2018-12-10 08:12
Et avsnitt som burde få en skribent til å stoppe opp før man trykker send: “Motstanden på politisk nivå gjenspeiler uansett en folkelig motstand som har gitt seg til kjenne, ikke minst på internett. Den er rett nok ikke veldig utbredt. En meningsmåling offentliggjort av Resett viste at kun åtte prosent var motstandere av at Norge skulle skrive under. Blant disse synes motstanden dog til tider rødglødende.”
Motstanden er “folkelig”. Men ikke utbredt. De eneste som bryr seg er ytterfløyen av innvandringskritikere som henger på nettet. De bryr seg, som vanlig, veldig mye. Ja, da er kanskje ordet “folkelig” feil? I stedet for å spøre hvorfor “folket” er sinte på “globalistene” burde vi spørre: Hvilken mekanisme er det som gjør at en kommentator tror at ytterfløyen snakker for folket selv i et land hvor de åpenbart ikke gjør det?
At han låner ytterfløybruken av ordet “globalist” er også interessant her, når det vi egentlig snakker om er “inngå avtaler med andre land slik vi alltid gjør”. Og så kommer selvkritikken over at etablerte medier ikke har tatt “uroen på alvor”. Altså uroen til ytterfløyen som ikke snakker for folket.
Jeg får igjen inntrykk av et sentrum som har blitt så traumatisert av innvandringskritikerne at disse nå bare behøver å rope “BØ!”, og så skvetter man i stolen og skriver en sak om at “joda jeg er vel globalist, og jeg har ikke gjort jobben min, og ja det er helt sant at dere snakker for folket”.
Kanskje kan følelsen av ikke å bli tatt med på råd forklare motstanden mot FNs migrasjonspakt.