2019-04-23 08:22
Det første som slår meg ved denne debatten er hvor langt sentrum i norsk offentlighet har flyttet seg i retning ytringsliberalisme siden bl.a David Irving ble invitert til Lillehammer Litteraturfestival i 2008. På det tidspunktet var Irving allerede mer avkledd enn Bannon er nå og dermed på mange måter en mindre kontroversiell gjest. Men han ble avinvitert. Denne gangen står kritikerne temmelig alene.
Det andre er hvor svak argumentasjonen er: “Dette har fått enkelte til å protestere, fordi de mener Bannon er en rasist og krigshisser som ikke fortjener en slik «anerkjennelse». Men da har kritikerne misforstått. Bannon er der for å svare for seg, ikke for å forelese.”
Som er en stråmann. En uvilje mot å sette seg inn i hva kritikken går ut på. Og det er ironisk, siden det klassiske argumentet for ytringsliberalisme er at åpne debatter hjelper deg å forstå motstanderen. Enden på visa blir dermed at man neppe kommer til å ha lært noe nytt om Bannon, fordi det ikke er åpen debatt han driver med. Og til tross for at kritikerne spiller med åpne kort, lærer man ikke noe av dem heller, fordi man ikke lytter.
Mye av målet mitt Ytringsfrihet annotert er ta en bok mange ytringsliberalere likte i 2013 og oppdatere den slik at de forstår bedre hvorfor noen kan være uenig med dem. Gi beskjed hvis du vil forhåndsbestille.
Leder: Det skal svært gode grunner til å nekte noen å delta i den offentlige samtalen. Det finnes ikke slike for å nekte den kontroversielle Steve Bannon adgang til et arrangement i Bergen.