Klima eller miljø? Eller begge deler? Erik Tunstad i samtale med Bjørn Stærk om hva som kan gjøres for å løse sakene. Haakon Gunleiksrud var ordstyrer
Avisa jeg skriver mest for kryper i gjørma med annonsørinnholdstrategien sin. I en annen jeg har skrevet en del for ligger skribentene i krig med ledelsen. To av mange grunner til at jeg er glad for at jeg ikke er avhengig av en fast kultur/mediejobb. Men hvis jeg ønsket en sånn jobb, ville jeg tenkt mye nå på hvem som eier arbeidsplassen.
Er det mulig å lage et medie som eies av de ansatte? IT-selskapet jeg jobber i får det til fordi kapitalbehovene ikke er så voldsomme. Kanskje umulig for papiraviser og vanskelig på nett?
Uansett tror jeg eierskap er nøkkelen. At en bestemt type eksterne eiere fører med seg en profesjonalisert næringslivsmåte å styre på som kolliderer med integriteten til journalister og skribenter.
Etter en våt sykkeltur tenkte jeg: Noen må jo ha laget bukser som takler regn bedre enn en vanlig bukse men ser bedre ut enn en regnbukse, slik at jeg kan gå rett inn i et møte uten å skifte. Og det er det: Houdini.
Testet dem i dag. De er ikke vanntette, bare tørker fort. Så de ble gjennomvåte på den regntunge timelange turen hjem. Etter ti minutter på butikken var de bare fuktige. Etter en time hjemme helt tørre. Suksess.
Bonuspoeng for tilsynelatende etisk produksjon.
Light, stretchy and quick drying chinos in recycled and recyclable polyester. Timeless look in technical fabric.
I høst forsvant to damer i Østmarka. En i juli og en i september. Begge ble funnet døde, den første ved Lutvann, den andre ved H...
Premisset for at det Knut Olav Åmås skriver her skal være riktig er at islamhat er et mikrofenomen i Norge. Jeg tror han har rett om at det å gi mye oppmerksomhet til ubetydelige ekstremister kan være til hjelp for dem.
Men islamhat er ikke et mikrofenomen. SIAN er små, men står ikke langt borte fra den formen for islamhat HRS får offentlig støtte for. Og så finner du gradvis mer moderate utgaver av de samme ideene inn mot sentrum.
Det viktige da blir at samfunnet markerer klart det regjeringen ikke får til: At islamhat er uakseptabelt i Norge. Og det kan man for eksempel gjøre med en motdemonstrasjon.
KOMMENTAR: Kampen mot de ekstreme styrker lett det den vil bekjempe.
Og her er del to av besøket mitt hos Radio Røyst, om klimapolitikk, eierskap, konservatisme, kapitalisme, sosialisme, anarkisme osv. Masse gøy med andre ord.
Den andre samtalen Tarjei hadde med Bjørn Stærk, om boken 'Jakten på den grønne lykken', er på plass. Det starter med en samtale om høyresidens klimapolitikk, men Tarjei er ikke helt fornøyd og retter
Radio Røyst #37: Ytringsfrihet med Bjørn Stærk
Gøy å jobbe i et IT-selskap som ikke kan kjøpes opp. Steinar Koffeld forklarer hvorfor. Vi har plass til flere, så send meg en melding.
I konsulentbransjen er fusjoner og oppkjøp nesten like vanlig som syltetøy på brødskiva. Likevel kan jeg love at Vivende aldri vil bli kjøpt opp.
Hadde en fin og lang samtale med Tarjei Ellingsen Røsvoll i Radio Røyst da jeg var i Bergen. Første del er ute, om mitt forhold til ytringsfrihet og Ytringsfrihet, og Tarjeis forhold til 4chan.
Forfatter Bjørn Stærk er innom for en prat om hans reviderte utgave av boken Ytringsfrihet fra 2013. Han har tatt et oppgjør med sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme, og vi diskuterer hvorfor.
Fikk denne på epost i morges:
“Takk for morsomt og interessant debattinnlegg du hadde i Aftenposten i dag. Personlig har jeg vært kronisk urolig og engstelig i mange år fordi “fornuftige” og veltalende politikere åpenbart nekter å forholde seg til virkeligheten, men velger å neglisjere en akselererende økokatastrofe. Først nå når det sannsynligvis er for sent blir de tvunget til å se sannheten i øynene og justere sitt ståsted.
Paradoksalt nok føler jeg at akkurat det samme skjer når det gjelder innvandring. I flere tiår har de ekstreme ropt ulv og blitt neglisjert, og gang på gang har de pragmatiske moderate forsikret oss om at alt er bra. At vi skal få et flerkulturelt og hyggelig samfunn. At vi trenger innvandring (også fra ikke-vestlige land) for å dekke behovet for arbeidskraft. Men sannheten er jo at konsekvensene av innvandring på en rekke forskjellige områder er mange ganger verre enn de mest ekstreme kunne forestille seg på åttitallet. Det er flerkulturelt fiendskap, det er økonomisk katastrofe og det er dessverre ganske mye vold og kriminalitet. (Dette er jo dokumentert og sant, akkurat som miljøskadene har vært godt dokumentert i flere tiår). Men likevel vil vi ikke ta det innover oss fordi det ikke stemmer med vår idé om Utopia. Et samfunn der alle er velstående, friske og glade og lever i den ytterste harmoni. Etter hvert som innvandrerregnskapet undergraver vår egen økonomi, vårt demokrati og vår kultur er jeg redd de neste generasjonene vil få et svært komplisert forhold til sine nye landsmenn. Kanskje bevæpnede livbåter blir allemannseie?”
Mitt svar:
“Jeg tenker også at innvandring har noe til felles med klimaendringer: Begge er radikale krefter som kan endre på mye, på godt og ondt. I begge tilfellene er det ikke “temperaturen” man ender opp med som er problemet, men hvor fort man beveger seg dit. Raske radikale endringer er ofte skadelig.
Forskjellen er at klimaendringene er et langt større problem, og at naturen overhodet ikke bryr seg om hva vi mennesker måtte mene og tenke. Effektene av innvandring kan påvirkes av hvordan vi forholder oss til det. Velger vi å møte den med innadvendt og aggressiv nasjonalisme? Ja, da gjør vi antagelig også problemene større. Den radikale innvandringsmotstanden er et trist skue. Ikke bare for hva den gjør eller ønsker å gjøre mot innvandrere, men hva den gjør med oss. Det er som om en kultur dør litt når den omfavner slike ideer. Den stenger seg inne. Sunne kulturer må være åpne og ha blikket vendt utover.
Jeg tror at nøkkelen i begge sakene her er å ikke bare se på problemene, men også spørre hvilken retning løsningen kommer fram. Hva slags ideer er det som kan løse klimakrisen? For meg er det åpenbart at det er grønne ideer. (Skrev litt om det i boka Jakten på den grønne lykken). Og disse ideene handler nettopp om å se utover og oppover, og ta ansvaret for naturen og menneskene rundt oss. En slik løsning gjør det umulig å tenke nasjonalistisk, umulig å besvare klimakrisen med høye bevoktete grensemurer. I stedet må vi innse at denne formen for nasjonalisme er en farlig fantasi som ikke stemmer overens med virkeligheten. Å bevare “Norge” ved å stenge utlendinger ute er å misforstå hvem vi er og hvor vi hører hjemme i verden.”
Jeg likte det bedre den gangen aktivistene overdrev litt, og så kom klimaforskerne og beroliget oss.
Skriver om klimafrykt og de bevæpnede livbåters politikk.
Jeg likte det bedre den gangen aktivistene overdrev litt, og så kom klimaforskerne og beroliget oss.
Joda. Skriver om noe lignende i en sak som kommer snart. Men dette er en rar vinkel å se det fra. Som om man kan bruke frykten for flyktninger til å gjøre innvandringsmotstandere til klimaaktivister. To problemer med det:
Det blir flere klimaflyktninger uansett, fordi vi allerede har låst oss fast til 1.5-2C oppvarming. Det eneste vi kan gjøre er å unngå at det blir enda flere.
Det innvandringsrestriktive svaret på klimaflyktinger er selvfølgelig bare å stenge dem ute alle sammen, uansett hvor mange de er. Altså de bevæpnede livbåters politikk. Beskytte oss og vårt mot de andre. Du verver ikke innvandringsmotstandere til klimasaken på deres egne premisser, du må utfordre premisset med verdier som ser utover i stedet for innover.
Derimot kan vel dette argumentet fungere på det politiske sentrum, hvor man har et mer pragmatisk forhold til både innvandring og klima.
Når kloden blir varmere, tvinges folk på flukt.