Facebook-arkiv Mars 2019

<- Tilbake

2019-03-30 20:38

Å sette en dato for oljeslutten handler ikke om å skrive en dato i stein men om et skifte i innstilling og debattpremiss som er nødvendig for å starte den faktiske planleggingen.

2019-03-30 11:44

- Endring tar tid, sier Erna Solberg. Men naturen følger ikke hennes tid, og ingen andres heller, sa Penelope Lea på Broen til framtiden 2019 og rørte publikum til tårer. Se video og les talen hennes her. https&colon;//www.harvestmagazine.no/pan/new-entry-1

2019-03-29 21:14

Forfatterdilemma: Jeg tar notater fra alle bøker jeg tror jeg får bruk for i fremtiden. => Dette tar tid og jeg må ha notatboka med meg så alle de beste og mest relevante bøkene samler seg opp i en lang kø. => Men jeg vil ha noe gøy å lese på i mellomtiden, så idealboka mi nå er en som er så god og relevant som mulig men ikke så god og relevant at jeg vil bruke den til noe.

2019-03-29 16:59

En av flere spennende ting med Vivende er at vi er 100% ansatteide og har en spennende plan for hvordan modellen kan skaleres opp uten å ende opp med HR-avdeling.

Er du en dyktig og selvgående utvikler med en drøm om en friere hverdag i spennende prosjekter? I Vivende gir vi deg lønnsomheten som ved å være selvstendig, mulighetene til å være partner i din egen bedrift, og gleden av å være en del av kanskje Norges beste utviklermiljø.

2019-03-29 07:01

Eller&colon; Kor er konservatismen når ein treng han?

2019-03-29 06:57

Onsdag deltar jeg på lanseringen av Ove Jakobsens nye bok om anarkisme og økologisk økonomi, på Peloton i Oslo kl 19. Blir en prat om verdien av utopier og om det egentlig finnes noe alternativ.

I skyggen av debatten om klimatiltak foregår det en mindre kjent diskusjon som har store konsekvenser&colon; Trenger vi et alternativ til vekstbasert kapitalisme, og hvordan ser et slik alternativ ut? Et av svarene er økologisk økonomi – en økonomi som ikke tærer bort sine egne forutsetninger. Ove Jakobsen er professor i økologisk økonomi ved Nord Universitet i Bodø. I sin nye bok 'Anarchism and Ecological Economics, a transformative approach to a sustainable future' undersøker han koblingen mellom økologisk økonomi og et annet utopisk prosjekt, anarkismen. Bjørn Stærk skriver i sin omtale av boken i Morgenbladet at Jakobsen ser på utopiske ideer som et middel som kan rive oss løs fra vante tankemønstre – og vise oss hva som kan være mulig hvis vi tenker annerledes. Utopien er ikke en plantegning for en perfekt verden, den er et verktøy for å utforske en mulig retning. Ove Jakobsen presenterer sin bok med et 30 minutters foredrag, etterfulgt av en samtale mellom han selv og Bjørn Stærk, programmerer, samfunnsdebattant og forfatter.

2019-03-28 21:08

2019-03-28 07:27

Fint at Lars Kolbeinstveit følger opp hovedargumentet mitt her:

“For å illustrere sitt poeng lager Stærk et tenkt eksempel hvor Stortinget vedtar å sette homofile i fengsel. Dette eksempelet er dårlig, fordi mindretallet i den klimapolitiske debatten blir ikke overkjørt på en måte som er i strid med mindretallsvernet innenfor det liberale demokratiet. Man må gjerne være uenig i norsk klimapolitikk og streike for at kursen skal legges om, men personer som for eksempel ønsker en raskere avvikling av norsk oljeindustri får ikke krenket sine individuelle rettigheter. Slike krenkelser hadde vi hatt hvis Stortinget vedtok lover mot kritikk av norsk oljeindustri, men Norge er ikke i nærheten av å føre en slik politikk.”

Med andre ord, et demokrati kan sette mindretallets rettigheter over flertallsviljen, men ikke så mye annet. Ok. Men jeg hadde også et annet eksempel, hvor Norge går til krig mot Sverige, med flertallet i ryggen. Ingen norske rettigheter har blitt krenket. Men vi har kanskje en viss forståelse likevel for at noen møter dette med sivil ulydighet?

Klimakrisen vil primært ramme mennesker i andre land og nordmenn som ikke er født, eller i det minste ikke har stemmerett ennå. Så da er spørsmålet hvilken vekt deres rettigheter skal ha. Det er ikke antidemokratisk å si at de veier nok til å protestere, det er en videreføring av et prinsipp vi allerede tror på.

Kolbeinstveit nevner også “vi som for eksempel ønsker lavere vekst i offentlige utgifter” som en gruppe som må tåle å ha flertallet mot seg. Joda. Men hvis flertallet valgte å finansiere krigen mot Sverige med enorme lån som vil gjøre barna våre og generasjonene etter til gjeldsslaver, ville kanskje også Civita vurdert å lenke seg fast til noe?

Svaret hans er stort sett redelig, bortsett fra formuleringen om at det ikke er protestene man reagerer på men “den manglende forståelsen av hva det liberale demokratiet handler om”. Som om dette er et faktaspørsmål. Det ligger nok også faktauenighet her om hvor alvorlig problemet er. Men det er ikke der man har angrepet protestene. Man har ikke sagt “dere tar feil om at vi er på vei mot noe fryktelig”, men “selv om dere har rett, må dere nøye dere med lovlige protester”. Og da handler dette nettopp om en uenighet om hva et demokrati er. Verner det kun rettighetene til de som har stemmerett, eller de som ikke har stemmerett ennå eller ikke er født? Verner det kun de som bor i demokratiet, eller er utlendinger også beskyttet på noen måte? Dette er ikke et faktaspørsmål.

«Vi har full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning»

2019-03-26 19:50

Gratis sykkelfiks i morgen tidlig. Eneste prisen er at du må late som om du lytter til meg.

Velkommen til åpen erfaringsutveksling om nye tanker rundt sykkelsatsing i Oslo. Det blir servert deilig kaffe og frokost. Vi stiller og med Røde kors' sitt verksted og mekanikere som setter sykkelen din i stand for sesongen. Dette er gratis, og her gjelder førstemann til mølla. Sykkelverkstedet og matservering åpent kl.08.00-10.00. Foredrag 08.30-09.15. Spørsmål og samtale i etterkant. • Forfatter Bjørn Stærk skal fortelle om hvorfor han blir glad av å sykle, og hva som gjør sykkelen til god teknologi. • Bymiljøetatens Liv Jorun Andenes informerer om årets viktigste sykkelsatsinger. • Jens Jensen fra Lala Tøyen vil dele av sine erfaringer med arbeid med holdninger og sykkelmestring blant barn og unge på Grorud og i Gamlebyen. • Toril Presttun i Vegdirektoratet skal fortelle om pilotprosjektet i samarbeid med Schenker og DHL Express, om bruk av sykkelen til varelevering. Obs! Eventuelle reservedeler bekoster du av egen lomme via Vipps. Du kan også ta med egne spesialtilpassede deler, som for eksempel bremseklosser.

2019-03-26 06:49

Huff det er flaut å se reaksjonene fra Minerva/Civita-miljøet på dette. Først melder man seg ut av klimadebatten i årevis. Så melder man seg inn igjen på en måte som viser at man ikke lenger aner hva den handler om. “Jaså, noen vil aksjonere og ser på kapitalismen som en del av problemet? Da er det nok igjen våre favoritterkefiender fra ytre venstre som er på ferde, tenker jeg!”

Civita-historiker Bård Larsen er skeptisk til at flere profilerte nordmenn stiller seg bak Extinction Rebellions manifest i sin støtte til elevdemonstrasjoner for klimaet.

2019-03-25 10:43

2019-03-25 10:21

God oppklaring av hva Chooose faktisk selger. Vi hadde en runde internt i selskapet jeg jobber i før jul på om vi skulle støtte dem. Vi kom fram til at de antagelig overselger produktet sitt, og at det er uklart hva effekten er, men at det tross alt er bedre å ta sjansen på å støtte noe usikkert enn å gjøre ingenting. Og den konklusjonen synes jeg står seg. Det er ikke svindel dette, dette er bare noe indirekte og abstrakt som de selger som om det er noe konkret. “Kvotene” de selger er egentlig en belønning til de som flere år siden valgte å gjøre klimavennlige investeringer i håp om en slik belønning, og dette kan gi insentiver til andre til å gjøre mer av sånt. Som vel er bra. Verdt et forsøk. Men litt vanskelig å selge.

Alternativet i dag er å kjøpe EU-kvoter, (som er mulig ved å kontakte Chooose direkte), som fungerer mer slik man forventer en kvote skal fungere. Men også der er effekten uklar, fordi kvotene fremdeles er for mange og for billige.

Selv investerte jeg i Trine nylig, som driver med crowdfunding for fornybar energi-prosjekter. Dette er prosjekter som er ment å gi avkastning, og det føles på en måte ryddigere å forholde seg til. Der vet jeg akkurat hva jeg betaler for. Tror jeg. Er dette bedre enn kvoter? Aner ikke. Alt dette er veldig uklart, og det må bli klarere.

Det er fortsatt bedre å ta sjansen på noe usikkert enn å gjøre ingenting mens man venter på det perfekte. Så lenge det ikke blir en erstatning for de helt konkrete kuttene man kan gjøre selv. Og det er nok det jeg er mest kritisk her: At Chooose kobler kvotene sine til dine personlige utslipp.

Det store rosa Kvotesalget Med omstridte klimakvoter lover de norske gründerstjernene i Chooose å slette karbonavtrykket ditt. For det har de blitt hyllet. Nå kommer kritikken. Den store rosa Kvotesalget 24. mars 2019 kl. 21.52 Anders Fjellberg TEKST Liselotte Hauer Kind (design) Christian Roth C...

2019-03-24 11:35

Ta med sykkelen din til Bykuben i Oslo onsdag morgen. Det blir gratis reparasjon og vårklargjøring, og jeg og flere andre skal ha korte innlegg.

Velkommen til åpen erfaringsutveksling om nye tanker rundt sykkelsatsing i Oslo. Det blir servert deilig kaffe og frokost. Vi stiller og med Røde kors' sitt verksted og mekanikere som setter sykkelen din i stand for sesongen. Dette er gratis, og her gjelder førstemann til mølla. Sykkelverkstedet og matservering åpent kl.08.00-10.00. Foredrag 08.30-09.15. Spørsmål og samtale i etterkant. • Forfatter Bjørn Stærk skal fortelle om hvorfor han blir glad av å sykle, og hva som gjør sykkelen til god teknologi. • Bymiljøetatens Liv Jorun Andenes informerer om årets viktigste sykkelsatsinger. • Jens Jensen fra Lala Tøyen vil dele av sine erfaringer med arbeid med holdninger og sykkelmestring blant barn og unge på Grorud og i Gamlebyen. • Toril Presttun i Vegdirektoratet skal fortelle om pilotprosjektet i samarbeid med Schenker og DHL Express, om bruk av sykkelen til varelevering. Obs! Eventuelle reservedeler bekoster du av egen lomme via Vipps. Du kan også ta med egne spesialtilpassede deler, som for eksempel bremseklosser.

2019-03-24 08:18

Vi har samlet noen høydepunkter fra appellene foran Stortinget på klimastreiken 22. mars - både i tekst og video.

2019-03-23 08:39

Ny gruppe for folk som vil ha råd om togferie. Bli med.

2019-03-22 11:18

Eh ja det er en del tusen barn og unge i Oslo nå. Fullt foran Stortinget, fullt på Karl Johan.

2019-03-22 09:35

Soundtrack for dager hvor jeg veksler fram og tilbake mellom pessimisme og håp. https://open.spotify.com/album/6pOqXZvUYdDkobapwQVEDE?si=aEbf1RXbTmuhKQPZMHVeIQ

2019-03-22 08:18

“Det er dere politikere sitt ansvar å sørge for at alle handler klimavennlig, uavhengig av hvor god moral eller samvittighet vi har. Om dere gjorde dette, ville vi få til store endringer. Derfor krever vi at alt fossilt må bli stadig dyrere.”

Regjeringen og oljepartiene påstår at de setter pris på klimaengasjementet hos ungdommen. Takk, det er hyggelig å høre. Men samtidig vil de dele ut 90 blokker for oljeleiting. Dere vet jo at vi krever full stans, slik vitenskapen gjør det. Slik demonstrerer dere for all verden at klimaframtide...

2019-03-21 14:41

Jeg skal til Deichman Oppsal i kveld 19:30 for bokbad om grønn lykke, med Merete Røsvik. Kom og hils.

21. mars kommer Aftenposten-spaltist og forfatter Bjørn Stærk til Oppsal bibliotek for å samtale med Prosa-redaktør og kritiker Merete Røsvik om sakprosautgivelsen Jakten på den grønne lykken (Humanist forlag, 2018) Hva gjør livet godt å leve? Stærk skildrer i boka lykkefølelsen han får av å sykle til jobb, av å skjønne mekanikken i sykkelen og reparere den. Det leder ham inn i en rekke tema som er høyst relevante for grønn politikk&colon; Sykkelhistorie, byplanlegging, klassisk konservatisme, økologi og moralfilosofi, kort sagt&colon; Hvordan man kan finne en annen måte å være i verden på enn å baserer sin egen lykke på utnytting av både naturen og arbeidere i fattige land. Er du nysgjerrig på hvordan den i utgangspunktet liberalistiske Stærk «måtte innse at det var de irriterende miljøhippiene som hadde rett»? Kom og hør hva han nå har å si om tema som byfortetting, markagrensa og hva som ikke er ideologisk nøytralt i den typen lykke han skriver om. Vi vil også åpne for felles samtale om hvordan vi kan gjøre vår egen bydel bedre å bo i for alle. - Arrangementet er gratis og åpent for alle -

2019-03-20 19:54

“Deres enkle handlinger viser bedre enn oppropet hva som er kjernen i denne demokratiske krisen: At de som vil bli rammet hardest av klimaendringene også er de som har minst makt til å gjøre noe med dem. "

Myndighetene styrer med vårt samtykke, og vi kan iblant uttrykke misnøye ved å trekke tilbake samtykket på en fredelig måte.

2019-03-20 07:35

Da jeg for et par dager siden, etter at Resett-leserne hyllet terrorangrepet i New Zealand, skrev at det kanskje er på tide at folk som har Resett-ansatte på vennelista velger mellom dem og meg, dukket nyradikaliserte Lars Akerhaug opp med en remse amerikanske klisjeer: Social justice warrior. No-platforming.

Også andre advarte meg mot “no-platforming”. Som om alt dette er noe amerikansk. Som om man må se til hvordan amerikanske studenter møter gjesteforelesere for å lære hvordan vi europeere skal møte etnisk hat.

Vi har jo sett dette før. Vi har vår egen historie for det å leke med etnisk nasjonalisme og hat mot minoriteter, på en sånn fordekt måte at det mater folks forargelse uten at man forplikter seg til noe bestemt program. Og vi har vår egen historie for å møte dette. Egne ord.

“Vend ryggen”, for eksempel. Så kanskje det er det vi skal si: Vend ryggen til Resett.

Jeg har venner som av prinsipp eller av profesjonelle grunner har dialog med ekstreme og radikale miljøer av mange slag. Og det er helt greit. Men de fleste andre av oss legger ikke til folk på vennelista uten at vi synes de er ok. Vi ønsker et mangfold av meninger, men vi nøler med å invitere inn de særeste og sinteste ytterfløyene. Og da tenker jeg man bør vurdere å fjerne Resett-ansatte. Det er ikke et krav. Det er ikke med meg eller mot meg. Bare en oppfordring.

Tre grunner:

  • Spaltistene utforsker mørke, farlige og verdiløse ideer fra ytre høyre, så som islamhat, etnisk nasjonalisme, og i blant fascisme med nye ord.
  • De kjører årelange kampanjer mot enkeltpersoner leserne liker å hate.
  • Summen av alt de gjør er å bygge opp et radikalt miljø hvor det føles naturlig for lesere å omtale terrorister som dreper muslimer som motstandsfolk.

Og er ikke det egentlig ganske skummelt? Selv om de også har helt vanlige nyhetsartikler? Du må gjerne argumentere for at jeg tar feil om hva de gjør. Men hvis jeg har rett, er det kanskje ikke et ekstremt forslag å trekke seg unna?

Jeg husker debatten vi hadde etter 22/7, og hvordan alle var opptatt av å trekke grensa mot farlige ideer på riktig sted. Jeg har selv endret mening fra den gangen. Men i tillegg har nok mange andre gått i motsatt retning. Hvis de som deltok i debatten i 2011 fikk se hva de selv ville forsvart åtte år senere, tror jeg mange av dem ville blitt sjokkert.

Hjelper det å vende ryggen? Kommer an på hvem som deltar. Denne formen for grensesetting fungerer i den grad de moderate på “samme side” deltar. Den mislykkes hvis folk får det får seg at kritikken bare kommer fra “motsatt side”. Jeg har allerede hørt fra flere av de 100+ vennene jeg har til felles med Resett-folk at de tvert i mot vil vende ryggen til meg. Min teori er at de er en ytterfløy med lite appell. Men kanskje er det jeg som ikke har forstått hvor langt normalen i mitt hjørne av Facebook har flyttet seg siden 2011. Så dette blir enten nyttig eller avslørende. Og selvfølgelig ubehagelig for de som vil være venner med alle.

Men ubehagelig er det allerede. Ta et skritt tilbake. Glem de amerikanske klisjeene. Tenk Europa og etnisk hat. Jeg skal ikke dømme noen for å være naive. Men er det mulig at dette er på vei mot et sted hvor du selv en dag vil angre på at du ikke trakk den grensa?

2019-03-19 13:38

Det som gjør politiske konflikter så spennende er at vendepunktene gjør seg synlige ved at noen blir overmodige. De gjør noe som alltid har fungert og så en dag.. fungerer det ikke lenger. Og du vet aldri hvem før det skjer.

2019-03-18 19:09

Forbrukersamfunnet skulle gjøre oss lykkeligere og verden bedre, men virker mer og mer som en bløff. Forbruket vårt skader mennesker og natur, og gir oss ikke den lykken vi ble lovet. Dette foredraget handler om hvorfor vi heller bør tenke som antiforbrukere&colon; Kjøpe holdbare, reparerbare, etisk produserte produkter som er gode for verden og billigere for oss på sikt. Basert på ideer fra boka 'Jakten på den grønne lykken'. Bjørn Stærk er spaltist i Aftenposten og har skrevet bøkene Ytringsfrihet - pro et contra (2013), Å sette verden i brann - en ateist skriver om Jesus (2016) og Jakten på den grønne lykken - tanker fra sykkelsetet (2018). Til daglig jobber han i IT-bransjen. Arrangeres i samarbeid med Humanetisk forbund i Ringsaker som en del av Litteraturuka 2019. Sted&colon; Ringsaker bibliotek, Brumunddal Tid&colon; Onsdag 20. mars klokka 19&colon;00

2019-03-17 13:54

For et par år siden spurte jeg hva som skulle til for at den norske høyresiden skulle delta i klimadebatten. Viser seg at vinklingen alle ventet på var “Aha! Noen kulturfolk har skrevet under på et opprop som jeg kan velge å tolke autoritært! På tide med demokratikronikk!”

Her et av dagens femti eksempler.

Men seriøst: Det er klart det er skummelt når bevegelser maner til sinne og opprør. Det er klart det kan gå galt. Når kritikere som burde kjenne politikkhistorien ikke ser forskjell på sivil ulydighet og autoritær vold er det flaut. Men det er uansett en fin regel for folk som vil aksjonere på denne måten å passe på å ikke ende opp som den radikale høyresiden. Greit å være sint. Men det må være noe konstruktivt i bunnen som driver deg. Håp og glede. Hvis du en dag våkner opp og oppdager at du har brukt de siste par årene på ingenting annet enn å mate folks forargelse, er du på feil vei.

Å protestere mot det autoritære er ingen avledning, skriver Lars Kolbeinstveit i et svar til klimaoppropets forfattere.

2019-03-17 12:14

Jeg har skrevet litt om å reise på togeventyr.

Mens NSB leker med bilutleie og navnebytte.

2019-03-16 11:44

Vi hadde en diskusjon etter 22/7 om islamhat, terrorisme, ytringsansvar osv hvor konklusjonen min og mange andres ble: Breivik var veldig sær og hadde lite å gjøre med nettmiljøene han hentet ideer fra. Åtte år senere tror jeg Pål Norheim traff bedre, i essayene som nylig ble gitt ut i Gutterommet og verden: Breivik var en forsmak på en verden hvor folk faller ned i ekstreme kaninhull på nettet. Han var sær, men ikke lenger sær. Heller ikke i Norge.

Samtidig har de islamhatende nettmiljøene blitt mer ekstreme, og spiller mer og mer på følelsene som ligger bak slike angrep.

Hva kan vi gjøre? Kanskje ikke så mye. Kanskje finnes det ingen løsning. Men her er par enkle og gode ideer som er verdt å gjøre likevel:

  • Ta på alvor at dette er farlig ekstremisme og ikke miljøer det er verdt å ta enda en offentlig faktadebatt med.
  • Slutt å gi penger til HRS.
  • Hvis du har både meg og folk fra Resett på vennelista di, fint om du kan velge bort en av oss.
Resetts kommentarfelt etter massedrapene&colon; – Motstandsfolk, ikke terrorister 15. mars 2019 18.56 av Jonas Skybakmoen 49 mennesker ble fredag drept i det som karakteriseres som et høyreekstremt terrorangrep mot to moskéer i byen Christchurch på New Zealand. En av gjerningspersonene har identifise...

2019-03-16 07:39

[høyt utdannet person kikker opp fra bok om politisk historie]

“Hva? Fredelig sivil ulydighet som et aksjonsmiddel for folk som tror på demokrati og ikke-vold men likevel mener at noe er alvorlig galt? Aldri hørt om. Veldig urovekkende, i grunn.”

Isaksen kritisk til retorikken i klimaopprop.

2019-03-15 13:22

En enkel reparasjon kan doble levetiden til favorittplagget ditt. Ta vare på det du har og reparer med oss! 😃✂️♻️ Foto&colon; @eriksensiri #repairable #repairebel #tavarepådetduhar #engangtil #reparereklær #repareresko #enklereåtavarepå #slowfashion

2019-03-15 13:15

Isaken skriver som om ideen om ikke-voldelig sivil ulydighet er ukjent for ham.

Altså, man kan jo være enig eller uenig med dette oppropet. Men hvis man er det på et så prinsippielt nivå som Isaksen er her, så finnes det ikke lenger rom for ikke-voldelig sivil ulydighet i et samfunn med demokratiske institusjoner. Og det er en ganske sjokkerende påstand. Det finnes ingen mål eller verdier, så som langsiktig overlevelse, som veier høyere enn hva de demokratiske institusjonene beslutter her og nå, og det er aldri under noen omstendighet riktig å bryte loven for en slik verdi. Jeg forstår fristelsen til å tenke slik, men det forutsetter at man ikke opplever krisen som alvorlig. Og det er jo ikke bare en misforståelse av klimakrisen, men også uhistorisk.

Han skriver også som om det er nytt for ham at en del av klimadebatten handler om grunnleggende kritikk av et system som har skapt og ikke klarer å løse klimakrisen. Og kanskje det er det. Men da er det fint at han oppdager den nå, for det er en av de viktigste klimadebattene som foregår nå.

Er det virkelig mulig at de 25 kulturpersonlighetene som skriver kronikk i dagens Aftenposten ikke har oppdaget den anti-demokratiske retorikken som gjennomsyrer innlegget? Eller enda verre, de har sett det, men allikevel valgt å undertegne? Kronikken handler om miljøsaken, et avgjørende spørsmål. Men det er retorikken om demokratiet både i kronikken og i kampanjen Extinction Rebellion Norge, som slo meg som oppsiktsvekkende. Kravet om et opprør, anklager om at systemet har sviktet flertallet, den ekstreme sort-hvitt inndelingen av verden i de som er etiske og rasjonelle og de andre, og aller mest oppsiktsvekkende&colon; Forslaget om å innføre et råd som er hevet over politikken, og som tilsynelatende skal styre samfunnet. Dette er skumle ideer. Les kronikken selv, særlig siste halvdel. Noen utdrag med mine kommentarer&colon; 'De økologiske krisene som allerede rammer både folk og land, og planeten og dens dyreliv, kan ikke lenger ignoreres, fornektes eller forbli ubesvart av noe menneske med ærefrykt for livet, med evne til rasjonell tenkning, etisk bevissthet eller moralsk ansvarsfølelse.' - En oppdeling i oss og dem, vi er de rasjonelle, etiske bevisste og moralske. De andre er det motsatte&colon; irrasjonelle, uetiske og umoralske. 'I samsvar med vår samvittighet og vår fornuft erklærer vi et opprør mot regjeringen og de medansvarlige og handlingslammede institusjonene som truer vår felles fremtid.' - Ikke en protest, ikke et kall til handling, men et opprør mot regjering og samfunnets institusjoner. 'Styresmaktenes bevisste medvirkning til ødeleggelse av naturen er i strid med folkeviljen og har satt allmennhetens interesser til side til fordel for kortsiktig gevinst og privat profitt.' - Merk ordbruken. Bevisst medvirkning på tvers av folkemeningen for å fremme kortsiktig privat profitt. Uten å si det, er argumentet at styresmaktene ikke er legitime, de jobber for andre interesser enn folks. Derav behovet for opprør. 'Når myndighetene og loven ikke kan garantere tilstrekkelig beskyttelse av etterslektens livsbetingelser, er det borgernes rett å forsøke å gjenopprette et ansvarlig folkestyre og fremskynde de løsningene som er nødvendige for å avverge katastrofen. Det er ikke bare vår rett, men vår plikt å gjøre opprør.' - Myndighetene svikter, lovverket svikter, bare et opprør kan redde verden. Et kjent tema fra alle radikale, utopistiske og revolusjonære bevegelser til høyre og venstre. Og fra krefter de 25 kulturpersonlighetene neppe ønsker å bli assosiert med. 'Med dette erklærer vi samfunnspakten for å være brutt, ugyldiggjort av myndighetenes vedvarende mangel på nødvendig handling. Vi oppfordrer enhver prinsippfast og fredelig borger til å gjøre ikkevoldelig opprør sammen med oss.' - Selve avtalen mellom myndigheter og folk er brutt, den er uggyldig. Hele systemet er råttent. Opprøret er ikkevoldelig, men – som vi kjenner fra ikke-demokratiske bevegelser gjennom historien – åpner vel egentlig argumentet for at alle virkemidler må kunne tas i bruk? Vi er jo ikke simpelthen uenige, myndighetene har brutt selve kontrakten som gir dem legitimitet. ' (…) vi krever at det dannes et råd som skal føre tilsyn med at tiltakene som er nødvendige, blir gjennomført, slik at vår nåværende katastrofale kurs endres.' - Selvfølgelig ikke det folkevalgte Stortinget, men et annet organ som skal stå over det illegitime systemet. Jeg har lest slike resonnementer før, men dette kommer ikke fra en avkrok av Internett eller selverklærte anti-demokratiske radikalere. Det er 25 profilerte kulturpersonligheter som skriver i landets største avis. Jeg skal unnlate å bruke merkelapper, men ser de selv hva de skriver?

2019-03-15 08:45

“These strikes are happening today – from Washington DC to Moscow, Tromsø to Invercargill, Beirut to Jerusalem, and Shanghai to Mumbai – because politicians have failed us.”

Greta Thunberg and her fellow climate change strikers around the world urge adults to join their fight

2019-03-15 06:36

Jeg husker ikke helt hva det var vi ønsket å oppnå med å gi oppmerksomhet, penger og makt til nettidioter med et oppheng i islam, men kanskje det er på tide å prøve noe annet.

2019-03-14 21:02

Tror bare jeg skal resirkulere denne jeg.

Breaking!

2019-03-14 14:32

Neste uke blir travel. Først ut, Litteraturhus Lillehammer på tirsdag for debatt om fly og klima: https://www.facebook.com/events/255317872046491/

Så Brumunddal bibliotek på onsdag for å holde foredrag om forbruk og grønn lykke: https://www.facebook.com/events/2499183250308781/

Og på torsdag Oppsal bibliotek i Oslo (som heldigvis er rett borti veien) for bokbad om Jakten på den grønne lykken: https://www.facebook.com/events/423698304837722/

21. mars kommer Aftenposten-spaltist og forfatter Bjørn Stærk til Oppsal bibliotek for å samtale med Prosa-redaktør og kritiker Merete Røsvik om sakprosautgivelsen Jakten på den grønne lykken (Humanist forlag, 2018) Hva gjør livet godt å leve? Stærk skildrer i boka lykkefølelsen han får av å sykle til jobb, av å skjønne mekanikken i sykkelen og reparere den. Det leder ham inn i en rekke tema som er høyst relevante for grønn politikk&colon; Sykkelhistorie, byplanlegging, klassisk konservatisme, økologi og moralfilosofi, kort sagt&colon; Hvordan man kan finne en annen måte å være i verden på enn å baserer sin egen lykke på utnytting av både naturen og arbeidere i fattige land. Er du nysgjerrig på hvordan den i utgangspunktet liberalistiske Stærk «måtte innse at det var de irriterende miljøhippiene som hadde rett»? Kom og hør hva han nå har å si om tema som byfortetting, markagrensa og hva som ikke er ideologisk nøytralt i den typen lykke han skriver om. Vi vil også åpne for felles samtale om hvordan vi kan gjøre vår egen bydel bedre å bo i for alle. - Arrangementet er gratis og åpent for alle -

2019-03-14 11:54

“Ekspresstog mellom Oslo og København må også ses i sammenheng med det planlagte nattogtilbudet mellom Sverige og flere europeiske byer. Et aktuelt konsept er et nattog fra Stockholm med vogner til for eksempel Berlin, München og Brussel, som vil få avgang fra Malmö seint på kvelden. Et raskt og gjennomgående ettermiddagstog fra Oslo vil da gi effektiv omstigning til dette nattoget og styrke dets trafikkgrunnlag.

Et slikt nattog til kontinentet vil ha gode forbindelser videre til populære destinasjoner som Praha, Wien, Salzburg, Amsterdam, Antwerpen, London og Paris med en ekstra togtur på fra to til fire og en halv time.”

«Svenskenes ønsker om å bedre togtilbudet mot Danmark og kontinentet er godt nytt», skriver Holger Schlaupitz i dette innspillet. «Nå gjelder det å ta noen små steg for å sikre at også nordmenn enklere kan reise med tog mot København, Hamburg, Berlin og andre byer lenger ø...

2019-03-12 09:11

Men.. Hvordan skal en stakkars nordmann med uperfekt v-uttale (som er nesten alle) si Vy på engelsk da? “You can order tickets at vy.no” “Why dot no?” “No.. vee why” “What?”

2019-03-11 13:20

Neste tirsdag kl 19 er jeg med i debatt på Litteraturhus Lillehammer om hvorvidt vi bør slutte å fly. Jepp, denne debatten kommer for alvor til Norge også, det er bare å stålsette seg for flere tiår med bitter polarisering fram til det eventuelt kommer noe brukbart elfly.

Må vi slutte å fly? – Spørsmålet er provoserende for mange, men stadig flere stiller spørsmål ved om det er bærekraftig å fly så mye som vi gjør. I 2017 brukte nordmenn 180 milliarder kroner på reise – en økning på 12 prosent fra året før. Forbruket på reiser til utlandet gikk opp 11 prosent, viser tall fra SSB, og Transportøkonomisk institutt melder om at «Folk verdsetter flyreisene sine høyt». Men kan vi lukke øynene for klimaavtrykket vi setter når vi bestemmer oss for feriedestinasjon? Hvilket klimaansvar har vi som enkeltpersoner, og hvilket ansvar hviler først og fremst på myndighetene, reiseselskapene og flyselskapene? Er økt flytrafikk villet politikk i oljenasjonen Norge? Hvordan arbeider bransjen med å omstille seg til «det grønne skiftet»? Og hva med oss, hvor villige er vi til å gi slipp på de flyreisene som ikke er strengt nødvendige? Eller er maset om å kutte flyreisene rett og slett overdrevet? Bør vi nordmenn tvert imot reise mer ut i verden for å ikke bli oss selv nok? I panelet sitter skribent og forfatter Bjørn Stærk (aktuell med boka Jakten på den grønne lykken), Anne Karin Sæther (forfatter av De beste intensjoner&colon; Oljelandet i klimakampen), Kjell Overvåg fra Institutt for reiseliv, opplevelsesnæringer og markedsføring ved Høgskolen i Innlandet, og Per Arne Villadsen, direktør i reiseselskapet Berg-Hansen. Samtaleleder er Martin Farstad Jenssen, som til daglig arbeider som faglærer i samfunnsfag, geografi og historie, ved Lillehammer VGS avdeling sør. Leseriet kafé holder åpent i forkant og under arrangementet. Gravdahl Bokhandel Lillehammer selger bøkene til Stærk og Sæther, og forfatterne signerer gjerne. Alle studenter og skoleelever kommer gratis inn. Frivillige ved Norsk Litteraturfestival og Litteraturhus Lillehammer har også fri adgang. Husk gyldig bevis. Velkommen til ordskiftet! Arrangementet er støttet av Fritt ord.

2019-03-09 08:49

Vi skjønner at det av og til er vanskelig å reparere, fordi ofte er klærne unaturlig billig og reparasjon er ikke unaturlig billig. Derfor ber vi dere som vil at reparasjon fremdeles skal være en del av hverdagen om å støtte denne gjengen her i arbeidet for mva reduksjon på reparasjon og utleie&colon; Framtiden i våre hender 👏💚💪 https&colon;//www.framtiden.no/ja-til-miljorabatt-pa-reparasjon.html #fremtidenivårehender #momskutt #miljørabatt #repairable #repairebel #reparereklær #repareresko #enklereåtavarepå #tavarepådetduhar

2019-03-08 12:56

Vitsen med Venstre bør være mer enn å få regjeringen til å følge Norges Banks råd.

2019-03-06 10:58

Apropos oljeutfasingen Aftenposten og DN ikke vil planlegge: Det eneste negative med å ha familie i Skottland er å høre om den katastrofale, uplanlagte utfasingen av oljebransjen i Aberdeen. En dødsspiral som trekker med seg alt. Jeg skjønner at nordmenn ikke ønsker å starte utfasingen før vi må. Men det som virkelig burde skremme oss er om den starter likevel helt plutselig, og at vi får panikk og føkker opp.

Oljebransjens største PR-seier må være å få norske avisredaktører til å tro på to motstridende ideer samtidig&colon; At vi ikke kan fase ut oljenæringen fordi verden trenger norsk olje og at olja vår er så lett å erstatte at det ikke har noe å si om vi gjør det. https&colon;//www.aftenposten.no/meninger/leder/i/zLd789/Aftenposten-mener-Styrt-avvikling-av-oljenaringen-er-en-darlig-id

2019-03-06 08:47

Oljebransjens største PR-seier må være å få norske avisredaktører til å tro på to motstridende ideer samtidig: At vi ikke kan fase ut oljenæringen fordi verden trenger norsk olje og at olja vår er så lett å erstatte at det ikke har noe å si om vi gjør det.

https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/zLd789/Aftenposten-mener-Styrt-avvikling-av-oljenaringen-er-en-darlig-id

2019-03-05 16:09

Da er jeg i gang med å lage en trykket annotert utgave av Ytringsfrihet. Originalteksten + sinte kommentarer i margen + nytt etterord. Foreløpig tittel: Ytringsfrihet annotert. Dato: Før sommeren? Forlag: Eget. Forhåndsbestilling: Send meg en melding.

Hvorfor selvpublisert? Fordi forlaget forståelig nok syntes det ble for smalt. Og fordi det har blitt lett og ikke veldig dyrt å gjøre det profft. Kommer antagelig til å bruke tjenestene til https://bokarbeid.no/

“Men da er det jo ingen som leser den.” Det er det neppe noen som gjør uansett. Å gi ut bok er litt som å holde en intimkonsert for 50 bekjente. De største pengesummene du vil se er om du eventuelt får et stipend (Fritt ord, NFFO) eller blir kjøpt inn av bibliotekene.

“Men anmelderne vil ikke ta den seriøst.” Anmelderne nevner den neppe uansett. Og det har lite å si for salget om de gjør det. Hvor ofte løper du til bokhandelen etter å ha lest en avisanmeldelse?

Du får mye bra fra et forlag. Humanist er flinke og vi er på bølgelengde, og i tillegg skaffer de meg betalte foredragsoppdrag. Send bokideen din til dem. Det er ikke dumt å gi ut på forlag. Du får forskuddsbetalt for 1/3 av opplaget, de tar risikoen. Resultatet blir i begge tilfeller sannsynligvis det samme: Bittelitt penger, mye arbeid, lite oppmerksomhet, og en stor haug med usolgte eksemplarer. Alt ut over det er flaks.

“Men men .. dette er jo forferdelig. Hvorfor gidder folk å skrive bøker?” De som ikke har gjort det før: Fordi de tror på forfatterglamoren. De som har gjort det før: Fordi det er gøy og man kanskje kan tjene inn noe av lønna man tapte på å ta permisjon fra pengejobben.

2019-03-04 10:38

Det er jo litt nedslående å tenke på personlige klimatiltak som måles i kilo, når Equinor feirer oljefunn som måles i millioner av tonn CO2.

2019-03-03 11:27

Miniprosjekt fase 2.

2019-03-02 18:42

Hyggelig omtale av Jakten på den grønne lykken av Gunn Hild Lem i Prosa.

2019-03-02 12:43

Passende nok kom artikkelen min om grønn vekst ut dagen etter min anmeldelse av Ove Jakobsens nye bok om økologisk økonomi og anarkisme. Jeg skjønner at det er vanskelig å henge med på alle de klimarelaterte debattene, men denne om grønn vekst og alternativer til vekst er en av de aller vanskeligste og viktigste.

Ove Daniel Jakobsen børster støv av anarkismen i sin jakt på en økologisk forsvarlig samfunnsordning.

2019-03-02 08:27

Jeg skriver om hvorfor grønn vekst kanskje er umulig, og hva i all verden vi skal gjøre hvis vi ikke får det til.

Klimakrisen kan tvinge oss til å finne et alternativ til økonomisk vekst.