Den verste måten å bli gammel på må være å være klar nok til å føle seg oppdatert på alt det skumle rare nye som skjer, men ikke nok til å faktisk være det, og fylle gapet med stolthet og nag.
Jeg snakker i Horten 24/9. Kom og hils.
Tønsberg lokallag ønsker velkommen til bokkafe med forfatter Bjørn Gregory-Stærk og foredraget 'Jakten på den grønne forbrukerlykken' tirsdag 24. september i det 'Gule huset' i Horten Foredraget er basert på boken med samme tittel (utgitt av Humanist forlag). Forbrukersamfunnet skulle gjøre oss lykkeligere og verden bedre, men i stedet har vi endt opp med å fylle skapene våre med dårlige, billige produkter som skader både naturen, de som lager dem, og oss selv. Dette foredraget handler om å få et sunt forhold til tingene våre igjen gjennom å tenke som antiforbrukere: Kjøpe holdbare, reparerbare, etiske og brukte ting som er gode for verden og gir oss glede. Adresse: 'Det gule huset', Storgaten 37, Horten.
“De gamle styringspartiene sliter med å inkorporere nye sakskomplekser som mobiliserer mange velgere, som klima og innvandring. Uenigheten innad i partiet er så stor at partiet ender med å mene lite eller ingenting - det er rett og slett umulig å sette interessene til oljearbeideren først og samtidig raskest mulig fase ut olje som energikilde.”
Advarslene mot polariseringen i samfunnet er sterkt overdrevet. Det er først og fremst de store partiene som sliter med å håndtere nye saker.
Da jeg la ut på sykkelen i tordenværet i morges hadde jeg ikke forventet at dette faktisk er den beste måten å komme seg rundt i Oslo i dag.
Ble (ikke overraskende) ikke kjøpt inn av Kulturrådet denne gangen. Som egentlig bare betyr at hvis du vil lese Ytringsfrihet annotert, må du kjøpe den selv fra en bokhandler.
En rar feil i ytringsdebatter som er umulig å ikke legge merke til når du blir oppmerksom på den: Folk som utvider ordet ytringsfrihet til å gjelde sosiale ting (muligheten til å bli hørt med vennlighet, tatt på alvor, løftet frem), men begrunner det med argumenter som bare fungerer for juridisk ytringsfrihet.
Lars Kolbeinstveit gjør feilen her når han sier han primært bygger ytringsliberalismen sin seg på den liberale ideen om ytringsfriheten som grunnleggende individuell rettighet: https://www.minervanett.no/bjorn-staerk-boker-ytringsfrihet/staerk-var-sterkere-for/194106
Frank Rossavik gjør feilen i den nye boka si når han sier at ytringsliberale er mest opptatt av negativ frihet (fravær av hindring), mens positiv frihet (hjelp til utfoldelse) er noe venstresiden driver med.
Men dette stemmer dårlig med resten av tekstene deres, og enda mindre med de store ytringsdebattene ellers, som dreier seg mest om sosiale spørsmål disse prinsippene ikke gir svar på: Hvem/hva skal løftes frem og prioriteres? Hvilke normer har vi som samfunn? Altså, det er 100% i tråd med ytringsfriheten som negativ frihet og grunnleggende individuell rettighet å si: “Du skal ha lov til å si det der men det er en idiotisk mening som vi andre ikke bør bruke tid på og du er et avskyelig menneske som jeg ikke vil omgås.”
Det finnes gode ytringsliberale grunner for å aktivt løfte frem stemmer du selv mener står for noe farlig eller dumt. Men ytringsfriheten som negativ frihet og individuell rettighet er ikke en av dem. Det som gjør denne sammenblandingen ekstra meningsløs er at de dermed går glipp av det sterkeste argumentet for en slik sosial “ytringsfrihet”, som ikke bygger på disse prinsippene: At det i praksis gjør oss alle smartere å møte motstridende meninger.
Lars Kolbeinstveit likte den originale Ytringsfrihet bedre enn Ytringsfrihet annotert, og skriver “Hvorfor skulle det være nødvendig å korrigere en så god bok om ytringsfrihet?” Helt fair. Og det fine med den annoterte utgaven er jo at du får begge bøkene samtidig, og dermed kan vurdere selv hvilken du liker best.
En ting jeg jeg skulle ønske han hadde fulgt opp mer er skillet jeg prøver å trekke opp mellom det juridiske og det sosiale. Han skriver: “Det som likevel er mer urovekkende er at Stærk, og andre som deler hans bekymring for samfunnsutviklingen, kritiserer selve ytringsfriheten. Istedenfor å kjempe for sin sak med ytringsfriheten som grunnlag blir selve ytringsfriheten kritisert.”
Men en av hovedpåstandene mine i den nye utgaven er jo at ordet ytringsfrihet bør reserveres det juridiske, mens vi bør bruke andre ord - og uansett litt andre ideer - for å snakke om det sosiale. For eksempel ytringsvennlighet, ytringsrom, ytringsklima. Slik jeg ser det kritiserer jeg ikke ytringsfriheten i det hele tatt. Jeg tar ikke til orde for å sensurere eller bøtelegge noen. Jeg er mest opptatt av hva som er sosialt akseptabelt, og hva vi alle velger å gi tid og oppmerksomhet til.
Og der vet jeg jo at det ikke finnes, og aldri kommer til å finnes, noen enighet. Men det bør være mulig å bli enige om at et sosialt perspektiv er verdifullt, altså at grensetrekking er et legitimt tema, selv om man er uenig om hvor den bør trekkes.
Kolbeinstveit mener også jeg er uklar om nøyaktig hvilke farlige ytringer jeg snakker om. Og det stemmer nok, jeg trekker ikke en presis grense her. Litt fordi jeg ikke er sikker selv. Jeg bruker heller eksempler - som HRS og Resett - som klart går over grensen. Jeg tror det er verdifullt å bli enige om de “enkle” tilfellene før vi tar stilling til de vanskelige.
Når det gjelder den gradvis overgangen mot ekstremisme jeg påpeker på høyresiden, trenger han ikke lete så langt etter eksempler. Han kan begynne med Minerva-journalisten som hoppet til Resett.
Bjørn Stærks oppgjør med egne tidligere standpunkter er for strengt.
Thunbergs seiltur over Atlanterhavet er den ene vakre, håpefulle hendelsen som skjer nå, og vi trenger dette ekstra mye fordi så mye av det andre vi står oppi er så mørkt, absurd og smålig.
I går fløy den største vepsen jeg har sett inn i hytta vår. Fant ut at det må ha vært en geithams, som kom tilbake til Norge i 2007 og har spredd seg siden. Heldigvis er den mindre aggressiv enn vanlige veps. #klimanytt
Torsdag 30/8 kl 19 er jeg med på Grønn PechaKucha på Vitenparken i Ås. Tema: Grønn moral eller grønn politikk? Ja takk!
PechaKucha er en enkel presentasjonsform utviklet av Astrid Klein og Mark Dytham. Den aller første PechaKucha Night ble holdt i Tokyo i 2003, og i dag finnes det PechaKucha-kvelder i over 1000 byer over hele verden. Vi på Vitenparken har holdt på med PechaKucha i over fem år – gå ikke glipp a...
Neste søndag skal jeg snakke om ytringsfrihet på Akershus kunstsenter i Lillestrøm. Påmelding, men gratis. Lover lav floskler-per-bruk-av-ordet-ytringsfrihet-ratio. (Lover derimot ikke at jeg ser ut som på dette syv år gamle bildet.) Eller les Ytringsfrihet annotert.
Hva skal vi tenke om scenenekt, polarisering og ekstremisme på internett? I forbindelse med utstillingen My Dream – Our Common Future? inviterer vi til et spennende og særdeles aktuelt foredrag ved blogger, forfatter og samfunnsdebattant Bjørn Stærk. Under tittelen «Ytringsliberalismens skylapper» vil Stærk snakke om ytringsfrihetens baksider, konsekvenser av det frie ord og hvorvidt «platforming» og inkludering av mer ekstreme ytringer er positivt eller negativt i offentligheten. Foredraget er gratis og åpent for alle interesserte. Reserver din stol på epost til: koordinator@akershuskunstsenter.no, eller drop in. Begrenset antall plasser – førstemann til mølla! Arrangementet er del av utstillingen My Dream – Our Common Future? som vises i Akershus Kunstsenter i perioden 17.08–22.09. Programmet er utviklet av Akershus Kunstsenter og Skedsmo kommune.
Forhåndsstemte på Mdg. En av grunnene: I de nitten årene jeg har bodd i Oslo har det aldri skjedd så mye for å gjøre gatene mer menneskelige som siden 2015.
Mdgs Oslo har blitt en by som både henter de beste ideene fra andre storbyer, og selv går foran og inspirerer, som med klimamålene.
Begynte å lese Frank Rossaviks nye bok Best å holde kjeft? Han mener omtalen i BT overdriver hvor mye han har flyttet seg. Uansett er det så langt en fin bok, ærlig og subjektivt om det å stå midt oppi ytringsdebatter.
Én innvending jeg har er at han plasser alle ytringsdebattene under kategorien “ytringsfrihet”, selv om de fleste av dem handler mer om sosiale grenser enn om den juridiske ytringsfriheten. Det gjør i og for seg nesten alle andre også, men jeg savner presise ord i denne debatten.
Ellers godt fortalt om karikaturstriden fra en som stod midt i den. Men jeg savner forståelsen av at å forsvare ytringsfriheten bare var én side av konflikten, og i ettertid kanskje den minst viktige. Mindre viktige enn hvordan islamister og islamhatere brukte konflikten til å oppnå ting som hadde lite med skandinavisk ytringsfrihet å gjøre. Her er det jeg skrev om det i Ytringsfrihet annotert.
Jeg liker Iversens ideal om et kraftig liberalt sentrum som står for ytringsfrihet og demokrati, men drømmen undergraves jo noe når
Det vi trenger nå er en kraftfull tverrpolitisk samling i det liberale sentrum. For ytringsfrihet. For rasjonalitet. For universelle verdier. For at mennesker skal få lov til å utvikle seg og bli noe annet enn sitt opphav.
Vi søker fortsatt dyktige utviklere i Oslo-regionen som vil jobbe i Vivende As. Det du kan vente deg:
Vi gjør en del spennende ting nå for å skalere opp modellen samtidig som den beholder alt det beste ved å være små og ansatteide. Det blir gøy. Bli med.
Frank Rossavik har visst også flyttet på seg i ytringsfrihetsspørsmålet.
Vet ikke om vi har landet på samme sted, men det er vel enda et tegn på at de ytringsliberale flosklene vi har sett det siste året (NMD, scenenekt osv) ikke er holdbare. De kan brukes kynisk eller nyanseres. Men å tro på dem oppriktig? Vanskelig.
BOK: Frank Rossavik undervurderte dumheten og hatet, og tenker nytt om ytringsfrihetens grenser.
Jeg pratet litt med Dagen om hvorfor jeg som ateist synes det er greit å snakke om synd. Det ble også en veldig fin samtale med biskop Stein Reinertsen etterpå, som jeg ikke har funnet video av ennå, men legger ut hvis jeg finner.
Ateist og forfattar Bjørn Stærk tror ikke at Jesus var Guds sønn eller at han skal komme tilbake. Men likevel har Jesus betydning for ham. Biskop Stein Reine...
Jeg skal til Kirkeskipet i Arendal i dag 15:30 for å snakke med biskop Stein Reinertsen om hvorfor jeg synes kristne ideer er viktige også for oss ateister. De som ikke er der kan i stedet lese Å sette verden i brann.
Bjørn Stærk gav i 2016 ut boken «Å sette verden i brann – en ateist skriver om Jesus». I boken forteller han om Jesus som en radikal som ønsket revolusjon og lurer på hvem Jesus hadde vært hvis han hadde levd i dag? Hvor godt kjenner vi egentlig fortellingene om Jesus, og kan også ateister og andre ikke-troende lære noe av de verdiene som er bærende for kristne mennesker gjennom tusener av år? Biskop Stein Reinertsen stiller spørsmålstegn ved hvilke autoritet en ateist har for å snakke om Jesus. Er det bare et forsøk på å provosere, eller kan kristne også lære litt av et «annerledes-perspektiv» på sin egen historiefortelling.
Jeg har skrevet om hvorfor klimakrisen trenger samfunnsvitere. Pluss et videointervju fra taket på Tveita.
Da FNs klimapanel i oktober lanserte rapporten om hva det vil kreve å holde oss til under 1,5 grader oppvarming, var det ett spørsmål journalister over hele verden stilte klimaforskerne, gang på gang: Hva tror dere? Kan vi få til dette? Er det mulig å omstille verden fort nok til å gjennomfø...
Den egentlige lærdommen etter 22 juli, som jeg og mange andre ikke skjønte den gangen, og mange ikke har skjønt ennå, er at den moderate høyresiden må vende ryggen til islamhaterne.
Haha der kjøpte jeg nesten fra tripp trapp-mafiaen, som har støvsugd markedet på Finn i Oslo, presser opp prisene på slitte stoler, og nå gjemmer seg bak flere profiler. Det er altså et ektepar på Brynseng.
Det ryktes i mammamiljøet at noen har kjøpt opp nesten alle tripp trapp-stolene i Oslo på Finn og lagt dem ut for salg selv til langt høyere pris. Det ville vært morsomt hvis vi ikke hadde trengt en selv snart. Ok, litt morsomt likevel.
For noen år siden sa Veldig Seriøse Folk at hvis vi gjør lite med klimakrisen, får vi så mye økonomisk vekst at det er mer enn nok til å betale for ødeleggelsene. Så nå lurer jeg bare på: Står pengene på konto et sted og hvor sender man regninga?
Vi kan hele tiden endre oss, men bare litt. Og så litt til. I sum kan det bli en god del.
Har du lyst til at klærne dine varer lenger? Her er noen tips (på engelsk).
Antirasistisk senter har intervjuet meg om Ytringsfrihet annotert og hva jeg har skiftet mening om fra førsteutgaven.
“Den tredje viktige svakheten er at jeg ville snakke minst mulig om rollen normer spiller i offentligheten. Vi må jo ikke moralisere. Møt ekstremistene med fakta, ikke følelser. Det jeg har sett klarere siden er at alle samfunn og alle sosiale miljøer har normer. Spørsmålet er hvilke normer vi vil ha. Og det har gått opp for meg at for eksempel islamhat ikke er en faktapåstand, det er en verdipåstand. Å si at muslimer ikke hører hjemme i Europa er ikke en faktafeil, det er en moralsk feil, og må møtes med normer.”
Forfatter og samfunnsdebattant Bjørn Stærk skrev bok om yttringsfrihet. Så ombestemte han seg.