folket” er sinte på “globalistene” burde vi spørre: Hvilken mekanisme er det som gjør at en kommentator tror at ytterfløyen snakker for folket selv i et land hvor de åpenbart ikke gjør det?
At han låner ytterfløybruken av ordet “globalist” er også interessant her, når det vi egentlig snakker om er “inngå avtaler med andre land slik vi alltid gjør”. Og så kommer selvkritikken over at etablerte medier ikke har tatt “uroen på alvor”. Altså uroen til ytterfløyen som ikke snakker for folket.
Jeg får igjen inntrykk av et sentrum som har blitt så traumatisert av innvandringskritikerne at disse nå bare behøver å rope “BØ!”, og så skvetter man i stolen og skriver en sak om at “joda jeg er vel globalist, og jeg har ikke gjort jobben min, og ja det er helt sant at dere snakker for folket”.
Kanskje kan følelsen av ikke å bli tatt med på råd forklare motstanden mot FNs migrasjonspakt.
“The Nordhaus model tells us that even the worst catastrophes will not really hurt the global economy all that much. Maybe a percentage point or two at the most, by the end of the century—much less than the cost of immediate action.
How do they figure this? Because if climate breakdown ends up starving and displacing a few hundred million impoverished Africans and Asians, that will register as only a tiny blip in GDP. After all, poor people don’t add much “value” to the global economy. The same goes for things like insects and birds and wildlife, so it doesn’t matter if global warming continues to accelerate mass extinction.”
The economist William Nordhaus will receive his profession’s highest honor for research on global warming that’s been hugely influential—and entirely misguided.
Jeg sendte akkurat av gårde en tekst om samme tema om mitt ambivalente forhold til den liberale idealdebatten. Den får snakke for seg selv når den kommer. Men jeg tror Erik Tornes misforstår litt hva debatten går ut på. Joda, det går an å lage en avis som bare inneholder meninger redaktøren er enig med, men jeg tror ingen påstår at Aftenposten eller NRK bør være slike medier. Spørsmålet er heller om idealet han vil følge er mulig i praksis. Han formulerer det presist her:
“På debattplass er vi redaktører, ikke meningsdommere. Vi prioriterer og velger hva vi skal publisere, men vi ønsker ikke å ta parti i de pågående debattene. [..] Aftenposten skal på debattplass også være et speil av det samfunnet vi er en del av.”
Erik setter Aftenposten i en nøytral posisjon som jeg tror ikke er mulig, hvor man speiler samfunnet slik det er, og viser de debattene som foregår. Men påvirkningen går begge veier. Speilet påvirker samfunnet. Debattene er ikke upåvirket av oksygenet de får fra store medier. Kan det være at folk som har bakgrunn utenfra de store mediene ser dette klarere? At de som kommer innenfra overvurderer hvor mye nettmediene på ytterkanten får til på egen hånd? Jeg tror HRS forstår veldig godt hvilken enorm forskjell det er på å snakke om FNs migrasjonsavtale til sine faste lesere og å få representere den ene siden i debatten på NRK.
Jeg har ikke sterke meninger om hvordan Erik skal gjøre jobben sin. Det jeg sier er vel heller at han gjør en jobb. At det å speile samfunnet er feil metafor. At man påvirker debattene gjennom å velge hvem og hvilke temaer som skal prioriteres.
Jeg vil heller si det sånn at jobben til en debattredaktør er å legge til rette for gode debatter om viktige temaer. Altså at man må ta stilling til hvilke bidrag som gjør debatten god, og hvilke temaer som er viktige. Og det å kritisere disse vurderingen er legitimt, når man har et annet syn på hva som er gode debatter og viktige temaer. Å si “det bidraget der gjorde debatten dårlig” er ikke det samme som å si “jeg vil bare høre meninger jeg liker”.
Eivind Trædal spenner bein på seg selv når han fullstendig opphever skillet mellom ord og handlinger.
Lurer på hvem som blir den første til å prøve seg på “3,5 grader? Det er helt ok og kostnadseffektivt det” i Norge.
VECKANS DUMHET. Svenska Dagbladet låter Timbrolobbyist basunera ut att Parisavtalet är för dyrt och att vi istället borde rikta in oss på max 3,5 graders uppvärmning.
NYTT KART: 37 % AV URØRT NATUR VURDERES FOR VINDTURBINER I NVEs arbeid med nasjonal ramme for vindkraft på land blir 37 % av urørt natur vurdert som terreng for vindturbiner, viser en ny kartanalyse gjort av Pan og Topps.no. Les analysen og sjekk den urørte naturen du er gladest i.
TRENGER KLIMAET NORSK VIND? Vil norsk fornybar strøm bidra til å kutte Europas klimagassutslipp? Pan forklarer forholdet mellom norsk strøm, EUs kvotehandelssystem og effekten på klimagassutslipp.
Hvis du kjøper Jakten på den grønne lykken fra Humanist forlag før neste fredag kan du få den signert. Bare skriv “ønsker signering” i kommentaren.
Dette er også en fin måte å ta hevn på hvis du misliker meg. Bare bestill tusen kopier, så må jeg sitte der hele helgen til fingrene mine får krampe og faller av. For de som ikke bare har det i munnen og vil ta litteraturkritiken til et mer eksklusivt nivå.
“Det har ikke noe å si hvor mye jeg flyr, flyene går uansett” vs “Markedet reagerte kraftig etter at trafikktallene ble lagt frem”.
Norwegian vil være i brudd med lånevilkårene i første kvartal, ifølge DNB Markets. Meglerhuset er usikkert på om Bjørn Kjos' planlagte flysalg vil være nok til å tette gapet.
Pan tar den store debatten om norsk vindkraft. Hvor kan det bli bygget? https://www.harvestmagazine.no/pan/vind-og-forsvinn-for-urort-natur Trenger Norge vindkraft? https://www.harvestmagazine.no/pan/trenger-vi-vind Trenger klimaet norsk vindkraft? https://www.harvestmagazine.no/pan/trenger-klimaet-norsk-vind
37 prosent av urørt norsk natur blir vurdert som mulig terreng for vindturbiner. Det viser en ny analyse gjort av Pan og Topps.no.
God nyhet: Det blir lov med dobbelt statsborgerskap.
Det er noen meninger som for meg er et tegn på at man ikke forholder seg til innvandrere i den virkelige verden men som en fantasi i sitt eget hode, og det å være mot dobbelt statsborgerskap er en av dem.
“Ja, men hva om det blir krig og lojaliteten din rives mellom to land, og du blir sittende og stirre på passene dine, usikker på hvilket du skal velge, mens svulmende musikk spilles i bakgrunnen, hva da?!” Ja da skal du helt enkelt se færre thrillere.
Stortinget vedtar torsdag en lovendring som gjør det mulig å både ha norsk og et annet statsborgerskap. Bare Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemmer mot.
Flere i Norge burde ta en kikk på det danske nettmagasinet Zetland, av tre grunner:
De har gode artikler. https://www.zetland.dk/historie/s8yvWlnb-me6ELjpK-778a6
De er det eneste generelle mediet jeg vet om som tar klimautfordringen på alvor. “Journalistikken skal ikke bare beskrive klimaforandringerne, den skal bekæmpe dem.” https://www.zetland.dk/historie/sO3Eqn2g-me6ELjpK-7921a
De har funnet en digital modell leserne er villig til å betale for. Alle artiklene er tilgjengelig som både lyd og tekst. Alt er bak betalingsmur, men alt kan deles i sosiale medier.
Største endringen i hvordan jeg kjøper nå vs for to år siden: Det er enten brukt og billig eller dyre kvalitetsting som kan holde en generasjon eller så og eventuelt kan selges videre til en god pris. Noen er både billige og gode. De to fineste skjortene mine er fra Fretex. Totalt bruker jeg ikke mer penger tror jeg. Bare mindre på middels dyre ting som er ment å byttes ut om ikke så lenge.
I dag kom turen til vinterskoene. De gamle kostet 2500 på XXL for tre år siden. De er bare filler nå og den ene har vært lekk i et år. De nye kostet tusen mer, men er fra Dagestad ved Bislett, som har rykte for å selge de mest solide skoene i Oslo.
Spør meg igjen om ti år om hvordan det gikk. Det er uansett en mye mye gøyere måte å kjøpe på.
God og avslørende reportasje fra elbil- og oljelandet Norge.
Ingen by i verden har så mange elbiler per indbygger som norske Bergen, hvor luften nu er renere end i de foregående 15 år og det totale antal elbiler større end i London. Jeg besøgte ‘Norges elbilhovedstad’ for at finde ud af, om udviklingen faktisk er led i en reel grøn omstilling – el...
Har vært på Røros for første gang. Flere burde besøke Røros! Det er en turistby tvers gjennom, full av butikker med turistting. Men det er en god turistby og butikkene selger gode turistting.
Eneste negative er at det tar 5-6 timer med tog fra Oslo, avhengig av hvor lenge du må vente på Hamar. I 2002 kunne du reise direkte på 4t og 15m.
Farvel, oljå (2041). Bittersøt komedie om en idealistisk oljeingeniør som våkner fra koma.
Det blir vel den nære framtida for mange av oss, dette. Massedemonstrasjoner for klimapolitikk. Massedemonstrasjoner mot klimapolitikk.
“Hvad Gay Talese beskriver her, er journalisters forkærlighed for galskab. Men der findes en form for galskab, som pressen – trods sin faible for dysterhed – har langt vanskeligere ved at forholde sig til. Det er den langsomme galskab.”
I dag skubber menneskeheden til to enorme forandringer, der aldrig kan gøres om: masseudryddelsen af plante- og dyrearter og opvarmningen af atmosfæren. Begge dele er så fortvivlende, at de kræver, at journalistikken begynder at leve op til en ganske særlig opgave: Udviklingen skal ikke bare be...
1983 på Netflix.
“Skal vi bli klokere, må vi erkjenne både fortidens og samtidens dumskap. Fasit tilhører nå en gang fremtiden.”
Etterpåklokskapens lys vil i tur og orden ramme oss alle.