2019-03-17 13:54
For et par år siden spurte jeg hva som skulle til for at den norske høyresiden skulle delta i klimadebatten. Viser seg at vinklingen alle ventet på var “Aha! Noen kulturfolk har skrevet under på et opprop som jeg kan velge å tolke autoritært! På tide med demokratikronikk!”
Her et av dagens femti eksempler.
Men seriøst: Det er klart det er skummelt når bevegelser maner til sinne og opprør. Det er klart det kan gå galt. Når kritikere som burde kjenne politikkhistorien ikke ser forskjell på sivil ulydighet og autoritær vold er det flaut. Men det er uansett en fin regel for folk som vil aksjonere på denne måten å passe på å ikke ende opp som den radikale høyresiden. Greit å være sint. Men det må være noe konstruktivt i bunnen som driver deg. Håp og glede. Hvis du en dag våkner opp og oppdager at du har brukt de siste par årene på ingenting annet enn å mate folks forargelse, er du på feil vei.
Å protestere mot det autoritære er ingen avledning, skriver Lars Kolbeinstveit i et svar til klimaoppropets forfattere.