2019-01-06 12:56
“Jeg antar han mener dette fortsatt, med unntak av siste setning, da. For den etterliberale Stærk er ytringsfriheten ikke lenger verdt risikoen for at det ikke går bra. Dét er dessverre frihetens pris.”
Hm. Jeg mener mye av det jeg skrev i Ytringsfrihet. Mye har jeg bare bygget videre på. Det jeg har blitt mest kritisk til er denne “det er verdt det”-innstillingen. Da jeg skrev boka hadde jeg et liberalistisk ståsted. Nå tenker jeg heller at liberalisme er for folk som ikke føler at noe står på spill, og som ikke tenker på de det står på spill for. De som ikke er redde, fordi alt ordner seg - for dem selv. Og fra det perspektivet kan man selvsagt peke på at trendene går i tolerant retning og si seg fornøyd. Det ser litt annerledes ut for f.eks. en muslim som vet at regjeringen sikrer penger til de fanatiske islamhaterne i HRS. Eller at det nå ser ut til å være åpne dører hele veien fra sentrum-høyre inn til Resett. Dørene holdes åpne av folk som selv ikke har noe på spill.
Det jeg ellers er mest kritisk til på den liberale siden i denne debatten er at den er for teoretisk og generisk. Man snakker fortsatt om trykkokereffekten, som stemmer dårlig med virkeligheten. Man behandler islamhat som bare enda en idé i bokseringen, i stedet for å lære av erfaring og historien.
Jeg har bladd mye i Ytringsfrihet de siste månedene. Jeg har laget et par stykk av en håndannotert utgave. Mest for moro skyld. Kanskje finner jeg en måte å gjøre noe mer ut av det også. Men for de som er interessert: Til uka finner man tre kopier hos den sære lille bokhandelen Cappelens forslag.
Knut Olav Åmås
Den veldig store midtbanen finnes fortsatt, mellom skyttergravene.